Dommerne og habiliteten

Spørsmål om dommeres habilitet er daglig kost i rettsapparatet. Innsigelser mot enkelte dommeres forhold til sakens parter og gjenstander; evne og vilje til å innta en objektiv og nøytral holdning til sakens materielle og prosessuelle sider, fremsettes jevnlig. Slike spørsmål reguleres av domstolslovens (dstl) bestemmelser om ”ugildhet”, jf dstl kapittel 6. Det hender også at dommere, enkeltvis eller kollegialt, tar opp egen habilitet.

Jussen og begrunnelseskravene

Striden om juryordningen fortsetter, senest etter Gulating lagmannsretts tilsidesettelse av juryens frifinnende kjennelse av Thomas Thendrup i den mye omtalte NOKAS-saken. Nyhetsoppslag og media-debatter peker helt korrekt på rettsusikkerheten forbundet med at juryen ikke kommer med en begrunnelse. Men hvorfor evner verken toneangivende jurister eller mediekommentatorer å påpeke det like opplagte fenomen: nemlig at heller ikke lagdommernes tilsidesettelse er begrunnet?

Amelia Riis v Berge - saken avsluttes

Jeg viser til de innslagene som har vært på TV2 nyhetene den senere tid, og ønsker med dette å fortelle at jeg etter en vurdering ensidig avslutter saken og trekker alle krav mot dødsboet etter Einar Riis.

Saken har nå antatt proporsjoner som jeg ikke så følgene av, og jeg skal ærlig innrømme at følelsene nok har tatt av med meg også, da jeg ble anklaget for ikke å være hederlig, og ryddig.