Banker og nyskapning

Time to read
2 minutes
Read so far

Banker og nyskapning

Fri, 24/11/2000 - 17:35
Posted in:
0 comments

"Dersom banken ikke er villig til å finansiere et prosjekt, er det som regel prosjektet og ikke banken det er noe galt med". Banksjef Terje With Andersen - på Nyskapningskonferansen 2000.

Av Bjørn Kolle, Stokke 24. november 2000.

Uttalelsen forteller mye om banksjefer og lite om nyskapere. Han kan selvfølgelig se i sine arkiver at mange av de prosjektene de har gitt lån - har gått godt - og der hvor de har avslått lån, har det gått dårlig. Det er imidlertid snakk om et selvoppfyllende profeti. Skal noen føre frem et prosjekt uten brukbar finansiering, så medfører det store ekstrakostander - ågerrente på skatter og avgifter som ikke kan betales i tide og dyre innkjøp. Det medfører store problemer overfor familie og venner og det medfører store og unødige ekstra arbeidsbyrder. Ikke noe rart at prosjekter som bankene avslår å gi lån går dårlig - ja, ender med personlige tragedier.

Når det gjelder å vurdere et prosjekt, så har bankene svært liten kompetanse. De er utdannet for å flytte penger - ikke for å skape nye tekniske produkter. Visst kan de benytte seg av eksterne eksperter, men så snart man er ute på et teknisk spesialområde, så finnes det ikke noen kompetanse i Norge. De som virkelig kan vurdere prosjektet, er ofte knyttet til store utenlandske bedrifter - eksperter som hverken ønsker eller kan foreta noen nøytral vurdering. Det er jo nettopp det som er poenget for en nyskaper - at han selv har den spisskompetanse som få eller ingen andre har.

Banken ender opp med å vurdere personen som står bak prosjektet. Her kommer mange usakelige faktorer inn. Det at en - som meg i dette tilfelle - tar opp bankenes praksis, fører til motvilje. Banksjefer lever nemlig - noe som ovenstående sitat bekrefter - i sine egne elfenbenstårn. Kritikk er de svært hårsåre for. Dette debattinnlegget vil sikkert føre til at jeg blir nektet lån, men det er ikke noe nytt for meg. Jeg har opplevd å bli nektet et kortsiktig lån med staten som garantist og staten som tilbakebetaler. La meg tilføye at banken har aldri avskrevet ett øre på meg, men beregnet betydelige ekstra gebyrer fordi jeg en periode var utsatt for et rettsovergrep og var nærmest uten inntekt. Slik behandler bankene folk som ligger nede. Er du derimot medlem i "Gutteklubben Grei" så får du lån og rådgivning, slik at du skal unngå problemer i livet. Det ser da enhver som følger litt med.

En eller annen skal ha sagt: "Vitenskapen tror ikke på UFO'er - men at pengene vokser i banken - det tror de på". Realiteten er at det er nyskapning/oppfinnelser som er grunnlaget for enhver politisk og økonomisk utvikling. Politikere og finansfolk har bare vært vellykkede i den grad de kunne ta i bruk de siste nyskapningene. "Kapital er størknet svette" sa Thorbjørn Berntsen - men det nytter ikke hvor mye folk enn svetter dersom de bruker gammeldags teknologi. Det er nyskapning som gjør at også bank og finansfolk kan tjene penger.

Problemet er at oppfinnere og økonomer representerer to motsatte ytterligheter når det gjelder personlighet og arbeidsmetode. Forskjellen illustreres av følgende: Jeg hadde en bankmann på besøk i forbindelse med en lånesøknad. "Hva har du tjent de siste årene" var hans spørsmål. "Svært lite" - svarte jeg - "de siste årene har jeg satset alt på mitt livsverk som står her". Behøver jeg å fortelle at jeg ikke fikk noe lån?

Økonomer gjør sine disposisjoner som en bilfører som kjører etter bakspeilet. Oppfinnere søker å se inn i fremtiden. Det som har skjedd - slik som jeg nevnte innledningsvis; at de prosjektene som ikke fikk lån sikkert gikk dårlig - lar seg bevise. Visjoner om fremtiden lar seg ikke bevise, derfor blir oppfinneren fremstillt som useriøs, ja, noen ganger som en bygdetulling. Allikevel er det oppfinneren - nyskaperen - som er katalysatoren som får også det økonomiske liv til å gå videre.

Tags