Adminhjb

5 måneders umenneskelig venting på en avgjørelse om tilbakeføring av to barn på 4 - 6 år for Linda i Sandnes tingrett. Barnevernsaker skal prioriteres i rettsvesenet, men noen driver heller trenering, og hvem andre enn barnevernet kan ha fordeler av slik uthalingstaktikk? Kan en dommer ha noen fordel av å hale ut tiden, eller hva er det egentlig som forgår i våre domstoler?

Av Noralf Aunan

Av Einar Riis
Michelets vei 23 A
1366 Lysaker

I Dagens Næringsliv den 1 september 2003, blir høyesterettsadvokat Ole Lund (BA-HR) spurt hvordan han bruker sitt studienettverk. Lund svarer først at det er litt overdrevet dette med nettverk. Dernest uttaler han at man skal være forsiktig med å utnytte skjulte nettverk, og at skjult inhabilitet er mye farligere enn den åpne.

I andre sammenhenger er det slik at borgernes rettigheter er blitt stadig sterkere. Den såkalte ”sykejournaldommen” fra 1977 innebar ikke bare at borgerne fikk innblikk i egen sykejournal uten å måtte gå til sak mot sykehuset, men utgjør også en del av et større bilde hvor borgerne (evt. Stortinget og for eksempel Sivilombudsmannen på vegne av borgerne) har krevd og har fått stadig større innsikt både i forvaltningen og i private forhold. Det siste illustreres bl.a.

Faktum er at far prøvde å få hjelp av rettsapparatet i syv måneder, fra april til november, til å se sin sønn uten å få slik hjelp. Far henter sitt barn den 13. november. Allerede den 25. november, altså 12 dager etter far hentet sitt barn, avsa Karmsund tingrett kjennelse i medhold av barnelovens § 38, og uten at motparten hadde fått adgang til å uttale seg, at mor skal ha daglig omsorg for barnet. Kjennelsen ble forkynt for far den 5. desember.

Det er alles plikt å si ifra når man ser at noe er åpenbart galt i samfunnet.

Av dette kan man konkludere at det stilles lavere kvalifikasjonskrav til en dommer enn til en sorenskriver. At den sparkede sorenskriveren måtte gå på grunn av hans håndtering av tre barnesaker, gjør saken ikke mindre aktuell i ”foreningen 2 foreldre” (F2F).

Jeg vil fortelle en røverhistorie, men en sann sådan. En historie om hvordan statsfeminismen, i dette tilfellet Barne og Familiedepartementet, (fork. BFD) kidnappet mitt barn fra meg, og om hvordan et uskyldig barn ble brutalt frarøvet sin far. Min forbrytelse var at jeg var mann og far, i tillegg til at jeg tilhørte arbeiderklassen; tilhørende den lagdelen borgerskapets forvaltende myndigheter forstår som underklassen.

Bakgrunn

I saken om mishandling av en rekke barnehjemsbarn (Morgensol-saken) tilbyr Bergen kommune nå ofrene erstatning, men hevder fortsatt å være uten ansvar fordi sakene påstås foreldet.

I den skammelige Morgensol-saken har Bergen kommune lenge vridd seg som en orm for å finne formalistiske grunner til å komme unna det reelle, moralske ansvar for hva de har gjort mot sine borgere.