ORAKLET I AKERSGATA – ESTEN O. SÆTHER - Northugsagaen

Time to read
7 minutes
Read so far

ORAKLET I AKERSGATA – ESTEN O. SÆTHER - Northugsagaen

Thu, 18/09/2014 - 16:18
Posted in:
0 comments

”Northug – ikke noe særlig til kamerat”

Blod selger – det gjør ikke sannheten
Norske medier er noe dritt. De skriver aldri om den sannheten borgerne har behov for å gjøre seg kjent med, men kun den sannheten de kan tjene penger på, og er det dårligere tider, tar man det meste og koker suppe på det, som eksempelvis Petter Northugs fylletur tidlig i mai i år.

Sorenskriversaken (x-sorenskriver Inger Myhr) – bildet av den korrupte stat
Dagbladet og dets Orakel har vel ikke meddelt et eneste ord om hvordan sorenskriver Inger Myhr faktisk har blitt behandlet av det offentlige. Disse horene i Akersgata pakket henne inn i den mykeste kongelige ull, og lot de involverte – alkoholikeren Myhr, hennes advokater, psykiater, lege, samt venner med gode kontakter inn i systemenes vitale ledd – korrumpere det som var av påtalemyndighet og dommere, og fikk dermed tilstrekkelig med fred for å kjøre henne pent igjennom rettssystemet og unna medienes lys, og ut kom hun nærmest uten en skramme. De ca kr 100.000,- som Myhr fikk i bot tipper jeg at Domstoladministrasjonen eller foreningen for korrumperte dommere har betalt for henne. Northug – derimot – skal på sedvanlig vis knuses mellom tennene på hvert eneste tannhjul dette systemet har å tilby.

Myhr kjørte ikke bare i fylla, med en promille på omtrent det dobbelte av hva Northug angivelig skal ha hatt. Hun satt i en årrekke og dømte uten å vite hva hun drev med, i alko- og pillerus, og det under hennes psykiaters/leges viten og aksept. Om psykiater Thor Kvakkestad ikke skulle ha meldt forholdet til politiet og Myhrs arbeidsgiver allerede for flere år siden, så skulle han i det minste ha overtalt Myhr – dersom hun overhodet var frisk nok til å forstå hva han sa – til å gi opp dommergjerningen. Jeg mener, å sitte og dømme når man lider av alkoholisme, er organisk depressiv, og i tillegg lider av en form for epilepsi hvor man etter anfallene blir så forvirret at man setter seg til å drikke, er ikke akkurat oppskriften for en trygg saksbehandling. 

Når avisene har ryddet veien kommer the talking heads
I dag, eller der omkring, ble tiltalen mot Northug kjent, og frem fra de kjedeligste avlukker dukker den ene pr-kåte juristen etter den andre opp for å si sin mening (de sa vel ikke ett eneste ord da Myhr ble sluset forbi – i god avstand fra avisenes flomlys): Northug må i fengsel. Elektronisk fotlenke (hjemmesoning) blir for mildt. Da vil signalene til menigmann bli gale. Det vil i så fall bli forskjellsbehandling, mener noen av disse eminente juristene som for øvrig aldri tør å si et ord når det virkelig gjelder. Så lenge man ikke risikerer jobb, familie og ære, tillater de seg å si nær sagt hvilket som helst sprøyt, men – altså – når det gjelder, så er disse bedreviterne de første til å holde fullstendig kjeft. Jeg har – som dere forstår – ikke mye til overs for dette dukkekompaniet som kaller seg advokater og jurister.

I rus for Konge og fedreland
Tilbake til Northug. Petter Northug er en skiløper, og han liker å gå på ski. Utover å ha en ekstra driv, virker han å være er en helt alminnelig nordmann, på godt og vondt. Han har det moro når det går bra, og vondt når det går dårlig, enten det er i skiløypa eller i dagliglivet. Fyllekjøring er selvsagt ikke bra. Konsekvensene – når det går ille – er helt forferdelige. Uskyldige mennesker blir skadet for livet, eller dør. Veldig mange – slik som meg – er heldige og klarer seg bra, mens andre – som Northug må i den sorte gryte. Men, hvorfor mener avisene at vi kun skal konsentrere oss om fyllekjøring med bil, motorsykkel og gressklippere, og konsekvenser av dette? Hva med alt det pakket som sitter på Oslo Børs (og alle andre børser, for den del) og som svir av pengene til småsparerne – i narkorus? Hva med kroniske pillemisbrukende politikere/ministrer som med sine moralske kompass, trygt regulert av medisinskapet hos vedkommendes psykiater, sender landet ut i krig og annet élende? Hva med mentalt syke dommere som benytter den svake part som medisin i egen selvterapi? Hva er straffen for denne gjengen? Det finnes ikke straff, for det er ingen som gidder å kontrollere denne blådresskledde (og svartkappe-) gjengen som på hver sin måte ruser seg gjennom hverdagen. Hvem har ødelagt flest liv, og hvem har ruinert flest familier? Tiårets fyllekjørere, eller tiårets narko-/pillerusede bankers, politikere/ministrer og dommere?

Hvor er Sorenskriver Inger Myhr i promille- og straffediskusjonen?
Noe av det som plager meg med avisenes herjinger med Northug, er at de fullstendig utelater sorenskriveralkoholisten Inger Myhr fra diskusjonen. Hun kjørte mil etter mil i dritfylla (3 i promille, Northug hadde 1,6 og er skiløper. Myhr var ansvarlig for en hel domstol og endret under sitt regime livene til tusener av mennesker – fra godt til vondt. Northug har bare gledet folk), fra Gardermoen til Filtvedt, og endte til slutt i et autovern på andre siden av veien. Hvem vet hva slags hastighet hun har vært oppe i før hun endte sin tur, og hvem vet hva hun egentlig sa til politiet som hentet henne, og til dommere og påtalemyndigheter etterpå?

Vi husker jo alle hva Gerd Liv Valla sa om ”mæktige vænna” og hva hun indikerte at et slikt kjennskap kunne brukes til. Hva tror dere ikke Myhr har sagt og gjort for å unngå straff? At hun har sagt og gjort mye ser vi jo bare ved å se på straffen hun fikk: Praktisk talt null i straff.

Å korrumpere offentlige tjenestemenn er en straffbar handling og kan gi mange år i fengsel, jf eksempelvis straffeloven § 132a. Den tjenestemann som unnlater å forfølge en straffbar handling, kan dømmes til tre år i fengsel, jf straffeloven § 118, første ledd. Den tjenestemann som bevirker at en siktet person unnviker straff, kan straffes med opp til fem års fengsel, jf straffeloven § 119, første ledd. Det er ikke tvil om at en rekke offentlige tjenestemenn skulle ha sittet bak lås og slå sammen med Myhr i mange år, men slik går det jo ikke med denne gjengen (med mindre vi gjør noe med det).

PromilleMyhr ble fredet – Northug skal steines
I motsetning til Northug ble sorenskriver Myhr fredet av avisene i en hel måned, dette for at hun skulle få summe seg og – sammen med lege, psykiater, advokat og arbeidsgiver (Domstoladministrasjonen) – finne frem til gode løsninger (si opp jobben ett år frem i tid, og i mellomtiden levere inn månedlige falske sykemeldinger, dette for å sørge for at hun deretter skulle kunne kvalifisere seg for avtalefestet pensjon). Når saken etter hvert døde hen, ble Myhr tilbudt forefallende arbeid i Domstoladministrasjonen, og i dag jobber hun – visstnok – som seniorrådgiver i Statens Sivilrettsforvaltning (verken sivilrettsforvaltningen eller Domstoladministrasjonen har svart på mine spørsmål om hva slags engasjement hun har hatt for disse institusjonene etter fyllekulen), dette for å tjene seg opp nok arbeidsår til å oppfylle vilkårene for avtalefestet pensjon. Det er vel egentlig ikke mulig å ydmyke og latterliggjøre massene/slavene mer enn dette.

Hva med psykiateren som foreslo å sykemelde sorenskriver Myhr?
For øvrig: Hvorfor er det ikke reist straffesak mot psykiater Thor Kvakkestad? Tross alt så skrev han ut den ene falske sykemeldingen etter den andre, slik at Myhr skulle kunne oppnå tilstrekkelig med arbeidstid til å kvalifisere seg for avtalefestet pensjon. Han har selv sagt at hun ikke kunne gå tilbake til arbeid som dommer, like fullt skrev han altså ut den ene sykemeldingen etter den andre. Hvorfor er det ikke reist tilsynssak mot Kvakkestad? Hvorfor er han fremdeles psykiater? Tja, svaret gir seg vel selv.

Oraklet i Akersgata
Helt til slutt må jeg ta tak i Oraklet i Akersgata. Sæther forsøker å få leserne med seg på at Northug er en dritt, en løgner, og en heller dårlig kamerat. I og med at Sæther, nærmest konsekvent, omtaler Northug med fornavn, får vi en smak av at dette er mer enn en avisartikkel, det er noe personlig over hele Sæthers skriverier, et slags takk for sist, og da burde han ha avholdt seg fra å skrive. Vel, uansett, dette forsøket på karakterdrap bygger Sæther på det ”faktum” at Northug skal ha sagt til politiet tre ganger at det var kameraten som kjørte. Sæther mener – slik påtalemyndigheten synes å gjøre – at Northug dermed har avgitt falsk anklage, jf strl § 168, første ledd, hvilket i verste fall kan gi opp til 8 års fengsel. Jeg har ikke sett tiltalebeslutningen, men jeg tipper den er på linje med mye annet røkkel fra den kanten. For å kunne straffes for falsk anklage, er det ikke tilstrekkelig at Northug har avgitt falsk forklaring og i denne forklaring utpekt en annen som sjåfør. Han må også – samtidig – ha ønsket/søkt å pådra denne andre en siktelse eller straffellelse, og det har vel neppe vært Northugs ønske. At Northug trakk forklaringen noen timer senere, etter at han var begynt å bli edru, og derifra fortalte at det var han selv som kjørte, bekrefter jo at Northug, etter å ha fått summet seg ikke ønsket at andre skulle straffeforfølges for handlingen han selv sto ansvarlig for. De tre forklaringene er riktig nok falske, objektivt sett (jeg sier objektiv sett, dette da han var siktet og følgelig ikke kan straffes for å ha løyet om egne handlinger), men det foreligger ingen dokumentasjon for at Northug ønsket å pådra noen andre denne siktelsen eller straffellelse.

Videre hevdes det i dagens aviser at Northug stakk fra bilen og etterlot en hjelpeløs skadet person, og at han må straffes for dette. Jeg skal ikke gå inn i en dypere diskusjon omkring straffbarheten her, men glem nå ikke at de første meldingene som tøt ut i avisene etter den fatale søndagsturen (og som i dag, passende, er glemt) refererte fra vitner som hadde hørt den skadede kameraten rope til Northug at han måtte løpe. Dette bekreftes av Northug selv, altså at kameraten skal ha sagt til han at han måtte dra fra åstedet. Kameraten var vel full og gæern (jeg nekter å skrive ”korrekt” norsk på dette ordet) og ønsket vel i et øyeblikk av beruset fornuft å hjelpe den kjente Northug ut av en kattepine. Northug var like full og syntes sikkert at kameratens snartenkte idé – under de rådende omstendigheter – var både god og problemløsende, og dro hjem. Northug stakk altså ikke fra sin kamerat. Hadde kameraten bedt Northug om å bli, så hadde han helt sikkert blitt. Når nå alt dette er sagt, skal vi ikke glemme at kameraten satt fast i passasjersetet. Hvor full har Northug da vært når han har servert en forklaring som – dersom han var edru – ville ha fremstått som det reneste idioti? Burde ikke politiet ha ventet med avhør til rusen var ute av kroppen? Jeg mener; ønsker politiet å få sannheten eller fyllehistorier? Jeg tipper at de to kameratene ble enige om denne forklaringen, uten å servere en tanke på at forklaringen ville bli pulverisert og skape latter blant korpsets få humorister straks første politimann kom til åstedet og fant passasjeren fastklemt i – nettopp – passasjersetet, og fotspor i snøen (en sko og en sokk) som ledet opp til hvor sjåføren hadde tatt hi, altså, i eget hjem.

Sæther vil åpenbart, med sine skriverier, at Northug skal gjøre som han sier, ta på seg en julebukkmaske av typen; gris, hoppe ned i grisebingen, eat shit, og – på alle fire, mellom de verste suggene – unnskylde sine handlinger for Sæther og alle hans tilhengere. Da først vil den åpenbart misunnelige Sæther akseptere Northug; som sin kompis – igjen. Jo, takk. Gudskjelov er det fremdeles frivillig å velge venner. Jeg ønsker ikke Sæther som venn, men jeg skal begynne å tenke på å respektere han den dagen han begynner å skrive om de viktige ting, eksempelvis korrupsjonen som reddet Myhr fra den skjebne alle vanlige mennesker ville ha møtt i en slik situasjon.

La oss heller få reist en straffesak mot alle de involverte i Inger Myhr saken, og begynne oppryddingen i Norge. Og til slutt: dersom påtalemyndigheten så mye som forsøker å tenke tanken på å straffe Petter Northug, ja, da krever jeg livstid for Inger Myhrs handlinger. Ikke misforstå. Det bør være straff for fyllekjøring og lyving for offentlig myndighet, men da må man først behandle alle likt, og det gjør man ikke i Norge.

Les om Inger Myhr saken her:

Sorenskriver_Inger_Myhr_på_Fylla

Sorenskriversaken – Inger Myhr

Dommer går fri – Northug får svi

 

Herman J Berge

In Exile

 

Nuku’alofa, Tonga