Adminhjb

Da jeg etablerte Rettsnorge for snart 25 år siden var planen at det skulle være mulig for leserne å kommentere det som publiseres. Dette er et viktig tiltak mht åpenhet og utvikling (viktige spørsmål/meninger må kunne diskuteres, ikke strupes eller tildekkes), samt at man da raskt får avklart eventuelle feil, mangler eller andre utilstrekkeligheter ved en artikkel. Men, en slik åpen løsning gir også folk anledning til å tilsløre faktum med masse feilinformasjon, drittkasting og regelrett mobbing.

I mange år har forbrukerombudet i Norge forsøkt å få de private parkeringsselskapene til å installere betalingsbom (www.forbrukerombudet.no er lagt ned og linken er brutt) ved inn- og utkjørsel til parkeringsområder. Dette vil sikre at bilister betaler for en reel tjenesteytelse. Samtidig vil en slik ordning i høyere grad stimulere selskapene til innbyrdes konkurranse på priser, og sist men ikke minst vil det gjøre kontrollavgifter fullstendig overflødige.

En rar logikk. Analogien til Norge i 1940 skulle være klar. Tyskerne okkuperer Norge og setter inn en puppet-regjering; Quisling-regjeringen. Norske motstandstyrker slåss mot okkupasjonen. 2001, amerikanerne okkuperer Afghanistan og setter inn en puppet-regjering, Karzai-regjeringen. Naturligvis også der blir det motstand mot okkupasjonen, folk og land vil gjerne være selvstendige.

Historisk bakgrunn

Spørsmål om dommeres habilitet er daglig kost i rettsapparatet. Innsigelser mot enkelte dommeres forhold til sakens parter og gjenstander; evne og vilje til å innta en objektiv og nøytral holdning til sakens materielle og prosessuelle sider, fremsettes jevnlig. Slike spørsmål reguleres av domstolslovens (dstl) bestemmelser om ”ugildhet”, jf dstl kapittel 6. Det hender også at dommere, enkeltvis eller kollegialt, tar opp egen habilitet.

Striden om juryordningen fortsetter, senest etter Gulating lagmannsretts tilsidesettelse av juryens frifinnende kjennelse av Thomas Thendrup i den mye omtalte NOKAS-saken. Nyhetsoppslag og media-debatter peker helt korrekt på rettsusikkerheten forbundet med at juryen ikke kommer med en begrunnelse. Men hvorfor evner verken toneangivende jurister eller mediekommentatorer å påpeke det like opplagte fenomen: nemlig at heller ikke lagdommernes tilsidesettelse er begrunnet?

En ny offentlig utredning om kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker er ute på høring (NOU 2006:9). Bakgrunn for oppnevning av utvalg og foreslåtte tiltak må nødvendigvis være at kvaliteten er for dårlig. Men vil opprettelse av en kontrollinstans a la rettsmedisinsk kommisjon, slik det offentlige utvalget anbefaler, nødvendigvis føre til kvalitetsheving, og sikre kvaliteten slik at tillit til rett og forvaltning kan ivaretaes på metodisk etterprøvbart vis?

Av Ole Texmo, frilans kritiker

Jeg viser til min tidligere artikkel, "En statsfeminisme på avveier", som er å finne på nettsiden til tidsskriftet Rettsnorge. Uten å ha lest denne, som forteller om bakgrunnen for hvorfor saken ble sendt til EMK, vil mange av de punkter som taes opp her ikke være forståelige.

Av Ola Arve Solstad

20.01.2006

Bjørnar Ivarsen
Boks 126
2867 Hov

Til Justisminister Knut Storberget
Oslo

Kopi til:
Justiskomiteen
Politikere
Rettsnorge.no
Media m.fl.

Orientering og forspørsel til Justisministeren om en skandale i Alstahaug Tingrett og i Domstoladministrasjonen.

Sakens faktum:
Det har i lang tid vært en lokalt offentlig kjent hemmelighet at tidligere sorenskriver Svein Staurem i Alstahaug Tingrett ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner for å bestyre sitt embete.

For personer som merogmindre frivillig blir kunder/klienter av offentlige tjenester som TI og andre trygdeetater administrerer, kan det være vanskelig nok å komme i kontakt med rette vedkommende ellers i uken, for ikke å nevne det å få adekvat saksbehandling. Lørdag holder man definitivt stengt, men altså ikke direktøren som formodentlig jobber tidlig og sent for å ta bidragsfedrene, ” om vi så skal gjøre dem til sosialklienter ”, jf stort oppslag i Dagsavisen 25.07.96.