Historisk bakgrunn

Som det fremgår av mitt brev til Svea hovrätt av 27. juni 2009 (se artikkelen "Hvem var Einar Riis", hvor brevet er lagt inn med bilag) kan man skrive nær sagt hva som helst på Wikipedia, bare man først har sørget for å være inne med administrator. 

Det mest spennende øyeblikket – for enkelte – er når fredsdørene åpner seg midt i oktober hvor alle utenlandske journalister med CNN i spissen stimler seg rundt døren og lurer på hvilken overraskelse komiteen har på lur denne gangen.

Det har vært en kjent sak, siden domstolenes opprinnelse vil jeg tro, at dommerne selv – spesielt dem som gjennom andres skuldrer har slått seg ned i Høyesterett – mener at de har alt for mye å gjøre, og at de fleste av sakene som klages inn til Høyesterett ikke er viktige nok, for dem. Hvorfor skal vel vi – tenker disse – bruke vår dyrebare tid og våre briljante hoder på en kunde som mener han har blitt rundlurt av en entreprenør i forbindelse med oppussing av et bad, eller på en dame som mener at politimesternaboen har stjålet til seg deler av hennes tomt?

Før en embetsmann kan gjøre et arbeidsslag skal han høytidelig sverge sin lydighet og troskap for Konstitusjonen og Kongen. Regelen om dette finner vi i Grunnloven §21.

En dommer er en embetsmann. Advokater er ikke embetsmenn, bare slik at det er sagt. Likevel konstitueres de som dommere nær sagt i hytt og pine, uten hjemmel og derved uten lov. Se litt om problemet her.

Dere er kanskje ikke klar over det, eller oppmerksomme på det, men for at et offentlig dokument og dets innhold skal være gyldig, skal dokumentet også være signert.

For domstolsavgjørelser kommer dette frem i den nye tvisteloven §19-4.

§19-4 (1) avgjør på hvilket tidspunkt en avgjørelse er rettslig bindende:

”En rettslig avgjørelse er bindende for retten når den er avsagt.”

Dommere som er medlemmer av slike nettverk, er forpliktet til å oppgi disse, jf dl §121 a, slik at dette fremkommer i dommernes sidegjøremålsregister (Etter at RettsNorge har skrevet om registeret, har det blitt tatt ned, og byttet ut med en pdf-fil som hvem som helst kan revidere.

Striden om juryordningen fortsetter, senest etter Gulating lagmannsretts tilsidesettelse av juryens frifinnende kjennelse av Thomas Thendrup i den mye omtalte NOKAS-saken. Nyhetsoppslag og media-debatter peker helt korrekt på rettsusikkerheten forbundet med at juryen ikke kommer med en begrunnelse. Men hvorfor evner verken toneangivende jurister eller mediekommentatorer å påpeke det like opplagte fenomen: nemlig at heller ikke lagdommernes tilsidesettelse er begrunnet?

Rettssikkerhetsspørsmål belyst ved voldgift

Kandidatnr: 502

Veileder: Professor, dr. juris Carl August Fleischer

Leveringsfrist: 15 oktober 2001

Til sammen 39985 ord

15.10.01

Forord