Regjeringsadvokaten - lykkerus og evig fest
Påtalemyndigheten og domstolene ødelegger – regjeringsadvokaten rydder opp
- Read more about Regjeringsadvokaten - lykkerus og evig fest
- Log in to post comments
Påtalemyndigheten og domstolene ødelegger – regjeringsadvokaten rydder opp
Saken mot Eirik Jensen avsluttet i Borgarting lagmannsrett
Tilbake til Bertelsen-dommen. Ved nærmere lesing i avisene skulle det derimot vise seg at det ikke var avsagt noen dom. Det hele var bare tull. Det som hadde skjedd var at tingrettsdommeren som sto bak dette stuntet, Torkjel Nesheim, hadde sendt en e-post til kommandør og regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs og lovet ham et resultat.
Leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp), har stilt følgende spørsmål til justis- og beredskapsminister Grete Faremo:
Spørsmål
Per Sandberg (FrP): Kan statsråden fremvise oversikt over hvor mange dommere i virke ved norske domstoler som ikke har avgitt dommerforsikring eller dommered og er statsråden komfortabel med at det avsies en rekke dommer som ikke er gyldige fordi dommeren ikke har avgitt slik forsikring?
Likevel, dersom denne informasjonen skulle vise seg å være korrekt, vil begge to kunne bli dømt i Norge for overtredelse av ”Lov angående forholdsregler for å hindre deltagelse i krig i fremmed land.” Denne loven – fra 1937 – gjør det nemlig straffbart for enhver nordmann å verve seg ”…til fremmed krigstjenes
Hva kan Norge gjøre i andre land?
For ikke mange ukene siden stakk UD ned til Marokko og hentet (noen vil si; kidnappet) to barn. Nå forventer alle at Norge skal fortsette sine raid i Afrika og hente ut to personer som er siktet for drap i Kongo. Forventningen er så stor at avisen VG stiller spørsmål ved Norske myndigheters håndtering av saken, som om Norge skulle ha global jurisdiksjon og store oppgaver når slike situasjoner oppstår.
Domstolkommisjonen fremla sitt resultat i NOU 1999:19.
I korthet hadde kommisjonen som mandat å bl.a. undersøke og vurdere nye løsninger for den dagjeldende organisering av domstoladministrasjonen, undersøke og vurdere ny utnevnelsesprosess av dommere, samt å undersøke og vurdere ny klage- og disiplinærordning for dommere.
Før 2001 hadde Justis- og politidepartementet oppgaven å kontrollere og kritisere/irettesette dommere. I perioden fra 1970 og frem til 2001 hadde det nær sagt ikke vært gitt noen irettesettelser. Dette innrømmes også av Domstolkommisjonen:
Jeg tar ingen side her, men jeg ser hva som har skjedd, og det jeg ser må jeg få lov å kommentere.
Domstolene var – jeg sier var – ment å være et vern for enkeltmennesket mot overgrep fra det offentlige og allmennheten. Dette er ikke noe jeg har funnet på. I dette rom var det meningen at begge parter, under den samme lov, med de samme våpen, skulle få lov å angripe og forsvare. Ikke nå lenger.
Hvor ble det av Knut Anders Opstads rettssikkerhet? Han ble utsatt for nesten det samme som meg.
Spørsmål om dommeres habilitet er daglig kost i rettsapparatet. Innsigelser mot enkelte dommeres forhold til sakens parter og gjenstander; evne og vilje til å innta en objektiv og nøytral holdning til sakens materielle og prosessuelle sider, fremsettes jevnlig. Slike spørsmål reguleres av domstolslovens (dstl) bestemmelser om ”ugildhet”, jf dstl kapittel 6. Det hender også at dommere, enkeltvis eller kollegialt, tar opp egen habilitet.
Striden om juryordningen fortsetter, senest etter Gulating lagmannsretts tilsidesettelse av juryens frifinnende kjennelse av Thomas Thendrup i den mye omtalte NOKAS-saken. Nyhetsoppslag og media-debatter peker helt korrekt på rettsusikkerheten forbundet med at juryen ikke kommer med en begrunnelse. Men hvorfor evner verken toneangivende jurister eller mediekommentatorer å påpeke det like opplagte fenomen: nemlig at heller ikke lagdommernes tilsidesettelse er begrunnet?