• Vaksinering setter deg fri

Ny lov om tvangsvaksinering på Tonga

Time to read
9 minutes
Read so far

Ny lov om tvangsvaksinering på Tonga

Mon, 30/08/2021 - 17:31
Posted in:
1 comment

Ny informasjon om den kommende tvangsvaksineringsloven på Tonga har nå blitt tilgjengelig. Det viser seg at lovgiverne har to lover/lovendringer på beddingen, klare for innføring i samfunnet. De to lovene som det skal gjøres endringer i er vaksineloven fra 1909 (Vaccination Act, revidert i 1988) og folkehelseloven fra 2015 (Public Health Act, revidert 2020).

Som jeg har nevnt i artikkelen Fra Paradis til helvete - Tonga skal innføre tvungen vaksinering og straff for den som nekter (040821), så eksisterer det allerede lovgivning som gir myndighetene rett til å tvangsvaksinere folket. Dette fremgår av Public Health Act § 181, første ledd, bokstav e, sammenholdt med § 182. Det jeg ikke var klar over da jeg skrev artikkelen er at Tonga i tillegg har en egen over 100 år gammel vaksinelov. I medhold av denne loven har vaksinering, i hvert fall siden 1988, vært obligatorisk for alle over seks måneder, og det er straffbart å la være, se §§ 4 og 5. Den som nekter kan idømmes en bot på 20 pa’anga (NOK 75), og for det tilfellet at boten ikke blir betalt, kan de uvaksinerte sendes i fengsel i maks 10 dager. Foreldre til uvaksinerte barn og som unnlater å ”presentere” barnet for vaksinasjon, skal idømmes en bot på 20 pa’anga, og for det tilfellet at boten ikke blir betalt, så skal foreldrene fengsles i maks ti dager (hvor barna skal oppholde seg i mellomtiden er det ikke gitt noen løsning på). Ved gjentagne overtredelser øker boten til 40 pa’anga (NOK 150) og fengselsstraffen til 20 dager. Dette er altså gjeldende lov i dag.

Lovverket er middelaldersk, og har neppe vært i aktiv bruk (hvilket vel er årsaken til at dette uholdbare lovverket har gått under radaren i den vestlige delen av verden), men det skal det altså bli en endring på nå.

Lovendringer
For det første legges det nå til en ny § 181A i Public Health Act, som under gitte omstendigheter gir helsedirektøren (tilsvarende den symptomløse Bjørn Guldvog i Norge) kompetanse til å bestemme at alle som oppholder seg på Tonga skal vaksineres.

Vilkårene for å fatte en slik beslutning er at helseministeren først har erklært nasjonal folkehelsekrise (public health emergency), og at sykdommen man forsøker å forhindre utbredelsen av er erklært å være en såkalt kriserelatert meldepliktig sykdom (emergency notifiable condition, dvs en sykdom som ikke allerede er listet opp i lovgivningen som en meldepliktig sykdom. COVID-19 er en slik sykdom). I Norge er det for øyeblikket listet opp 72 sykdommer som helsepersonell og andre har plikt å rapportere inn.

Den 12. mars 2020 erklærte helseministeren på Tonga at landet var i en nasjonal helsekrise (public health emergency), og at COVID-19 er en emergency notifiable condition. Erklæringene er ikke trukket tilbake, og er følgelig gjeldende. De to sentrale vilkårene for å innføre vaksinasjon ved tvang, er dermed oppfylt.

Det eneste som gjenstår på Tonga, når lovendringene blir vedtatt til høsten (våren på Tonga) og gitt lovs kraft, er at helsedirektøren på Tonga – etter en grundig vurdering – finner det for godt å bestemme at alle skal vaksinere seg mot den erklærte emergency notifiable condition, som i vårt tilfelle altså er COVID-19. Fra det tidspunkt det foreligger en erklæring fra helsedirektøren, skal alle som ikke har vaksinert seg hentes inn, og om nødvendig bindes fast og injiseres med hvilken som helst substans som er godkjent under Tongansk lov.

Vaksinemotstand blir kriminalisert – straffen
Når slike erklæringer er gitt, og helsedirektøren har erklært at alle skal vaksineres, bestemmer § 181A, tredje og fjerde ledd, at alle som nekter eller unnlater å la seg eller sine barn vaksinere, dermed begår en kriminell handling. Fra høsten av blir det altså kriminelt å nekte å ta imot COVID-19 vaksiner og enhver annen kvakksalverkur/terapi som Sveitserne hevder at skal være helbredende for allerede friske mennesker. I femte ledd bestemmes det at de som begår en slik kriminell handling skal – etter tvangsinjisering – idømmes en bot som ikke kan overstige 1,000 pa’anga, eller idømmes fengsel i maks et halvt år, eller idømmes begge deler.

I tillegg til lovendringen i Public Health Act, har regjeringen også funnet det nødvendig å endre litt på vaksineloven. Bl.a. skal § 4 fjernes. Denne paragrafen bestemmer kort sagt at alle uvaksinerte er forpliktet til å la seg vaksinere mot de sykdommer myndigheten bestemmer at det skal vaksineres mot, og at det er straffbart å unndra seg vaksinering. § 4 blir ved lovendringen byttet ut med en ny § 4 som viser til § 181A i Public Health Act, og som bestemmer at alle skal vaksineres dersom helsedirektøren har besluttet det. § 4 fremstår dermed som overflødig idet § 181A gir helsemyndigheten all mulig makt til å gjennomføre tvangsvaksinering, jf at samme forpliktelse og straffeansvar er gitt i begge paragrafene. Årsaken til dobbel lovgivning er nok at tonganerne blir presset av sine bistandsgivere til å utarbeide allerede ferdigtyggede vestlige lover. I motsatt fall mister de livsnødvendig bistand. Resultatet blir et sammensurium av lover som ingen har kontroll på.

Rent objektivt sett kan man si at tvangselementet mht vaksinering på Tonga – etter lovendringene – har blitt redusert til å bare gjelde dersom det er erklært folkehelsekrise og helsedirektøren bestemmer tvangsvaksinering, mens det frem til i dag har vært straffbart å nekte å la seg vaksinere uavhengig av om det er folkehelsekrise i landet. Denne tilsynelatende reduksjon i bruk av tvang fremstår isolert sett som positiv, men det er bare isolert sett. Reelt sett har det svært så religiøse kongeriket Tonga – med denne lovendring – beveget seg forbi the gates of hell. To menn – helseministeren og helsedirektøren – kan nå med enkle grep ta livet av hele befolkningen, med loven i hånd, uten at befolkningen har den minste mulighet til å forsvare seg. Tenk hvordan dette kommer til å utarte seg når Frankrike, Tyskland og Italia, og så resten av den vestlige verden bestemmer seg for å følge i WHO/Tongas fotspor.

De uvaksinerte (de friske) er en fare for resten av samfunnet
I en artikkel i Ma’atangi Tonga den 25. august 2021 (se artikkelen i bildene ovenfor) – hvor vaksinelovendringene er temaet – fremgår det at 43% av befolkningen frivillig har latt seg fullvaksinere, og at dette tallet vil øke etter hvert som flere vaksiner blir gjort tilgjengelig. Mellom linjene kan man lese at journalisten og lovgiverne antar at årsaken til det ”lave” vaksinasjonstallet skyldes manglende tilgang til vaksine, og at de forutsetter at ingen av innbyggerne kommer til å nekte å la seg vaksinere. Det har de nok sikkert rett i. Årsaken til at ingen protesterer mot vaksinering på Tonga skyldes i hovedsak at den gjengse tonganer har helt andre ting å tenke på, samt at de tror på sin leder (kongen), og derfor ikke har behov for å få avklart om det kongen eller kongens menn tvinger på dem er holdbart.

Videre er det referert til en pressekonferanse den 25. august, hvor helsedirektøren har erklært at den nye lovgivningen om å gjøre COVID-19 vaksinen obligatorisk (tvungen), ikke vil bli tvunget på folket. I følge helsedirektøren er den nye lovgivningen der bare for det tilfellet at uvaksinerte mennesker skulle bli vurdert å være en fare for resten av befolkningen. Det høres jo fint ut, dersom man ikke bruker hodet når man leser helsedirektørens uttalelse.

Helsedirektørens forsikringer er håpløst inkompetente, og umulig å ha tillit til. For det første må man stille spørsmål ved hvorfor det da er nødvendig med en slik tvangslov. Dernest blir det selvsagt ikke nødvendig å innføre tvungen vaksinering dersom alle lar seg vaksinere. Videre vil det åpenbart bli innført tvungen vaksinering dersom man ikke ad frivillig vei får vaksinert absolutt hele befolkningen. Og endelig vil loven uansett bli anvendt – uavhengig av hva politikerne på Tonga måtte mene eller ønske – straks det kommer melding fra Sveits/WHO om at friske mennesker (dvs, de uvaksinerte) er en fare for syke mennesker (de vaksinerte).

Noen etiske og medisinske aspekter
Etter å ha lest de tonganske lovforslagene og forhistorien, får vi en klar indikasjon på at noen langt over og langt mektigere enn lovgiverne på Tonga har en plan om å innføre tvungen vaksinering, globalt, og at folket sitter som forsvarsløse tilskuere til de overgrep som nå blir innført ved lov.

Det faktiske grunnlaget for kravet om tvungen vaksinering – en idé som utvilsomt stammer fra Sveits og som i alle tilfeller pushes og støttes fra Sveits – er en teori om at dersom man påfører de sterke/friske en mild form for sykdom, vil dette beskytte de friske/sterke så vel som de svake/syke, og samtidig redusere belastningen på sykehusene.

Det moralske grunnlag for kravet om tvungen vaksinering er at fordelene med vaksinen (at sykehusene ikke blir overbelastet og at noen kanskje ikke dør av COVID-19) oppveier ulempene (at noen faktisk dør av vaksinen). Det demokratiske flertallet i verden mener altså at det er helt ok å drepe/ofre én (gjerne fra ens egen familie) med vaksinen, for å kanskje redde to fra å bli syke av COVID-19. Det som er spesielt her er at ingen av de passive borgerne som utgjør flertallet, har tatt stilling til det moralske dilemmaet; er det ok å la den kollektive stat drepe ditt barn, din kone eller din mann, for derved å redde naboens to barn?

Etter å ha lest en mengde Corona-artikler, er det ingen tvil om at det demokratiske flertallet i verden legger til grunn at sveitserteorien er 100% holdbar, og at det vil være et svik mot menneskeheten, etiske grunnprinsipper, og de svake i samfunnet å ikke bidra med sin egen kropp i dette eksperimentet. Men, kan man tro på slike teorier, utarbeidet av pengegriske investorer og deres biokjemikere? 

Sykdommer som polio, difteri, tuberkulose, og syfilis er tilnærmet utryddet. De aller fleste tror at 1900-tallets "massemordersykdommer" har forsvunnet, og at liv har blitt spart takket være bedre medisinsk behandling. I følge filosofen Ivan Illich finnes det ingen bevis på at det er noen sammenheng mellom øket levealder og medisinens fremgang. Videre har han dokumentert at en stor del av den moderne kliniske omsorg er tilfeldig mht kurering av sykdommer, mens skaden som medisinen forårsaker enkeltpersoner og befolkningens helse derimot er svært betydelig. Studiet av mønsteret av sykdommenes evolusjon på 1900-tallet dokumenterer i følge Illich at leger ikke har hatt større påvirkning på epidemier enn hva prester hadde i tidligere tider. Her vises det til Illich’ bok ”Medical Nemesis (1976). Dette gjelder også den såkalte Corona-epidemien.

De fleste av oss som har levd noen år behøver ikke å lese Illich for å forstå at det er høyst risikabelt å la seg underlegge moderne medisinsk behandling. Og, når medisin- og vaksineindustrien nå forsøker å trenge seg inn på et område hvor det ikke finnes behov for deres tilstedeværelse – å behandle friske mennesker – forstår man at noe veldig ondskapsfullt er på gang.

Dersom de sterke/friske nekter å akseptere den sveitsiske teori – om at det å påføre friske folk en antatt mild sykdom, vil redde sykehusene fra store køer og menneskerasen fra å dø ut – blir disse motstanderne selvsagt sett på som en fare for seg selv, for sykehusene og for de svake/syke, og derfor er det lettere å få gjennomslag i de forskjellige parlamenter rundt omkring i verden med krav om å frata disse deres rett til å bestemme over seg selv og egen kropp. I ytterste konsekvens vil følgerne av sveitserteorien ikke tenke seg om to ganger dersom de skulle bli bedt om å drepe vaksinemotstandere, for vaksinemotstandere fremstår jo i teoriforkjempernes øyne som 100 ganger verre en byllepesten.

For at medisin- og vaksineindustrien skal kunne vinne igjennom – i et demokrati – må man altså få massene med seg, og det er faktisk en enkel sak. Kjernen i det demokratiske styresettet sørger nemlig for dette. Flertallet vinner alltid. Mindretallet har aldri hatt noe de skulle ha sagt i et demokrati, og vil – som vi allerede har sett – bli stigmatisert straks de åpner munnen i en eventuell protest. Mindretallet blir beskrevet som konspirasjonsteoretikere, og er per definisjon mentalt syke, og kan derfor uansett fjernes fra samfunnet, se ICD-10 – Statens våpen mot ulydighet og annen opposisjon. Slaget er tapt før det har begynt.

Takket være fullstendig inkompetente og ignorante politikere er medisin- og vaksinemafiaen altså på god vei til å få manipulert massene verden over til å føle og tro at det er stuerent å tenke at det skal være en menneskerett å med tvang påføre alle friske en sykdom, og at det er en edel tanke å gjøre dette for å beskytte de som allerede er svake og syke. Årsaken til at massene i verden biter på dette moralske bomskudd, er at de tror på sine ledere og at de er mye mer intelligente og gode enn dem selv, og derfor aldri vil finne på å gjøre massene noe vondt.

Stort sett i livet søker borgeren å beskytte sitt eget og familiens liv. Ikke bare det. Borgerne krever i tillegg at den kollektive stat skal sikre at all aktivitet i samfunnet er omtrent risikofri. Dette har ført til at det kan ta ti år å få sertifisert en ny flytype, før fartøyet kan selges som passasjerfly. Men ikke i vaksinesaken. Der legger man villig vekk sine liv i hendene til andre, uten noen forsikring overhodet. Å få ”sertifisert” en vaksine behøver ikke å ta mer enn noen måneder. Livet er altså viktig å beskytte når man sitter i et fly, eller i en bil, men når man sitter hos legen så er det mindre viktig eller til og med irrelevant. Dette, denne komplette naivitet (og all verdens sykdommer), er oppskriften til menneskets undergang.

 

Herman J Berge, i eksil

Comments

Tuberkolose er ikke utryddet. Den trives som før, men folk har nå stort sett utviklet immunitet. .
Tilogmed Wikisida for TB Sier: 

As of 2018, one quarter of the world's population was thought to have latent infection with TB.[6] New infections occur in about 1% of the population each year.[12] In 2018, there were more than 10 million cases of active TB, resulting in 1.5 million deaths[7] and making it the number one cause of death from an infectious disease at that time.[13] As of 2018, most TB cases occurred in the regions of South-East Asia (44%), Africa (24%) and the Western Pacific (18%), with more than 50% of cases being diagnosed in eight countries: India (27%), China (9%), Indonesia (8%), the Philippines (6%), Pakistan (6%), Nigeria (4%) and Bangladesh (4%).[13] The number of new cases each year has decreased since 2000.[1] About 80% of people in many Asian and African countries test positive while 5–10% of people in the United States population test positive by the tuberculin test.[

Los Angeles har også hatt jevnt med TB tilfeller, og utbrudd. Til tross for dette så bryr ikke media seg noe om det.

Polio forsvant da man sluttet med de verste sprøytemidlene så som DDT. Det bør også sies at Monsanto var en av de største produsentene for DDT.  Med helsemyndighetene bak så ble DDT brukt som lusemiddel og skruppelløst pøst over barn og voksne, etter krigen.

Internal banner image(s)
Slideshow image