inkompetanse i det offentlige

Drapsforsøk og drap – Et spørsmål om tillit til politi og påtalemyndighet
Jeg har gravd frem dokumentasjon som bekrefter at Einar ble utsatt for minst 6 drapsforsøk før de endelig klarte å kverke han 30. mai 2006. Denne dokumentasjonen er blitt oversendt påtalemyndigheten i Sverige (hvor han ble drept) og i Norge, uten at noe har skjedd. Alt er blitt dekket over, og en må derfor stille spørsmål ved hvorvidt politi og påtalemyndighet har latt seg korrumpere.

Påtalemyndigheten og domstolene ødelegger – regjeringsadvokaten rydder opp

Arvid Birkeland sitter i husarrest i Brasil på det syvende året, med en dom på 11 års fengsel (som skal være redusert til 9) hengende over seg.

Her har altså VG, Frp og denne Anundsen – som visstnok også skal være jurist – brukt hundrevis av arbeidstimer på å tråle landets lokale politivedtekter for deretter å gjøre et valgstunt ut av antikverte og til tider latterlige bestemmelser, bestemmelser som ikke skader noen. Det Anundsen ikke sier, er at han over en årrekke er blitt bedt om å engasjere seg i virkelige og meget alvorlige lovsaker, saker som faktisk ødelegger både land og folk, og som har åpnet dørene på fullt gap for korrupsjon innen det norske rettsvesen.

VG har sittert Anundsen på følgende:

I dag morges våknet jeg til gratulasjoner på e-post og facebook. Som vanlig var jeg ikke blitt informert om noe seier fra EMD, ei heller at det var noe i emning.

For noen dager siden kunne vi lese i landets aviser, deriblant i BT, at en drita full statsadvokat hadde blitt kastet i fyllearresten for å ha ”arrestert” en passasjer i en Taxi. Fyllesvinet mente nemlig at den kvinnelige passasjeren hadde stjålet hans mobiltelefon (som det senere viste seg at han hadde rotet bort), og at han derfor hadde mandat til å arrestere henne – i fylla.

Christian Bruusgaard er altså styreleder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, en posisjon han har hatt siden 2002. Han er også advokat og partner i Thommessen Krefting Greve Lund osv.

ANMELDELSE

Jeg viser til anmeldelse av 30. oktober 2007.

Forrige gang jeg vant i Strasbourg, 31. mai 2007, fikk Aabø-Evensen skylden for at jeg ikke vant mer for familien Riis, idet han hadde sørget for å ikke påklage ett eneste menneskerettighetsbrudd under den tiden han arbeidet for familien Riis. Som det fremgår av dommen, har ikke Aabø-Evensen gjort annen jobb i denne saken enn å si navnet sitt, slik at han kan få kreve mine utgifter utbetalt til seg. Omkostningene - omkring kr.

Under klagesaken kom dette enda tydeligere frem. Til tider var dommeren åpenbart ute av balanse, og da jeg tok Aabø-Evensen i å lyve, svartnet det helt for dommeren. Resultatet ble deretter. I forbindelse med denne rettsskandalen, ble dommeren klaget inn for Tilsynsutvalget for dommere som ledes av? Selvsagt; hans sjef, Førstebyfogd Eva Johanna Nygaard Ottesen. Og resultatet? Ja, du kan jo tenke selv. En sjef vil nok nødig kvitte seg med en av sine mest lydige menn.