Infiltrasjon i domstolen - Lars Borge Andersen & Ole Kristian Aabø-Evensen

Time to read
7 minutes
Read so far

Infiltrasjon i domstolen - Lars Borge Andersen & Ole Kristian Aabø-Evensen

Thu, 10/01/2008 - 11:17
0 comments

Det skjulte nettverkets aksjoner mot meg er ikke av ny dato. For 2 ½ år siden representerte jeg Amelia og Einar Riis i en sikringssak mot ”advokat” Ole Kristian Aabø-Evensen. Under det tre timer lange rettsmøtet den 1. juni 2005 hamret og slo dommer Lars Borge-Andersen så mye med sin treklubbe at vi begynte å lure på hva slags yrke han egentlig hadde valgt. Det var i hvert fall tydelig at Borge Andersen hadde planlagt utfallet av saken sammen med Aabø-Evensen.

Under klagesaken kom dette enda tydeligere frem. Til tider var dommeren åpenbart ute av balanse, og da jeg tok Aabø-Evensen i å lyve, svartnet det helt for dommeren. Resultatet ble deretter. I forbindelse med denne rettsskandalen, ble dommeren klaget inn for Tilsynsutvalget for dommere som ledes av? Selvsagt; hans sjef, Førstebyfogd Eva Johanna Nygaard Ottesen. Og resultatet? Ja, du kan jo tenke selv. En sjef vil nok nødig kvitte seg med en av sine mest lydige menn. Min reaksjon på denne behandlingen som jeg og Riis ble utsatt for, ble oversendt Tilsynsutvalget og justisminister Odd Einar Dørum (som til TV2 nå sier at jeg aldri har arbeidet for familien Riis) i form av en klage. Som leseren vil se av brevets avslutning, er Dørum og hans etterfølger, Knut Storberget, åpenbart fornøyd med innsatsen og systemets ødeleggende karakter – og derved ansvarlige for skadene. Klagen kan du lese her:

--- --- ---

 

Herman J Berge
Oksenøyveien 14

N-1366 Lysaker
NORWAY

Phone (Off)        : +47 67 53 74 03
Fax                   : +47 67 53 65 57
Phone (Pr)         : +47 22 14 56 52
Mobile               : +47 958 40 531
E-mail               : herman.berge@rettsnorge.no

 

Justisminister Odd Einar Dørum                                             Lysaker den 5 juli 2005

Akersgaten
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

Tilsynsutvalget for dommere                                      
Sekretariatet
Domstolsadministrasjonen
7485 Trondheim

 

Att                         : Rette vedkommende
Ad                         : Rettsmøte den 1 juni 2005 – Byfogd Lars Borge-Andersen
Saks nr                   :
Deres Referanser  :
Vår Referanse        :
Oversendelse        : Brev
Deres faks nr          :
Antall sider              :
Prioritet                  :
Vedlegg                  :
Kopi                       : Riis

--- --- ---

Den 1 juni 2005 representerte jeg familien Amelia og Einar Riis for Oslo byfogdembete. Herværende klage gjelder dommeren som administrerte denne saken; Lars Borge-Andersen.

Saken dreier seg i korthet om følgende: Advokat Ole Kristian Aabø-Evensen representerte Amelia og Einar Riis i flere saker, deriblant i den s.k. Skiftesaken (sak mot staten v/justisdepartementet). Ved Oslo byretts dom av den 28 februar 2001 ble staten dømt til å betale Amelia Riis kr 10 mill. pluss flat rente i ca 23 år, til sammen ca kr 43 mill. Staten ble i realiteten tilkjent gevinsten (rentesrentene) som følge av den erstatningsbetingede handling, men anket likevel dommen.

Nær 2 ½ år senere, og etter ca 1 ½ års forliksforhandlinger mellom undertegnede/Einar Riis og staten, ble saken forlikt med ca kr 55 mill. 

Riis har gjort opp for alle økonomiske mellomværender med Aabø-Evensen i Skiftesaken.

Det har senere hen vist seg at Aabø-Evensen har holdt tilbake meget sentral informasjon i saken – under den tid han var familiens prosessfullmektig. Tydeligvis har han arbeidet mot og ikke for sin klient.

Uavhengig av dette krevde Riis å få utlevert Skiftesakens dokumenter fra Aabø-Evensen.

Aabø-Evensen nektet å levere ut et eneste dokument, før det var gjort opp for en helt annen sak. Denne andre saken – hvor Riis nekter å gjøre opp for et krav på kr 167.000,- fra advokaten – dreier seg om hvorvidt advokaten kan ta seg betalt for et særdeles mangelfullt og skadegjørende arbeid i den s.k. Falkefjellsaken.

Advokaten har ingen hjemmel for å holde tilbake dokumenter i en sak (her: Skiftesaken) som er avsluttet og betalt for. I og med at advokaten likevel holder tilbake dokumentene, og i og med at enkelte av dokumentene er/kan være verdifulle for Riis’ andre saksanlegg – deriblant erstatningskrav mot advokaten selv – begjærte Riis midlertidig forføyning med krav om utlevering av dokumentene.

Dommeren kunne ikke se hvilket umiddelbart behov Riis hadde for å få tak i disse dokumentene, men lot likevel saken komme opp for Oslo byfogdembete den 1 juni 2004.

Følgende ble skrevet i et prosesskrift av den 15 juni 2005 i sak 05-018745TVA-OBYF og 05-018766TVA-OBYF for Oslo byfogdembete:

Den 1 juni 2005 representerte jeg familien Riis i en sak for Oslo byfogdembete. Dommeren var åpenbart partisk, og opptrådte i store deler av rettsmøtet (som varte i tre timer) sjikanøst overfor meg og min arbeidsgiver. Det er lite som peker i retning av at dommeren ikke hadde bestemt seg på forhånd hvor han ville ha denne saken.

Bl.a. sa dommeren over hodet på meg (mens jeg snakket), henvendt til Riis, at de burde ha skaffet seg en advokat. Jeg repliserte med at jeg har samme utdannelse som advokaten på den andre siden av bordet, og at jeg ikke hadde opptrådt noe annerledes dersom jeg hadde hatt bevilling. Det ville ikke ha blitt noe endring i min fremstilling.

Ved et annet tilfelle utbrøt dommeren at jeg nå hadde fått to advarsler. Da jeg ikke hadde fått noen advarsel nr 1, spurte jeg ham når jeg hadde fått den første. Jo, den hadde jeg fått for ca 20 minutter siden, uten at jeg hadde blitt informert. Slik kan dommere holde på under dagens system.

Dommerens frekkhet, uforskammethet, spydighet og uvilje til å gi denne part en rimelig og rettferdig behandling, ble til slutt for mye for Amelia Riis. Idet jeg akkurat hadde tatt motparten, som er advokat, for løgn i retten, hamret dommeren alt han orket med klubben. Jeg ble igjen hindret fra å fremme rett og hindre urett. Amelia reiste seg derfor opp, slo hånden i bordet, og sa at nå fikk det være nok med den behandlingen de hadde fått av denne dommeren, hvorpå hun forlot rettssalen.

Denne dommeren oppførte seg klart partisk, helt uballansert, arrogant og til stor skade for Riis. Jeg har sett lignende oppførsel under en sak som tidligere skifterettsjustitiarius Anne Cathrine Frøstrup administrerte. Dette er en oppførsel som ikke hadde funnet sted dersom alt var blitt tatt opp på bånd, eller stenografert ned.

Vi kan ikke ha en slik rettspleie, ei heller kan vi akseptere slik dommeroppførsel. Idet jeg forstår at den dommeren vi hadde, Lars Borge-Andersen, er domstolens leder, begjærer vi saken overført til annen domstol.

Dommeren vil selvsagt bli klaget inn for Tilsynsutvalget for dommere.

Jeg kan legge til følgende: Årsaken til at Borge-Andersen siste gangen knuste dommerklubben i bordet så flisene formentlig sprutet rundt ham, var følgende: Retten hadde hørt på advokat Aabø-Evensen i lengre tid, hvor advokaten fikk snakke om absolutt irrelevante historier. Da Aabø-Evensen begynte å harselere omkring en danske som hadde tatt kontakt med meg for noen år siden, spurte jeg hvor han ville hen med denne historien. Da smalt det – atter en gang helt uten saklig grunn – fra dommeren, og så smalt det fra fru Riis, hvorpå hun altså gikk.

Advokat Aabø-Evensen har i lang tid fortalt både meg så vel som familien Riis at han har flere båndopptak av samtaler med høyesterettsadvokat Tore S Engelschiøn, høyesterettsadvokat Frode Ringdal m.fl. Han har i like lang tid fortalt oss at Einar Riis skulle få disse opptakene. Overleveringen ble hver gang satt til hans hjemadresse, dog holdt advokaten aldri ord. Opptakenes innhold kjenner vi ikke, idet vi bare har hørt hva Aabø-Evensen sier at de inneholder. Uansett; opptakenes innhold synes å være særdeles viktige, og kan være det momentet som kan avslutte alle Riis’ saksanlegg. Det har således vært av helt sentral verdi for Riis å få hånd om disse opptak.

Noe tidligere på dagen – den 1 juni 2005 – uttalte advokat Aabø-Evensen meget oppsiktsvekkende at det ikke fantes noen båndopptak. Litt senere uttalte han like oppsiktsvekkende at han hadde spilt av et båndopptak av høyesterettsadvokat Frode Ringdal i telefonen for Riis. Etter at jeg fikk dommeren til å protokollere ned denne siste uttalelsen, spurte jeg advokat Aabø-Evensen om det fantes noen båndopptak.

Han svarte da meget tåkete at: det som finnes det, eeeh. Jeg brøt inn og fortalte Aabø-Evensen at vi nettopp hadde protokollert ned at det var avspilt et opptak for Einar Riis. Tidligere samme dag uttalte han altså at det ikke fantes noe opptak. Jeg spurte igjen om det fantes opptak eller ikke. Aabø-Evensen ville ikke gi et klart svar, hvorpå jeg krevde å få et ja eller nei. Dommeren avbrøt meg hele tiden, også med klubben, spesielt nå da advokaten hadde rotet seg dypt inni en løgn.

Jeg fikk rett og slett ikke lov av dommeren til å stille dette spørsmålet flere ganger. Dommeren smalt klubben i bordet, og sa at Aabø-Evensen måtte få snakke; dvs rote seg bort fra løgnen. Jeg spurte igjen – henvendt til dommeren - om jeg kunne få et ja eller nei (fra Aabø-Evensen). Dommeren sa, nei.

Jeg henvendte meg da til dommeren, og sa ærede rett. Mer fikk jeg ikke si. Dommeren brukte sitt stadig mer ondskaps- og hatefulle blikk og sa; hvor mange advarsler (har du fått)? Jeg spurte ham om jeg hadde fått noen advarsler overhodet. Dommeren svarte ja. Jeg spurte når jeg hadde fått den. Dommeren svarte noe slikt som at den første hadde jeg fått for 10 – 20 minutter siden. Dommeren sa plutselig at nå hadde jeg fått to advarsler.

Jeg kunne ikke la meg stoppe av en dommer som arbeidet så intenst imot sannheten, rettferdigheten og familien Riis. Jeg uttalte derfor at jeg hadde stilt et enkelt spørsmål, som ikke krevde noe annet svar enn ja, eller nei, og dersom jeg ikke fikk stille dette spørsmålet, så hadde vi intet i denne domstolen å gjøre.

Etter denne seansen ble dommeren om enn mer frekk, uforskammet, og ubalansert til fordel for Aabø-Evensen. Det var for så vidt helt umulig å få til et normalt vitneavhør, enn si en normal dialog i retten. Dommeren hadde bestemt seg før saken kom opp; Riis skulle tape, og Berge skulle avbrytes og tvinges i kne. Slik arbeidet dommeren, om ikke fra første stund så i hvert fall fra det tidspunkt han fikk se at jeg ikke kunne bøye av for dommerens usaklige og uredelige opptreden.

*        *        *

Det såkalte rettsmøtet den 1 juni 2005 er et av de klareste bevis på at samfunnet har et behov for og derfor et krav på at det som skjer i norsk rett (i domstolene) skal kontrolleres. I dag finnes ingen slik kontroll.

Dersom norske domstoler hadde vært utstyrt med stenografer og video-/båndopptak, så ville denne dommeren aldri ha kunnet tillate seg å oppføre seg så sjikanøst og straffbetingende som han gjorde.

Denne behandlingen av Riis, og nå meg, må ta slutt. Vi finner oss ikke lenger i disse alvorlige rettsovergrep.

Jeg forlanger at denne dommeren blir bedt om å søke avskjed i nåde. Videre forlanger jeg et møte med Tilsynsutvalget, samt et møte med Justisminister Odd Einar Dørum hvor vi skal gå igjennom denne saken, punkt for punkt.

*        *        *

Jeg forventer et meget hurtig svar fra Tilsynsutvalget og fra justisministeren.

Dersom jeg ikke har hørt fra Tilsynsutvalget og justisministeren innen en uke fra dags dato, antar jeg at man er fornøyd med det systemet man har i dag, og at man også er tilfreds med de rettsovergrep som er og vil bli begått mot familien Riis og undertegnede.

For familien Riis

-----------------------
Herman J Berge

Lysaker den 5 juli 2005