I mange år har forbrukerombudet i Norge forsøkt å få de private parkeringsselskapene til å installere betalingsbom (www.forbrukerombudet.no er lagt ned og linken er brutt) ved inn- og utkjørsel til parkeringsområder. Dette vil sikre at bilister betaler for en reel tjenesteytelse. Samtidig vil en slik ordning i høyere grad stimulere selskapene til innbyrdes konkurranse på priser, og sist men ikke minst vil det gjøre kontrollavgifter fullstendig overflødige.

Men selskapene vil ikke installere bommer. I 2011 skrev Q-park ut 95 millioner kroner i bøter. - Kontrollavgiften utgjorde drøye 17 prosent av inntektene, forteller Tone Wicklund-Hansen, daværende administrerende direktør i Q-park. Hun forklarer at Q-Park har en høyere omsetning fra åpne anlegg med automatdrift og kontroll, i motsetning til p-hus med bomanlegg hvor man betaler ved utkjøring.

I tidligere saker har det kommet frem at enkelte selskaper har gitt sine kontrollører lønn etter provisjon (www.forbrukerombudet.no er lagt ned og linken er brutt). Dette er i strid med avtaler som er fremforhandlet mellom forbrukerombudet og selskapene. Denne praksis er ikke ulovlig, men uredelig.

Videre er selskapenes prisnivåer for kontrollavgifter alt for høye ifølge forbrukerombudet (som dere ser er www.forbrukerombudet.no lagt ned og linken er brutt), som anbefaler samme nivå som offentlig forvaltet parkering.

Bilistene må altså finne seg i å bli pålagt kontrollavgifter som er for høye; avtalene om priser og vilkår som blir forhandlet frem mellom forbrukerombudet og parkeringsselskapene blir ikke overholdt av selskapene og man må anta at det fortsatt drives med lønn etter provisjon. Forbrukere har ingen konkurransemessig innflytelse på verken prisene på parkering eller kontrollavgiftenes størrelse; alle disse forhold er opphevet. Og å klage over kontrollavgifter til parkeringsselskapenes egen klagenemnd synes jeg er å sette reven til å vokte høns.

Det eneste lovgrunnlag som brukes i den private parkeringssektor er Avtaleloven av 1918. Denne fortolkes slik at det er grunneieren som i kraft av privat eiendomsrett, gjennom tydelig skilting på sin eiendom, kan etablere en avtale med parkerende bilister. Avtalen inngås ikke bare ved parkering, men ved innkjørsel på området, og alle avtalens vilkår er juridisk bindende, dette til tross for at det bare er forbrukerombudet som har hatt anledning til å fremforhandle disse, og at det – som nevnt tidligere – ikke har noen konsekvenser for selskapene som forvalter avtalene om de bryter dem selv.

Grunneieren har innleid parkeringsselskapene til å forvalte avtalens vilkår, og inntektene fra parkeringen deles mellom dem. Men avtalen mellom grunneier og parkeringsselskap innebærer som regel at kontrollavgifter bare tilfaller parkeringsselskapet. Det er dermed et motsetningsforhold mellom grunneiers interesser og parkeringsselskapenes; grunneier vil gjerne tilby en god servise for sine kunder eller borgere i området, mens parkeringsselskapet vil forsøke å muliggjøre utskriving av så mange kontrollavgifter som mulig.

Jeg mener at parkering under tak, med betalingsbom ved inn- og utkjørsel er den eneste form for tjenesteytelse som bør honoreres, og hvis ikke min bil samtidig blir vasket eller får et ettersyn av bremser eller noe liknende, bør prisen ikke overstige kr 5,- i timen. Alle andre former for betaling for privat parkering anser jeg for svindel og tyveri. Men parkeringsselskapene fortolker Avtaleloven annerledes enn jeg gjør, og har dessverre fått juridisk medhold. Hele den etablerte praksis med utskriving av kontrollavgifter kan derfor kalles økonomisk betinget, legalisert kriminalitet.

En avtale er i denne sammenheng ikke lenger er en avtale mellom to likeverdige parter, som kan presentere, forhandle, godkjenne eller avslå en gjensidig fordelaktig kontrakt omkring en vare eller tjenesteytelse. Gjennom juridiske spissfindigheter er en avtale i stedet blitt en parodi, hvor den ene part, uten innflytelse på pris og kvalitet, og uten mulighet for å forhandle eller fravelge varen, påtvinges vilkår som høye priser og urimelige sanksjoner fra den andre parten.

Hvordan kan man endre slik uredelig praksis? Hvordan kan man bekjempe økonomisk betinget, legalisert kriminalitet? I og med at det skal forestille å være lovlig og at man gjennom denne fortolkning av Avtaleloven tilsynelatende søker å sikre parkeringsselskapenes fortsatte økonomiske vinning på bekostning av borgere, og når man etter mange års problematikk – ikke gjennom lovgivning, men bare gjennom et impotent forbrukerombud – søker å regulere de urimelige forhold på området, får jeg klart inntrykk av at det politiske representantskap i denne sak ikke representerer borgerne, men de økonomiske utbyttere. Jeg antar med andre ord at både storting og kommunenes tekniske forvaltninger har tatt imot bestikkelse i en eller annen form. Å gå den vei for å endre praksis vil ikke føre frem.

Det er opp til ansvarlige borgere, som ikke vil finne seg i dette tyveriet lenger, å endre denne praksis og bekjempe økonomisk betinget, legalisert kriminalitet. Hvis ikke parkeringsselskapene på foranledning av forbrukerombudet vil innføre redelige vilkår, oppsette betalingsbommer ved inn- og utkjøring og avvikle kontrollavgifter, da må de tvinges til det. Og da det eneste slike selskapers forvaltere har respekt for er penger, mener jeg ansvarlige borgere skal bruke akkurat samme fortolkning av Avtaleloven som de nå bruker, og la dem smake egen medisin.

Ditt kjøretøy er din eiendom. Ved å oppstille et skilt på din eiendom kan du påtvinge andre folk urimelige vilkår, som er juridisk bindende. Du er fortsatt bundet av andre avtaler som påtvinges deg av grunneiere, og må betale de kontrollavgifter som pålegges ditt kjøretøy, men dette reduseres til et spørsmål om motregning.

Jeg har utarbeidet et skilt som pålegger forskjellige urimelige honorarer og betaling for leie av kjøretøyet under forskjellige vilkår. Prisene er satt helt vilkårlig, og urimelig høyt. Skiltet er laminert og satt på innersiden av min bil i en plastlomme, der hvor man normalt har parkeringstillatelser. Når jeg en sjelden gang pålegges en kontrollavgift (som regel av en vakt som ikke kan lese eller ikke har tatt seg tid til å lese skiltet), sender jeg regning til selskapet, fratrukket kontrollavgiften. Hvis jeg skal tvinges til å følge deres regler, må de også følge dem selv.

Det er mit håp at mange andre vil begynne å sette dette skiltet i sine biler. Det laminerte skiltet og selvheftende plastlomme kan bestilles hos meg (ingen aktiv link), mot porto og omkostninger, i alt kr 75,- per stykk, men kan også gratis printes ut i PDF-format direkte herfra (ingen aktiv link).

Veiledning i bruk: Sett skiltet i frontruten, fult synlig, helst i selvheftende plastlomme direkte på ruten. Betal deretter for parkering hvis du synes du får noe for pengene, eller la være hvis det er for dyrt, er utendørs, på grus, gress eller liknende. Er det ingen bom ved inn- og utkjøring skal du heller ikke trekke billett, heller ikke selv om du kan stå gratis de første timene. Finner du en kontrollavgift i frontruten en dag, skal du ta et bilde, hvor avtalen og avgiften begge kan ses. Deretter sender du et brev med krav til det respektive selskapet, hvor avgiften er motregnet. Du kan enten skrive ditt eget brev eller bruke denne malen (ingen aktiv link), hvor det er meg som skriver til selskapet på dine vegne. Fyll ut alle punktene som er fremhevet med rød skrift og innsett dit bilde på siste side.

Send brevet til administrerende direktør for selskapet, ikke deres klageavdeling. Det kan være vanskelig å finne ut hvem disse personer er, og de skiftes ofte ut. Her finner du (ingen aktiv link) de administrerende direktører med adresser for Q-park, Europark og Time Park.

Selv om det fremgår av malen at korrespondansen fremover skal stiles til meg, kan du likevel få et brev tilbake hvor din henvendelse er behandlet som klage, noe som hvis du bruker min mal, gir anledning til å fremføre et erstatningskrav. Det vil også stå at selskapet ikke anser ditt motkrav for å være lovlig. Her er en mal (ingen aktiv link) til et brev du da kan sende, hvoretter du ikke vil høre mer fra dem.

Hvis du bruker mine maler, bør du kontakte meg, slik at jeg er fullt informert og eventuelt kan representere deg i forliksrådet. Jeg anbefaler å forfølge saken helt til forliksrådet pålegger selskapet å betale dine krav. Jeg stiller for øvrig gjerne opp med rådgivning og veiledning underveis og kan treffes på telefon: 45243370 eller e-post (ingen aktiv link).

Ved å legge massivt press på parkeringsselskapene på denne måten kan vi som ansvarlige borgere tvinge dem til å innføre de vilkår for parkering som forbrukerombudet foreskriver, og dermed stoppe denne økonomisk betingete, legaliserte kriminaliteten. Det merkelige er at selv om selskapene dømmes til å betale, får du aldri noensinne utbetalt en krone, og du har sjeldent som privat person råd eller anledning til å inndrive gjelden. Regler og lover gjelder tilsynelatende bare for noen, ikke alle, og slett ikke for store, internasjonale parkeringsselskaper. Men du kan alltid motregne.

Rasmi Krippendorf

Atferdsanalytiker, organist og forlegger

Hagasvingen 14, leil. 312

1474 Nordbyhagen

Norge