Rettsvesen og rettspleie

Med god hjelp av norske advokater sørget man for at stort sett ingen av Norges kvinnelige rederarvinger fikk særlig mer enn kr 10 millioner i arv. Gutta stakk altså rent faktisk av med mer enn brorparten. Slik endte da også arvesaken som Astrid – gjennom Tore S. Engelschiøn – hadde reist mot sin far, Hilmar Reksten.

Barneloven §80 sier: ”Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje same sum betalt attende frå folketrygda.”

Lovens tekst forteller at vedkommende kan reise kravet direkte mot folketrygden; tilbakesøkingskravet. Lovens tekst sier dog intet om at vedkommende derved ikke kan ha krav på erstatning utover dette lovregulerte kravet.

I SOU (Statens offentliga utredningar) 1994:99 - "Domaren i Sverige inför framtiden", kan vi lese følgende på s.41 (Bind I): "Av särskild vikt är domstolarnas uppgift i en rättsstat att utgöra ett värn för den enskilde medborgaren gentemot maktmissbruk från det allmänna."

En gang for snart 25 år siden var Intrum Justitia AS et helnorsk selskap, etablert og eiet av Tore Nuland og hans familie. Tore Nuland, gründeren bak inkassoselskapet Justitia AS og kredittopplysningsselskapet Soliditet AS, mener at selskapet fremdeles er norsk; at det er hans. På den annen side står svensken Bo Gøranson. Han påstår at han på helt legitimt vis overtok alle Tore Nulands selskaper, en eller annen gang på 80-tallet. Når overtakelsen skal ha skjedd, vet ikke engang Gøranson.

Det er alles plikt å si ifra når man ser at noe er åpenbart galt i samfunnet.

Av dette kan man konkludere at det stilles lavere kvalifikasjonskrav til en dommer enn til en sorenskriver. At den sparkede sorenskriveren måtte gå på grunn av hans håndtering av tre barnesaker, gjør saken ikke mindre aktuell i ”foreningen 2 foreldre” (F2F).

Rent faktisk, skriver advokatforeningens leder i en kronikk i Aftenposten den 19 mai 2005; sønn av tidligere høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, blir 40 % av ankesakene til Borgarting lagmannsrett endret. Statistisk sett vil dette si at dersom lagmannsretten får inn 100 ankesaker, så vil 40 av disse ende med endret utfall i forhold til resultatet i tingretten.

Intrum Justitia AB – Full-year report 2004 - Liabilities

Forslag til ny prosesslov behandles i disse dager i Stortinget. Rettssikkerheten i norske rettssaler lider voldsomt som følge av at de som synes å styre dette landet (samfunnsdebattantene, enten det nå er politikere, journalister eller bedrevitere fra de forskjellige private eller statlige ledersjikt), ikke har forstått årsaken til problemet, og derved ikke ser etter (de riktige) løsninger.

Av Herman J Berge