Lov og rett

KRIPOS ”PATRULJERER” I UTLANDET - men hva med tilstanden i Norge?

I en artikkel i VG av 8. august 2019: Straffedømt nordmann ansatt som politi i USA: Kripos slo alarm, kan vi lese om hvordan Norske Kripos ”patruljerer” i andre nasjoner for å sikre seg at straffedømte nordmenn ikke får jobb der de nå bor. At tidligere straffedømte polititjenestemenn i Norge får ny jobb i politiet, bryr derimot denne påtalemyndighet seg ikke om.

Jussen og begrunnelseskravene

Striden om juryordningen fortsetter, senest etter Gulating lagmannsretts tilsidesettelse av juryens frifinnende kjennelse av Thomas Thendrup i den mye omtalte NOKAS-saken. Nyhetsoppslag og media-debatter peker helt korrekt på rettsusikkerheten forbundet med at juryen ikke kommer med en begrunnelse. Men hvorfor evner verken toneangivende jurister eller mediekommentatorer å påpeke det like opplagte fenomen: nemlig at heller ikke lagdommernes tilsidesettelse er begrunnet?

Når staten gjør feil må du ta tapet

Barneloven §80 sier: ”Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje same sum betalt attende frå folketrygda.”

Lovens tekst forteller at vedkommende kan reise kravet direkte mot folketrygden; tilbakesøkingskravet. Lovens tekst sier dog intet om at vedkommende derved ikke kan ha krav på erstatning utover dette lovregulerte kravet.

Det får være grenser

Rent faktisk, skriver advokatforeningens leder i en kronikk i Aftenposten den 19 mai 2005; sønn av tidligere høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, blir 40 % av ankesakene til Borgarting lagmannsrett endret. Statistisk sett vil dette si at dersom lagmannsretten får inn 100 ankesaker, så vil 40 av disse ende med endret utfall i forhold til resultatet i tingretten.

Borgernes rettssikkerhet - den store taper i ny prosesslov

Forslag til ny prosesslov behandles i disse dager i Stortinget. Rettssikkerheten i norske rettssaler lider voldsomt som følge av at de som synes å styre dette landet (samfunnsdebattantene, enten det nå er politikere, journalister eller bedrevitere fra de forskjellige private eller statlige ledersjikt), ikke har forstått årsaken til problemet, og derved ikke ser etter (de riktige) løsninger.

Av Herman J Berge

Rettslig Interesse

"Oppsettende virkning"
I Gulatings kjennelse av 15. november 2001 (kjæremålssak nr 01-01715) heter det:

Tilbakelevering er nå gjennomført. Lagmannsretten finner at den kjærende part ikke lenger har rettslig interesse av å få prøvet gyldigheten av namsrettens kjennelse og at saken derfor må avvises.