Rettsvesen og rettspleie

Rettsstaten Norge – en mafiastat

Vi er vel alle enige om at dersom din nabo hevder å eie en bit av eiendommen din, så må naboen dokumentere sin påståtte rett. Videre; dersom du har kjøpt deg en Rolls-Royce Phantom kontant, og din gode angivernabo ringer kontoret for mistenkelig virksomhet og melder fra at du nå har gått til anskaffelse av en slik doning, så må du belage deg på å måtte vise frem dokumentasjonen for kjøpet skulle det kampklare politiet stille opp utenfor huset ditt klare til å skyte ved første bevegelse.

Politi og dommer

Har en politimann, eller en offentlig tjenestemann med begrenset politimyndighet,[1] lov å sitte som dommer? Ja, har vedkommende engang lov å stille til valg som dommer? Du som ikke kjenner loven har vel din tvil? Du som tror du kjenner loven er derimot sikker. Det er ikke mulig, vil du vel si. I så fall tar du skammelig feil. Alt er nemlig mulig og ”lovlig” i Norge, også å sette en politimann til å dømme i norske domstoler.

Bertelsen-saken – misforstått av pressen

Mobberne i Bergen tingrett
Jeg snakket en del med Bertelsen i 2002-2003, og allerede den gang fortalte han meg hvordan tingrettens dommere hadde frosset han ut og hvor han eksempelvis ble sittende og spise sine måltider, alene. Det er neppe den yrkesgruppe som samler flere psykopater enn dommerstanden, og faller man først ut med et kobbel av denne karakter, er slaget egentlig tapt før det har begynt. Jeg har sett hvordan dommere kan mobbe parter, og kan lett forestille meg hvordan disse dommerne mobber sine egne kolleger.

ANKE - EN ILLUSJON

Hver eneste dag renner det inn anker til landets domstoler (hvilket i seg selv er et signal om elendig domstolsarbeid i den instans som produserer de påankede avgjørelser). I det juridiske studiet blir studentene lært opp til hva en anke er, hvem som kan anke, hvordan anker skal utarbeides, hva som i den forbindelse kan ankes og hva som ikke kan osv., men ingen har noen gang ofret blekk på selve det grunnlag som ankedomstolen er ment å arbeide med. Hva ankedomstolen er satt til å vurdere.

Norge grilles om menneskerettigheter i FN

Brende i Genève
Utenriksminister Børge Brende er altså for tiden nede i Genève og koser seg, og skal avslutte sitt lille weekendbesøk med å svare på hva han synes å oppfatte som teite/unødvendige spørsmål fra FNs menneskerettsråd. Til Dagbladet sier Brende at;

”Selv om Norge er et land hvor menneskerettighetene er svært godt ivaretatt, så skal vi ta på alvor innspillene om ting som kunne vært gjort bedre.”

FRA BORGARTING TIL BORGARKRIM - hvordan domstolene forfalsker rettsavgjørelser

Du tror kanskje at du vet hvem som har dømt i din sak fordi dommernes navn jo står oppført på avgjørelsen? Ikke vær for sikker. Det kan godt hende at noen helt andre har dømt, uten at du noen gang kommer til å få vite hvem. I denne artikkelen skal jeg ikke bare vise dere at Borgarting lagmannsrett forfalsker rettsavgjørelser, men også hvordan. Jeg skal bl.a. dokumentere at Borgarting lagmannsrett - i én konkret avgjørelse - gradvis har skiftet ut lagdommer Espen Bergh med lagdommer Peter L. Bernhardt.

Advokatfirmaet Torkildsen AS Anmeldt

Jeg har bistått Karina Hyggen Amland i denne saken.

Idet det ikke eksisterer et eneste presseorgan som tør å skrive sannheten om det norske rettsvesen og det som utspinner seg i landets domstoler, har jeg intet annet valg enn å måtte ta på meg oppgaven med å publisere hva jeg selvsagt må kalle; mitt eget arbeid. Det får så være. Selv om det er jeg som har utført arbeidet med denne anmeldelsen, vil dokumentene / bevisene i saken tale for seg, og jeg lar det bli opp til dere, leserne, å selv ta stilling til det som her publiseres.

En gran til besvær – kan velte høyesterett

Et sted i Sandefjord sto det en gran (link til grantreet.com er fjernet). Granen var til slikt besvær at naboen som ønsket den fjernet hevdes å ha dødd av det hele. Omtrent alle journalister og dommere som har vært involvert i saken mener at dersom en gran sperrer for utsikten til en nabo, så må granen selvsagt fjernes. Hva som er akseptabel utsikt og hva som ikke er akseptabel utsikt defineres av den som påberoper seg den frie utsiktsretten.