Rettsvesen og rettspleie

I følge Domstoladministrasjonen (DA) er Rana tingrett i dag besatt med to dommere og to fullmektiger; Sorenskriver Fredrik Meyer, tingrettsdommer Rolf Fridtjof Selfors, dommerfullmektig Tom Bertil Eriksen og dommerfullmektig Martin Bråteng.

Rana tingrett behandler bl.a. alle klager over Statens Innkrevingssentrals avgjørelser, det vil altså si at denne tingretten behandler alle klager over utlegg hvor staten eller det offentlige for øvrig er din motpart.

Det er forbudt ved lov å utstede usann autorisasjon, eller på godt norsk; falsk autorisasjon. Forholdet reguleres bl.a. av straffeloven § 120, som lyder:

The independence of judges, or perhaps rather, an independent tribunal is not an end in itself, but only a part of the one objective above all; the concept of a fair trial. Without an independent judge/court, one is at best left with a worrying uncertainty whether the parties in a legal dispute have been offered a fair trial or not. The common man’s confidence in a court as well as the court’s legitimacy externally, depends entirely on its independence.

I forbindelse med mine artikler på RettsNorge har jeg fått enkelte henvendelser, hvor noen av leserne har henvendt seg til meg med sine saker og bedt om råd. Felles for alle sakene er at jeg har anbefalt dem om å kontakte Domstoladministrasjonen (DA) med begjæring om innsyn i den gitte dommers embetsed og dommerforsikring.

Vedkommende som det her er snakk om fikk sin sak pådømt av en dommerfullmektig. I og med at dommerfullmektigen er Sorenskriverens protegé, var det viktig å få avklart sorenskriverens legitimitet.

I dag kom DA tilbake med følgende svar:

Lovdata
Postboks 2016 Vika
0125 Oslo

---

Anne Ellen Fossum og Mary-Ann Hedlund er begge dommere i Borgarting lagmannsrett, og har virket i denne rett i henholdsvis 12 og 21 år.

Det har blitt avdekket at ingen av dem har avgitt dommerforsikring. De har heller ikke avgitt embetsed. Fossum og Hedlund oppfyller derved ikke vilkårene for å kunne ta sete som dommere, jf dl § 60 og grl § 21.

Som jeg har vist til i tidligere artikler, bl.a. her, står Norge, og spesielt Jens Stoltenberg, overfor et, for å si det mildt; meget uheldig problem som han og hans fordums oligarker selv har skapt. Saken er nemlig den at godt over halvparten av Norges ”dommere” formelt, og derved reelt sett, ikke er dommere. Konsekvensen er at de avgjørelser disse dommerne har avsagt vil være ugyldige; nulliteter. Jeg skal begynne i den andre enden.

Jeg skal nå forsøke å gi dere litt mer innsikt i hva enkelte dommere blir benyttet til i de norske domstoler, og derigjennom indikere alvoret i den kriminelle virksomheten disse deltar i. Artikkelen vil forhåpentligvis kunne være til nytte for dere som har problemer med disse ”dommerne”, og i sin tur bidra til den nødvendige systemendring som en dag må komme.

Etter at Einar ble drept 30. mai 2006, synes Olsen-familien (mht Dagny Amelia Olsen og hennes to barn vil jeg benytte denne termen fremover, dette idet det ikke finnes dokumentasjon på at Dagny Amelia Olsen var lovlig gift med Einar samt at det heller ikke finnes dokumentasjon på at Riis er et etternavn i denne saken) å ha utpekt sitt nye overhode; advokaten Ole Kristian Aabø-Evensen. Han har i sin tur overlatt en del av drittarbeidet til den angivelige sønnen til Einar; Patrizio Kenneth Riis.

Most people familiar to these cases know that I was the Riis-familie’s representative before the Court in Strasbourg. This question has nevertheless arose as a Legal500 lawyer, Ole Kristian Aabø-Evensen (under investigation for committing serious crimes), claims to have won at least one, maybe two of these cases, and hence has collected the economical outcome of the ECHR-judgement.

After almost two years of waiting it now seems that the public prosecutor in Oslo (Norway) has awakened as Ole Kristian Aabø-Evensen now officially is under investigation for several serious crimes.