Rettsvesen og rettspleie

Hvilke virkemidler har samfunnet til rådighet når politiet i sin etterforskning manipulerer politirapporter, og holder tilbake eller produserer nye bevis?

Av Herman J Berge

Kanskje man i stedet burde spørre: Finnes det noen nordmenn som i det hele tatt tror at politiet har manipulert eller forfalsket politirapporter for på den måten å få reist straffesak mot en person som ellers aldri skulle vært siktet?

Dørum lurer Riis inn i forlik

Dørum lurer Riis inn i forlik

Til justisminister Odd Einar Dørum
Akersgaten

---

Takk for sist.

Advokat Cato Schjøts skal ha uttalt i ovennevnte program at det ikke finnes noe sted hvor det lyves mer enn i Oslo tingrett. Uttalelsen – dersom vi ser bort fra den berettigete stigmatiseringen av Oslo tingrett – er gammel, og har nok i juridiske kretser for lengst mistet sitt innhold og sin kraft.

Bakgrunn

Forhistorien
Amelia's far, skipsreder Kristoffer Olsen, i Olsen & Ugelstad, døde i 1948. Han etterlot seg kone, tre barn og 50% av Norges fjerde største rederi. Amelia var yngst, og hennes eldre bror, Kristoffer Jr, overtok rederivirksomheten. Testamentet etter Amelia's foreldre uttrykte klart at arven etter dem, 50% av rederiet, skulle deles likt på de tre barna.

I saken om mishandling av en rekke barnehjemsbarn (Morgensol-saken) tilbyr Bergen kommune nå ofrene erstatning, men hevder fortsatt å være uten ansvar fordi sakene påstås foreldet.

I den skammelige Morgensol-saken har Bergen kommune lenge vridd seg som en orm for å finne formalistiske grunner til å komme unna det reelle, moralske ansvar for hva de har gjort mot sine borgere.

"Det er staten som har undertegnet menneskerettighets-konvensjonen, ikke kommunen. Derfor burde et krav av denne typen vært rettet mot staten".

Slik argumenterer Bergen kommunes advokat Karstein Rye mot de to Morgensol-ofrene som saksøker kommunen (BT 08.12.).

Det låter som en juridisk variant av den kjente erkebergenske uavhengighetserklæring: "Eg e'kje fra Norge, eg e' fra Bergen!"