Stortinget gjør kuvending i sak om manglende dommerforsikringer og embetseder – Stiller Faremo foran skafottet

Time to read
4 minutes
Read so far

Stortinget gjør kuvending i sak om manglende dommerforsikringer og embetseder – Stiller Faremo foran skafottet

Wed, 22/02/2012 - 14:40
Posted in:
0 comments

Vi har fått melding om at Stortinget endelig har reagert på de alvorlige mangler som vi har pekt på mht dommernes manglende embetsed og dommerforsikring.

Leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp), har stilt følgende spørsmål til justis- og beredskapsminister Grete Faremo:

Spørsmål
Per Sandberg (FrP): Kan statsråden fremvise oversikt over hvor mange dommere i virke ved norske domstoler som ikke har avgitt dommerforsikring eller dommered og er statsråden komfortabel med at det avsies en rekke dommer som ikke er gyldige fordi dommeren ikke har avgitt slik forsikring?

Begrunnelse
Jeg har fått informasjon om at en rekke dommere ikke har avgitt den nødvendige dommerforsikring eller -ed man skal avlegge, før dommergjerning starter. Sammenhengen i rettergangslovgivningen tilsier at en dom skal oppheves dersom dommeren i saken ikke har avgitt forsikring. Det finnes også tilfeller fra rettspraksis på at dommer har blitt opphevet på et slikt grunnlag. På denne bakgrunn finner jeg det svært viktig å finne ut hvor mange dommere det her er snakk om og hvor mange dommer det eventuelt måtte gjelde.

Hele saken finner du på Stortingets Internet sider, her.

Kuvendingen er jo hyggelig – og det er jo nettopp dette vi har jobbet for – men det skal samtidig understrekets, med rød tusj, at problemet langt fra er noe nytt verken for Sandberg, justiskomiteen, resten av Stortinget eller regjeringen. Årsaken til at verken Stortinget eller de andre såkalte demokratisk funderte institusjoner ikke har brydd seg med å forholde seg til grunnloven, annen lov eller internasjonale avtaler (mht dommerforsikrings- og embetsedspørsmålet) frem til nå, er at de ikke har sett noen grunn til det (les; ikke har følt seg presset), hvilket i seg selv er et illevarslende tegn.

Bakteppet

Forhistorien til spørsmålet er for så vidt interessant mht hvordan man skal gå frem for å få samfunnets ustødige og mangehodede kolosser til å bevege seg, og ikke minst; i riktig retning. I brev av 31. august 2010 henvendte jeg meg til Stortingets justiskomité hvor jeg ba komiteen om å undersøke problemet og se på lovgivningen som åpenbart ikke sikrer en uavhengig dommerstand, og derved ikke sikrer borgerne en rettferdig rettergang foran en uavhengig og upartisk domstol, en setting eksempelvis EMK art. 6 er ment å verne om. Vi ba komiteens leder om å distribuere brevet til alle komiteens medlemmer.

Justiskomiteen nektet å besvare vår henvendelse og forholdt seg følgelig passiv til dette særdeles viktige konstitusjonelle og menneskerettslige spørsmål.[1] Da vi ikke fikk noe svar fra justiskomiteen, henvendte vi oss, i brev av 8. oktober 2010, til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med samme sak. Jeg nevner samtidig at Kongen ble informert på et langt tidligere tidspunkt, se mitt brev av 17. desember 2008.

Nytt brev om forholdene ble sendt til Stortinget 22. oktober 2010, hvor vi dokumenterte at til og med førstelagmannen i Borgarting lagmannsrett, Ola Dahl, styrer butikken uten å ha papirene i orden, for å si det mildt.

Stortingets reaksjon, som kom i nasjonalforsamlingens brev av 27. oktober 2010, var både menneskerettsfiendtlig og nedslående, men på ingen måte uventet:

”Interne forhold ved domstolene hører ikke inn under komiteens ansvarsområde og komiteen finner således ikke grunnlag for å gå nærmere inn i saken.”

Som jeg har indikert tidligere; man kommer ingen vei med å kun henvende seg til de forskjellige statlige institusjoner med sine klager, og håpe på et godt eller rettferdig resultat. Det eneste som nytter – noe vi nå har fått en bekreftelse på ved Sandbergs aksjon – er at folket benytter seg av sin makt, samtidig.

Til tross for dette så menneskerettsfiendtlige svar fra landets nasjonalforsamling, ga vi selvsagt ikke opp. 24. august 2011 sendte vi brev til SMK samt nytt brev til Stortinget, denne gang til presidentskapet som i medhold av Stortingets forretningsorden § 15 skal delegere sakene til korrekt/relevant Komité. I stedet for å oversende saken enten til kontroll- og konstitusjonskomiteen eller justiskomiteen for videre behandling, fikk vi 29. september 2011 følgende svar fra Stortinget:

”Vi viser til Deres brev der De fremholder at enkelte dommere ikke har avlagt embetsed og dommerforsikring. Stortingets presidentskap kan dessverre ikke gå inn i denne saken.”

SMK besvarte vår henvendelse ved å delegere saken til Justisdepartementet, se SMKs brev av 13. september 2011. Etter dette har vi ikke hørt fra verken SMK eller Justis- og beredskapsdepartementet. I lys av dette er Stortingets kuvending like oppsiktsvekkende som den er velkommen.

Massenes oppvåkning er elitens mareritt

Med dette knefall fra de institusjoner som er gitt å forvalte dine rettigheter på en måte som gagner deg, hadde vi for så vidt fått bekreftet at domstolene er i hendene på andre (hva man populært vil beskrive som; eliten), og at Stortinget føyer seg etter elitens vilje, i hvert fall så lenge massene ikke iverksetter protesterer av mer ubehaglig karakter.

Av ovennevnte brevveksling går det klart frem at både domstolene, SMK, Kongen så vel som Stortinget i en årrekke har vært klar over at landets domstoler er besatt av en lang rekke med ”dommere” hvis utnevnelse er ugyldig og hvis funksjon som dommer er i strid med både grunnloven § 21 så vel som domstolloven § 60, dette uten at en eneste av disse såkalte demokratisk funderte pilarer av den grunn har funnet det nødvendig å foreta seg noe. De nevnte institusjonene har altså vært på det rene med sin kontinuerlige krenkelse av London-traktaten (1949) artikkel 3, EMK artikkel 6 så vel som SP artikkel 14, i en årrekke.

Jeg vil med dette gratulere dere med resultatet av innsatsen – et resultat som i stor grad kan tilskrives en våknende erkjennelse av egen rett og posisjon i samfunnet – samtidig som jeg vil minne dere om at de av dere som har levert inn innsynssøknad for embetseder og dommerforsikringer, og som har fått til svar (fra Domstoladministrasjonen eller SMK) at pga sprengt kapasitet (eller lignende) så kan slikt innsyn for øyeblikket ikke gis/etterkommes, må begjære den gitte rettssak stanset inntil det er blitt avklart at dommeren/domstolen er uavhengig og at dommeren kan fremvise dokumentasjon på at embetsutnevnelsen er gyldig.

Og endelig; selv om justiskomiteens leder nå har stilt justis- og beredskapsministeren der hun hører hjemme, foran det konstitusjonelle skafottet,[2] gir dette ingen grunn for dere til å redusere på, eller avvente, nye søknader om innsyn, eller oppfølging av disse. Det er altså ingen grunn for å stoppe opp eller å slappe av før vi har nådd vårt mål. Stå på!

 

Herman J Berge
Luxembourg