Einar Riis-Johannessen – Drept av sine egne

Time to read
9 minutes
Read so far

Einar Riis-Johannessen – Drept av sine egne

Sun, 30/05/2021 - 19:06
0 comments

15 år har passert siden min tidligere klient, Einar Riis-Johannessen (aka Einar Riis), ble drept, mest sannsynlig av sine egne. Ingen har løftet en finger for å etterforske ”dødsfallet”.

Drapsforsøk og drap – Et spørsmål om tillit til politi og påtalemyndighet
Jeg har gravd frem dokumentasjon som bekrefter at Einar ble utsatt for minst 6 drapsforsøk før de endelig klarte å kverke han 30. mai 2006. Denne dokumentasjonen er blitt oversendt påtalemyndigheten i Sverige (hvor han ble drept) og i Norge, uten at noe har skjedd. Alt er blitt dekket over, og en må derfor stille spørsmål ved hvorvidt politi og påtalemyndighet har latt seg korrumpere.

Vi ser igjen og igjen at politi og påtalemyndighet ikke fungere slik menigmann tror at disse institusjonene skal fungere. Uskyldige blir forfulgt og straffet. Straffbare handlinger blir fremprovosert for å ta mennesker som de har fått beskjed om at skal tas, uavhengig av skyld. Kriminelle personer og miljøer blir beskyttet, og kriminelle under soning blir gjerne hentet ut av fengsel om natten for å bistå politiet i dets provokative arbeid, for så å bli sluset inn igjen før dagen gryr. Absurde straffeforfølgelser blir fremstilt som eminent straffejuss, osv.

Det er et ikke-fungerende og fullstendig gjennomkorrupt politi og påtalemyndighet som er hovedårsaken til all den misere jeg har blitt gjort til gjenstand for oppigjennom årene. Problemet ligger hos ledelsen, og i det faktum at de har fått forvalte politi- og påtalemakten uten ansvar og uten reell kontroll, i hvert fall siden 1945. Dermed har det blitt skapt en ukultur som har grodd fast nedover i systemet, og som bl.a. er årsak til en lang rekke justismord, eksempelvis; Liland-saken, Moen-saken, Rødseth-saken, Hage-saken, Bumerang-sakene, og nå sist Eirik Jensen-saken.

Tillit er ikke bare nødvendig, det er selve eksistensgrunnlaget
Det eneste fungerende botemiddelet mot denne ukultur hos politiet og i påtalemyndigheten, er å gi uttrykk for misstillit, slik at det reelle eksistensgrunnlaget for disse institusjonene blir mer tydelig. Når den årlige melding om politiets tillit blant allmuen (tillitsmålingen) publiseres hver januar måned, og hvor det konsekvent meldes om meget god tillit – stort sett mer enn 80% – så bør disse meldingene ikke få stå uimotsagt. Det finnes intet grunnlag for så stor tillit til politiet (eller påtalemyndigheten), og da må man be om å få fremlagt grunnlaget for tilliten, slik at dette kan undersøkes og eventuelt imøtegås.

Grovt sagt kan det skilles mellom to grupper som blir intervjuet (respondentene) i forbindelse med tillitsmålingene: 1) de som har vært i en eller annen form for kontakt med politi og påtalemyndighet, og 2) de som ikke har vært i slik kontakt. Svar fra den første gruppen burde vektlegges tungt, mens svar fra den siste gruppen burde ha vært vektlagt meget svakt. Det ville ha vært naturlig (man spør ikke TV-titteren hvordan det er å spille fotball på gress kontra kunstgress, eller hva de synes om dommeren, i hvert fall ikke om man ønsker et kompetent svar som kan anvendes til noe), men er overhodet ikke tatt hensyn til i disse rapportene.

Ett av de viktigste temaene som det blir stilt spørsmål omkring i forbindelse med arbeidet med tillitsmålingen, er hvilket inntrykk innbyggeren (respondenten) har av politiets håndtering av hendelser. Respondenten har stort sett ikke muligheten til å vurdere dette spørsmålet, og stoler dermed blindt på det som TV2/NRK og dagsavisene har sagt omkring dette, og så får politiet full tillit. Tillitsundersøkelsen hviler altså i realiteten på informasjon som er produsert for å kjøpe lesere/følgere, og som derfor i verste fall kan være av villedende art.

Den dokumentasjonen jeg sitter på mht politiets håndtering av straffbare forhold, er i alle tilfeller svært nedslående. I gjennom en periode på 25 år, har jeg ikke sett at én eneste anmeldelse – enten den er sendt inn på vegne av klienter eller på egne vegner – har blitt tatt til reell behandling. Alt har i beste fall blitt henlagt. Det er snakk om hundrevis av konkrete dokumenterte og anmeldte straffbare forhold, som – som vist ovenfor – også omhandler drap.

Som allerede indikert hviler alle såkalte demokratiske institusjoner sin eksistens på tillit i folket. Uten tillit i samfunnet har disse institusjonene intet eksistensgrunnlag, og de vil i verste fall kollapse. Det vil i så fall ikke være noen ulykke. Erfaringer fra ett år med global corona, har vist at et samfunn vil kunne klare seg godt igjennom en lengre periode uten fungerende såkalte viktige samfunnsinstitusjoner, og at man i en slik periode vil kunne reorganisere et samfunn og dermed løse de problemer som bør løses.

Misstillit til en viktig samfunnsinstitusjon er foreløpig ikke straffbart, men lar vi være å reagere, vil nok også misstillit etter hvert bli å regne som straffbar handling, og da er løpet omtrent kjørt.

Les dette
Jeg oppfordrer dere til å lese artikkelen som jeg skrev på 10-årsdagen for mordet; Einar Riis Johannessen – Drept av sine egne – 10 år etter. Følg linkene, og gjør opp deres egen mening om dette var et naturlig dødsfall, eller om det er et mistenkelig dødsfall som burde ha vært etterforsket.

Videre oppfordrer jeg dere til å lese mitt brev/anmeldelse av 16. februar 2009 til riksadvokat Tor-Aksel Busch. Jeg har for enkelthets skyld lagt det inn nedenfor. Innholdet i brevet gir dere et lite bilde på hva slags mennesker jeg hadde med å gjøre, hvor lite tillit man kan ha til politi og påtalemyndigheten, og hvordan Norge anvendes som safe haven for ettersøkte terrorister. Det eneste en terrorist behøver for å sikre seg safe haven i Norge, er et pressmiddel eller en gulrot, og tilgang til personer med makt. Det originale brevet kan leses her.

Herman J Berge i eksil

---

 

The estate of the late Consul Einar Riis
c/o Herman J Berge
 
665, rue de Neudorf

L-2220 Luxembourg
Luxembourg

Phone    : +352 43 12 65
Fax         : +352 26 43 12 11

                                                                                     
Tor-Aksel Busch                                                       Luxembourg 16. februar 2009

Riksadvokat
Postboks 8002 Dep
0030 Oslo

 

Jeg viser til tidligere anmeldelser av Patrizio Kenneth Riis.

Patrizio Riis har i flere år begått straffbare handlinger mot meg og min familie. Disse er blitt anmeldt til Riksadvokaten. Riksadvokaten har til tross for forholdenes art og dokumentasjon på straffbare handlinger, likevel latt anmeldelsene ligge ubehandlet.

Sett i lys av de opplysninger jeg i dag har fått tilgang til, synes Patrizio Riis å fremstå som en farlig person. Dette bygger jeg på følgende forhold:

Einar Riis fortalte meg i august 2005 om sin sønns tilknytning til det italienske fascistmiljøet. Under samtalen stilte Einar spørsmålet til seg selv; hvorvidt han trodde at Patrizio hadde drept eller ikke i forbindelse med sin tilknytning til dette høyreekstreme miljøet. Han visste ikke, svarte han.

Den gang, da Einar fortalte dette, tok jeg ikke opplysningene så alvorlig, dette da Einar hadde det med å snakke meget nedlatende om Patrizio, et tema som alltid kom opp når det ble snakk om Einars ekteskapslignende forhold til fru Anne Lise Sellæg. Jeg lot han blåse ut, som vanlig, og reflekterte vel ikke så mye dypere omkring dette temaet.

Etter at Einar ble drept har jeg fått tilgang til dokumenter samt muntlig informasjon som omhandler Patrizio Riis’ politiske fortid, og som stemmer overrens med den historien Einar fortalte meg.

Tidlig på 1980-tallet, ikke lenge etter nedskytningen av Itavia Flight 870 (Ustica masakren 27. juni 1980), og bombeangrepet mot jernbanestasjonen i Bologna (Bologna masakren 2. august 1980), fikk Einar telefon fra en høyt rangert Carabinieri offiser om at det ville bli foretatt razzia i hans hjem/kontor hvor de ville lete etter lagrede våpenarsenal og hvor det var utstedt arrestordre på Patrizio Riis. Patrizio ble anbefalt – eller fikk beskjed om å rømme, og fikk bare noen timer på seg til å forlate landet.

Patrizio rømte sammen med en annen fascist, Alexander ? (aka Alex), først til Sør Afrika deretter til Syd Amerika for så å ende opp på Østkysten av USA. På dette tidspunkt må jeg anta, slik Einar la frem saken for meg, at Patrizio var en ettersøkt terrorist, muligens ettersøkt for mord eller medvirkning til mord. I så måte må jeg forutsette at Patrizio Riis oppholdt seg ulovlig i USA, idet USA neppe ville ha gitt oppholdstillatelse for ettersøkte terrorister. Dersom Patrizio Riis likevel har hatt ”lovlig” opphold i USA, har han åpenbart villedet amerikanske myndigheter til å gi slikt opphold på sviktende grunnlag.

Patrizio Riis oppholdt seg i USA i mer enn to år og ”ventet”, som han selv har gitt uttrykk for, på at saken i Italia skulle løses. I ventetiden drev han et slags kontor for Einar. Patrizio Riis hadde ingen lønn under oppholdet, og det er lite som tyder på at det ble gjort noen forretninger fra dette kontoret, hvilket peker i retning av at Einar har etablert kontoret alene for å gi Patrizio den nødvendige beskyttelse, dvs konstruert grunnlag for opphold i USA.

Einar måtte, i følge ham selv, ty til sine aller beste kontakter i Italia, og de aller dyreste advokatene, i et forsøk på å få fjernet anklagene mot Patrizio og for på den måten å søke å få åpnet en dør for Patrizio til å kunne returnere til Italia. Dette kan se ut for delvis å ha lykkes i ca 1987. Fra 1987 ser det nemlig ut for at Patrizio oppholdt seg i leiligheten til Einar i Roma. Under perioden fra 1987 frem til 1988 arbeidet Patrizio med å søke om opphold i Italia.

Patrizio’s fortidige politiske handlinger (som altså kan ha involvert våpensmugling, våpenbesittelse/våpenlagring og terrorhandlinger (i følge Einars antagelser)) synes å ha vært så alvorlige at selv om Patriizo var født og oppvokst i Italia ble han fra og med ca 1980-81 likevel nektet opphold i landet.

I den samme perioden arbeidet Einar og Amelia fra Oslo med å få åpnet opp for oppholdstillatelse i Italia. Bl.a. arbeidet Einar hardt for å få den norske stat til å avgi en eller annen form for erklæring vedrørende Patrizio som så kunne benyttes i forbindelse med søknaden om oppholdstillatelse. UDI og en hr. Sellæg medvirket også i dette arbeidet som endte med en erklæring i mars 1988. Det kan se ut for at den eneste mulighet familien Riis hadde var å søke om opphold for Patrizio på humanitært grunnlag (bo sammen med foreldrene i Italia), men i så fall ville ikke Patrizio få arbeidstillatelse.

Det ble lagt frem flere ideer som grunnlag for søknad om opphold i Italia – deriblant å søke om opphold for Patrizio på humanitært grunnlag (bo sammen med foreldrene i Italia), men i så fall ville Patrizio visstnok ikke få arbeidstillatelse – men mot slutten av 1988 kan det se ut for at forsøkene på å få oppholdstillatelse for Patrizio mislyktes. Patrizio Riis måtte derfor forlate Italia hvor han flyttet inn til sin mor i Michelets vei 23 A, 1366 Lysaker, angivelig 1. april 1988. Norge synes i så måte å ha mottatt og derved beskyttet en ettersøkt høyreekstrem terrorist. Når jeg sier angivelig så har det sin årsak i at Patrizio beviselig oppholdt seg i utlandet, og ikke i Norge, helt frem til slutten av sommeren 1988. Innflyttingsdatoen som er oppgitt til Norske myndigheter er således en straffbar villedelse, antakelig gitt for å kunne oppnå nødvendig botid hurtigst mulig.

Jeg nevner også at Patrizio Riis i følge Einar var blitt venn med Johnny Olsen allerede mot slutten av 1970-årene, en høyreekstrem person som sto bak henrettelsen av to av sine medarbeidere et sted på Hadeland 22. februar 1981.

Videre nevner jeg at Einar har beskyldt Patrizio Riis for bl.a. å ha senket hans fritidsbåt i Oslo to ganger, samt for å ha medvirket til at det ble sendt ut drapstrusler mot Anne Lise Sellæg, drapstrusler som tvang fru Sellæg til å forlate Oslo og flytte så langt nord som til Mo i Rana.

Amelia og Anne Lise var for øvrig hva man vil kalle bitre fiender, noe Amelia lot meg forstå hver gang Einar dro ut med Anne Lise. I den forbindelse sendte hun 6. august 1997 et pengekrav på kr 10 millioner til Anne Lise Sellæg.

Bilag nr. 1    : Erklæring fra Amelia Riis av 1997 (se bilaget til originaldokumentet)

Fru Sellæg fikk utbetalt i overkant av kr 3 millioner av Einar etter forliket med staten i 2003. Dette beløpet samt kravet på kr 10 millioner ville Amelia Riis kreve utbetalt straks etter at Einar døde.

Patrizio Riis skulle ordne opp og hjelpe Amelia med hennes krav mot Anne Lise. Han tok derfor et møte med Anne Lise Sellæg i juli 2006. I følge Patrizio gråt Anne Lise under dette møtet. Ikke mange månedene senere var Anne Lise og Amelia angivelig blitt perlevenner og alle økonomiske krav mot Anne Lise var borte, hvilket er påfallende. Så ”varmt” ble plutselig vennskapet at Anne Lise til og med ble invitert ned til Monaco sommeren 2007 for sammen med resten av familien å hive asken av Einar på sjøen.

Anne Lise var kjent med intern informasjon om familien Riis, deriblant at Einar hadde en eldre sønn utover sine to andre barn, om Patrizios politiske fortid, samt at hun muligens også hadde blitt gjort kjent med Einars og hans selskapers skjulte virksomhet som bl.a. besto i agentvirksomhet og våpensmugling. Man skal ikke se bort fra at Anne Lises kjennskap til familien Riis’ interne forhold kan ha vært årsaken til at hun er blitt presset til å holde tett, og at dette utpresningsarbeidet er blitt utført av Patrizio.

Under samtale med meg høsten 2006 fortalte Anne Lise hva som skjedde i dagene før Einar døde. I samtalen forsnakket hun seg, og det ble klart at det var ukjente/uvedkommende personer tilstede på Einars landsted før han ble sendt til sykehus med alvorlig forgiftning.

Som det fremgår av en rekke avtaledokumenter har jeg bl.a. fått i oppgave å representere Patrizio Riis’ interesser i Norge. Dersom jeg hadde blitt gjort kjent med hvem og hva denne Patrizio i realiteten var, hadde jeg alene av den grunn avslått alle tilbud om samarbeid fra familien Riis.

Som følge av de angrep jeg blir utsatt for fra bl.a. Patrizio Riis, hvor det åpenbart er fare for at jeg og min familie kan bli utsatt for drap iscenesatt og/eller utført av Patrizio Riis, sett i lys av hans fortid og det faktum at påtalemyndigheten nekter å gjøre noe med saken, begjærer jeg fullt innsyn i alle filer som måtte finnes vedrørende Patrizio Kenneth Riis (22016028715) hos POT, PST, Påtalemyndigheten, UD, UDI, Heimevernet m.v.

Dette innsynet begjæres på det grunnlag at jeg har en rett til beskyttelse mot kriminelle handlinger. Når jeg og min familien blir nektet denne beskyttelsen av de organer som er forpliktet til å gi oss slik beskyttelse, har jeg en rett til å gjøre meg kjent med all den informasjon som måtte være nødvendig for å kunne selv søke å beskytte meg og min familie mot urett og alvorlige ugjerninger.

Jeg henstiller for øvrig igjen til Riksadvokaten om å sørge for all nødvendig beskyttelse for meg og min familie, samt å iverksette etterforskning i tråd med de innsendte anmeldelsene.

 

Luxembourg 16. februar 2009

 

Herman J Berge,

Testamentary Executor of the estate of the late consul Einar Riis.