The most exciting moment - for some - is when the doors of peace opens in the middle of October in front of foreign journalists, headed by CNN, crowding around the door wondering what surprise the Peace Committee has up in its sleeves this time.
Norge – et diktatur
Til de siste spørsmålene vil mange av dere fnyse, uten å tenke dere om, og svare: Å, enda en konspirasjonsteoretiker med fritidsproblemer. Ja, det kan jo dere si som ikke engang har tenkt igjennom innholdet av spørsmålene før dere svarer: Hva er et demokrati og hva er et fritt folk.
Som dokumentert i denne artikkelen: Hanne Tenden - Råten i det Norske Rettsvesen signerte Hanne Tenden Dommerforsikringen, jf dl §60, 29. mai 2008.
Together with Mr. John Killengreen, the husband of the Chief of Police in Oslo (Norway) at that time, Mrs. Ingelin Killengreen, Aabø-Evensen in 1996 founded the law firm KPMG Law.
Det mest spennende øyeblikket – for enkelte – er når fredsdørene åpner seg midt i oktober hvor alle utenlandske journalister med CNN i spissen stimler seg rundt døren og lurer på hvilken overraskelse komiteen har på lur denne gangen.
Vedkommende eksbankdirektør ringte meg i utgangspunktet for å skryte av mine to artikler; Skal vi stjele en supertanker og Makt og forakt – hånd i hånd. Noen måneder tidligere hadde nemlig disse to artiklene blitt publisert i Oslo-jusstudentenes magasin Stud.Jur., hvor jeg på den tiden besatt vervet som én av tre redaktører.
Domstolkommisjonen fremla sitt resultat i NOU 1999:19.
I korthet hadde kommisjonen som mandat å bl.a. undersøke og vurdere nye løsninger for den dagjeldende organisering av domstoladministrasjonen, undersøke og vurdere ny utnevnelsesprosess av dommere, samt å undersøke og vurdere ny klage- og disiplinærordning for dommere.
Før 2001 hadde Justis- og politidepartementet oppgaven å kontrollere og kritisere/irettesette dommere. I perioden fra 1970 og frem til 2001 hadde det nær sagt ikke vært gitt noen irettesettelser. Dette innrømmes også av Domstolkommisjonen:
For meg er det trist men også lærerikt å se at et system (rettssystemet) som styres av skjulte nettverk, med skjulte agendaer, under skjulte og – for den alminnelige borger – ukjente prinsipper som med nødvendighet må gi helt uforutsigbare og derved urettferdige resultater, likevel klarer å leve i beste velgående i et såkalt demokrati som Norge.
Kilden til justismord
