Rettsvesen og rettspleie

Men, det forbudte clandestine ”Okkupasjonsberedskap” bestemmer spillereglene

Pengene i Sveits (bl.a. Viking Schiffsfinanz AG) skal graves opp, uansett hva regjeringsadvokaten, justisministeren og deres bakmenn måtte ønske. Nåvel.

Jeg har verken fått tid eller anledning til å forsvare meg. I stedet må jeg sitte og se at disse to kriminelle menneskene, hvorav den ene – Ina Strømstad – var ansatt for å beskytte meg mot slike som Aabø-Evensen, voldtar meg og min familie. Ingen stopper dem.

I dag ser jeg jo det hele i et annet lys, hvor det blir mer og mer klart at Aabø-Evensen nok hadde en avtale bak ryggen på ekteparet om at saken skulle løses med ett eller annet beløp, og så skjærer det hele seg som følge av at Aabø-Evensen ikke har kontroll over Einar, og hva han vil. Mange ganger da Aabø-Evensen hentet meg på Hasle for å dra til Riis, spurte han meg i bilen, opp igjen og opp igjen: Hva tror du Einar vil gjøre? Vil han anke eller ikke? Han var altså helt ifra seg, som om han hadde inngått en avtale bakenfor, som han bare måtte holde, ellers ville det gå ut over ham selv.

I over 9 år hjalp jeg Riis-familien i deres kamp mot staten og Okkupasjonsberedskap. Allerede så tidlig som i 1978 spurte regjeringsadvokaten om ikke kst. Lagdommer Nils B. Hohle kunne tenke seg å hjelpe til å knuse Riis’ rettssaker mot staten.

ANMELDELSE

og krav om tvungen psykiatrisk vurdering

Kort historikk
Som mange av dere allerede vet så har jeg i en årrekke arbeidet sammen med Einar og Amelia Riis i kampen mot dette paramilitære nettverket som skjuler seg bak den norske stat.

Da Einar ba om å få møte meg for snart 11 år siden, hadde han allerede kjempet i nær 25 år mot nettverket. Alt var tapt, penger, firma, ekteskap, venner, alt. Han nevnte tidlig navnet på hovedmotstanderen i dette skjulte nettverket; Jens Christian Hauge, edderkoppen fremfor noen.

I dag satte Telenor igang med kommunikasjonskontroll mot meg. Det vil si at de har lagt inn kommunikasjonsstopp for alle samtaler (faks og telefon) fra mitt nummer inn til Oslo. Planen ser ut for å være utpønsket for å hindre at jeg skal få forsvart meg mot den rekke av vanvittige anklager som er reist mot meg i Norge, og som skal - uten min medvirkning - avgjøres i Oslo tingrett den 11. desember 2007.

Jeg kommer til å benytte meg av historier fra egne opplevelser, men jeg tar gjerne imot lesernes historier også.

Før jeg beveger meg inn på første dommer, skal jeg si litt mer generelt om dommerhandlinger og reaksjoner på disse.

Dommerne i de sakene jeg skal beskrive har gjort sitt ytterste for å hindra at jeg skal få en rettferdig rettergang. Når en dommer mot bedre viten – dvs; bevisst – søker å hindre at en part skal få en rettferdig rettergang, noe jeg opplever daglig, er dette en straffbar handling, jf straffeloven §110.