• Gudfjelløya i Røyrvik kommune Foto: Lundquist

Senterpartiet og Vedum – Bondens venn?

Time to read
4 minutes
Read so far

Senterpartiet og Vedum – Bondens venn?

Mon, 23/08/2021 - 23:04
Posted in:
0 comments

Kan den gjengse Senterpartivelger virkelig stole på Trygve Magnus Slagsvold Vedum og hans parti? Jeg skal forsøke å gi deg et tilstrekkelig grunnlag slik at du selv kan svare på dette.

Litt historikk
I mange år var jeg engasjert i arbeidet med å gjenvinne, sikre og beskytte bøndene Arild og Terje Lundquists driftsgrunnlag på Gudfjellet, i fjellkommunen Røyrvik. Kampen var i første omgang fokusert på å få ført tilbake den over 2000 dekar store eiendommen som Lundquists besteforeldre i sin tid kjøpte og som deres hjemmelsmenn (selgerne, de såkalte fastlandsboerne) deretter i det skjulte – og i et samarbeid med sorenskriveren i Namsos – delte opp og førte tilbake til seg selv. Den dypere årsak til denne urett som ble begått mot Lundquist, og med bistand fra Sorenskriveren, er nok at familien Lundquist er skogfinner. Skogfinner og andre etniske grupper fra de nordøstlige deler av Skandinavia, hadde fra tiden rundt frigjøringen fra Sverige ingen rettigheter i Norge, og et massivt statlig tyveri av deres eiendommer ble iverksatt i den perioden.

Videre arbeidet vi med å stanse/reversere salget av skogene i Nord-Trøndelag fra Norske Skog ASA til finansakrobatene Anne Ulvig/Anders Kiær, prestesønnen Ola Mæle og Øystein Stray Spetalen, dette for å sikre interessene til aksjonærene i Norske Skog, samt for å sikre Lundquist tilleggsjord.

Finanskobbelet lovet de involverte kommuner gull og grønne skoger. Mer skal det ikke til for å korrumpere kommunepolitikere og kommuneledelsen. Kommunene lot seg blende. Menigmann har intet å stille opp med når en slik gjeng drar diamantkortet. Vi protesterte altså til ingen nytte.

Ulvig/Kiær startet straks å skamklippe store skogområder så flisene føk. Dette beveget til og med naturverne inn i ryggmargen. Habitat for dyrelivet ble fjernet over en lav sko, men kommunen lot seg fremdeles ikke bevege. Ikke så rart, kanskje, idet ordføreren Knut Berger – som ga konsesjon, og som i 20 år hadde forvaltet skogene for Norske Skog – allerede var blitt ansatt hos Ulvig/Kiær og deretter hos Mæle for å fortsette å forvalte ”sine” eiendommer.

Utad så det ut for at det bare var Ulvig/Kiær som hadde kjøpt skogene i Nord-Trøndelag. Men det var bare et spill for å unngå problemer med konsesjon. Ulvig/Kiærs medsammensvorne, Ola Mæle, var nemlig med fra starten, men i og med at han var en konsesjonsrisiko, noe han var smertelig klar over, måtte hans deltakelse ikke bli kjent før etter at konsesjon var gitt. Etter å ha korrumpert kommunen og misbrukt domstolene til å godkjenne en straffbar prisfiksingsavtale, ble til slutt halvparten av skogområdene fra salget overdratt til Mæle og Spetalen. Forholdet ble anmeldt til Økokrim, også dette selvsagt til ingen nytte. Mæle/Spetalen betalte 88 millioner kroner for kuppet. Dette kan du lese mer om i artikkelen: ”Lokalt selvstyre eller godseiervelde (241011).

I dag – snart 20 år senere – er skogeiendommene slaktet og 82% av eiendommene er nå solgt, til Tyskland, med en vanvittig gevinst, som Mæle også slapp å betale skatt på. I følge Finansavisen av 1. august 2021, fikk Mæle en gevinst på hele 500 millioner fra skogsalget, hvorav 260 millioner kunne stappes rett i lomma etter å ha solgt en bit av Norge til tyskerne. Flotte greier. Vi fikk rett. Det hele var et straffbart kjøp-slakt-profittopplegg, og akrobatene skulle selvsagt aldri ha fått konsesjon, men tvert imot blitt straffeforfulgt. Nå sitter de korrumperte kommunepolitikerne og vrir seg, og lurer på hvordan de skal lyve seg bort fra saken. Det går stort sett greit, for de fleste glemmer veldig fort, spesielt når det ikke gjelder dem selv. Aksjonærene i Norske Skog ASA burde også ha en flau smak i munnen av å måtte spise et slikt vanvittig tap, vel vitende at kjøperne kjøpte skogene i Nord-Trøndelag bare for å snu seg rundt, slakte, selge og profittere. Hvor mange arbeidere i Norske Skog og tilknyttede bedrifter som har tapt sine arbeidsplasser som følge av denne svindelen til Ulvig/Kiær og Mæle, er ikke godt å si, men få er det nok neppe.

Uansett. Da Lundquist som en nødløsning krevde å få ekspropriert eiendommene på Gudfjellet som tilleggsjord, for å sikre driftsgrunnlaget, argumenterte staten med at fastlandsboernes ressursgrunnlag ville bli ruinert dersom de skulle bli fratatt sine teiger på Gudfjellet. Når selgernes rettsetterkommere etter hvert innså at deres svindel var blitt avslørt på Gudfjellet, snudde de seg rundt og ba den lokale skogeierforeningen om bistand til å få solgt alle teigene på Gudfjellet til staten, som frivillig vern. Staten lot seg rive med av ideen, og glemt var alle argumenter om at fastlandsboerne ville miste ressursgrunnlaget. Slik har staten frarøvet Lundquist deres eiendeler og rettssikkerhet siden denne familien kom til Gudfjellet – på 1880-tallet.

Stortingsvalget 2013
I forkant av Stortingsvalget i 2013 kontaktet vi Senterpartiets landbruksminister under Stoltenbergs andre regjering, Trygve Magne Slagsvold Vedum. Han lovet å se på saken og all urett som var begått (også av staten), men som alt annet av lovnader som kommer fra denne gjengen, så holdt han ikke det han hadde lovet. Vi kunne dermed slå fast at Vedum var en ekte politiker, en som lover og lyver.

Les; artikkelen ”Lokalt selvstyre eller godseiervelde (241011); pamfletten ”Salget av skogene i Nord-Trøndelag og norsk landbrukspolitikk” (200813) som bl.a. bekrefter at Senterpartiet og Vedum ikke engang følger sin egen fastsatte jordbrukspolitikk; artikkelen ”Norske Skogs salg til Ulvig/Kiær/Mæle skal gjennomgås av landbruksministeren” (270813); samt mitt brev til landbruksminister Vedum av 9. september 2013 hvor all urett som Lundquist har måtte tåle fra statens og regjeringens side er redegjort for.

Hva så med Senterpartiet og Vedum?
Etter å ha lest artiklene jeg har linket til, burde du ha tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til om Senterpartiet og Vedum er bondens venn eller fiende.

Én ting er klart. I gamle dager kunne man sette likhetstegn mellom Senterpartiet og bonden. Det kan man ikke gjøre i dag. Senterpartiet er blitt et populistisk parti, som igjen søker regjeringsplass ved å kollaborere med rødegardistene i Arbeiderpartiet. Senterpartiet er blitt Arbeiderpartiets honningkrukke.

Stemmer du Senterpartiet, så stemmer du mot bondens interesser og for en sosialdemokratisk stat som oppmuntrer folk til å bli late, som kort sagt suger penger fra virksomme individer for å plassere midlene hos de late, og som aksepterer at storkapitalen/finansakrobater får nær sagt fri og gratis tilgang til arealer/eiendommer, som deretter kan selges med stor fortjeneste til utlandet, og hvor all profitt går rett i lomma til finansakrobatene uten at de betaler ett øre.

Dette er det Senterpartiet du ikke bør stemme på, med mindre du er tilhenger av å la finansakrobatene selge landet bit for bit, hvor fortjenesten går rett i lomma til disse parasittene.

 

Herman J Berge, i eksil

Internal banner image(s)
Slideshow image