Måtte gå fra stilling som sorenskriver - fikk ny jobb som dommer i samme domstol

Time to read
5 minutes
Read so far

Måtte gå fra stilling som sorenskriver - fikk ny jobb som dommer i samme domstol

Thu, 02/02/2006 - 14:23
0 comments

Det har i lang tid vært en lokalt offentlig kjent hemmelighet at tidligere sorenskriver Svein Staurem i Alstahaug Tingrett ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner for å bestyre sitt embete. Les resten av brevet til Justisminister Knut Storberget nedenfor.

Innledning av Herman J Berge

20.01.2006

Bjørnar Ivarsen
Boks 126
2867 Hov

Til Justisminister Knut Storberget
Oslo

Kopi til:
Justiskomiteen
Politikere
Rettsnorge.no
Media m.fl.

Orientering og forspørsel til Justisministeren om en skandale i Alstahaug Tingrett og i Domstoladministrasjonen.

Sakens faktum:
Det har i lang tid vært en lokalt offentlig kjent hemmelighet at tidligere sorenskriver Svein Staurem i Alstahaug Tingrett ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner for å bestyre sitt embete.

Denne oppfatning deles også av Tilsynsutvalget for Dommere som skriver om Svein Staurem i sin rapport pr. 14. Mars 2005, bl.a.:

  • -det gir grunn til å reise spørsmål om sorenskriveren er i stand til å bestyre sitt embete på forsvarlig vis-. 
  • -har handlet i strid med god dommerskikk.
  • -hans unnlatelser er uakseptable og dermed svært alvorlige.
  • -sorenskriverens - forsømmelse i dette tilfellet er så alvorlig at det kvalifiserer for lovens strengeste tiltak i form av advarsel.

Sorenskriver Svein Staurem ”valgte” senere etter samtaler med Domstolsadministrasjonen å fratre som sorenskriver ved Alstahaug Tingrett. Deretter ble han tilsatt som Tingrettsdommer ved samme Alstahaug Tingrett med nesten samme arbeidsoppgaver, nesten samme lønn og samme kontor som tidligere ! Svein Staurem ble følgelig vurdert som:

  • - skikket som Tingrettsdommer i Alstahaug Tingrett men samtidig
  • - uskikket som sorenskriver i samme Alstahaug Tingrett.

Undertegnede har til tross for korrespondanse med Domstoladministrasjonen ikke klart å finne ut hvilke kvalifikasjonskrav som skiller de to stillingene fra hverandre. Domstoladministrasjonen nekter i tillegg å svare på hvordan det er mulig å være kvalifisert for den ene men ikke den andre stillingen.

Om sakens detaljer og øvrige fakta vises til vedlagte dokumenter, som følger:

· Domstoladministrasjonen. Klage på sorenskriver Staurem, SAK NR 103/04. Dok.1

· Avisartikkel, Dagsavisen, 13.4.2005 Dok.2

· NRK, Nordland, nyheter, 13.4.2005 Dok.3

Om Domstoler, kvalitetskrav og plass i samfunnet vises til :

Fra sistnevnte siteres m.a. følgende:

    1. Domstolenes arbeid må være preget av kvalitet.
    2. Med kvalitet menes at domstolenes avgjørelser skal ivareta befolkningens rettssikkerhet.
    3. Dette forutsetter at såvel kompetanse hos domstolens ansatte som prosessen med sakshåndtering ivaretas og videreutvikles i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig.
    4. Domstolene må avgjøre sakene innenfor en rimelig tidsramme.
    5. Alle saker som bringes inn for domstolene skal behandles i løpet av rimelig tid.
    6. Lang saksbehandlingstid innebærer et dårlig tilbud til publikum.
    7. Avgjørelsene skal være utformet på en forståelig måte-
    8. Domstolene må ha tillit i befolkningen.
    9. Domstolene må opprettholde, skape og vedlikeholde publikums tillit og respekt gjennom de avgjørelser som fattes.

Kommentarer:
Det er undertegnedes oppfatning at Svein Staurem over lang tid har gjort flere brudd på samtlige ovenstående ni punkter. Undertegnede har tilgang til dokumentasjon som viser dette.   S vein Staurem har sagt seg enig i den kritikk og reaksjon han har fått. Han har til overmål bekreftet til media at publikum har blitt skadelidende på grunn av hans svært alvorlige og uakseptable unnlatelser. Ref. Dok.2 og 3.

Videre viser hans uttalelser at han var innforstått med at en eventuell straffeforfølging mot ham trolig ville komme. Dette kan oppfattes som en slags tilståelse for straffbare forhold.

Det er videre undertegnedes oppfatning at den måten denne saken er blitt behandlet på i Domstolsadministrasjonen, spesielt i Instillingsrådet for dommere, ikke på noen måte kan sies å være i samsvar med de intensjoner om kompetanse, kvalitet, tillit, respekt og rettssikkerhet slik som det forutsettes i St.meld. 23 og sitert ovenfor.

Tidligere sorenskriver Svein Staurem har etter tilsynsutvalgets oppfatning opptrådt så uforståelig og så kritikkverdig at man fant det riktig å reagere med det sterkeste virkemiddel man hadde til rådighet, en advarsel. Samtidig uttaler tilsynsutvalget at :

-Tilsynsutvalget understreker imidlertid at utvalget ved dette ikke har tatt standpunkt til om det dreier seg om noe straffbart forhold, da det ikke hører under utvalget å foreta slike vurderinger. Det hører heller ikke under utvalget å vurdere om disiplinærreaksjonen bør få andre konsekvenser for dommeren-.

Denne tilføyelsen fra Tilsynsutvalget oppfattes som at utvalget, dersom det kunne foreta slike vurderinger, ville ment at det riktige hadde vært å straffeforfølge sorenskriver Svein Staurem. Tilsynsutvalget burde ikke bare reise spørsmål om Svein Staurems sviktende evne til å bestyre sitt embete , men også undersøke sakens innhold, svare på spørsmålet og initiere straffeforfølging. Utfallet ville blitt en for alle ubehagelig men nødvendig straffesak slik Svein Staurem indikerer med sin tilståelse at han var forberedt på.

Når Instillingsrådet for dommere kort tid senere innstiller Svein Staurem som kvalifisert kandidat for nyopprettet stilling som dommer i samme Alstahaug Tingrett, så vil dette i befolkningen åpenbart bli oppfattet som følger:

At sorenskriver Svein Staurem:

    • Er skikket som Tingrettsdommer i Alstahaug Tingrett, samtidig som han
    • Er ikke skikket som sorenskriver samme sted.

Og at Domstolsadministrasjonen:

    • Har foretatt den for dem mest komfortable løsningen ved å unngå straffesak og på den måten beskytte seg selv og Svein Staurem.
    • Valgte en løsning som ikke prioriterer kvalitet og kompetanse hos domstolens ansatte og derfor
    • Ikke ivaretar befolkningens rettssikkerhet eller
    • Befolkningens alminnelige tillit og respekt for domstolen.

Konsekvenser
Domstoladministrasjonens håndtering av saken oppfattes som sterkt kritikkverdig. Den indikerer at man er mest opptatt av egne interne bekvemmelighetshensyn fremfor å ivareta kvalitative hensyn til befolkningen og domstolens kunder. Svein Staurem burde vært straffeforfulgt men det ville Tilsynsutvalget helst ikke mene noe om. Dette oppfattes som valg av den internt mest komfortable løsning.

Når en slik diskvalifisert og - burde vært straffeforfulgt - sorenskriver ansettes som Tingrettsdommer med omtrent samme arbeidsområde som tidligere, med samme kontor og omtrent samme lønn, da må dette fremprovosere både mistillit og forakt for domstolene, for vårt rettsvesen og for dem som er tillagt ansvar som domstolenes arbeidsgiver.  En  MMI-undersøkelse referert i Dagbladet 30.03.2002 hevder at 32% av befolkningen har liten eller ingen tiltro til vårt rettsvesen.

Angjeldende sak er dessverre sterkt egnet som bidrag til ytterligere –liten eller ingen tiltro-. Dersom intet gjøres vil den forbli en verkebyll som bare er egnet til å øke den sviktende tillit.

Jeg viser igjen til det faktum at Svein Staurem i intervjuer ikke bare har innrømmet sin utilfredsstillende håndtering av saker, men også direkte bekreftet at publikum har blitt skadelidende:

Det verste er at dette har gått ut over publikum , sier Svein Staurem. Ref dok. 2.

Undertegnede forutsetter at Justisministeren er enig i at alle må ha krav på beskyttelse mot og erstatning for svært alvorlig og uakseptabel saksbehandling i enhver offentlig etat; og i fra domstolene i særdeleshet.

Det er på bakgrunn av ovenstående undertegnedes oppfatning at Justisministeren snarest må :

  1. På eget initiativ starte en undersøkelse om når, hvordan og for hvem dette har gått ut over publikum , og i tillegg
  2. Sette søkelys på det arbeide og alle de saker som kan ha fått slik – uakseptabel- og - svært alvorlig- behandling i Alstahaug Herredsrett.
  3. Med bakgrunn i undersøkelsens resultat, vurdere å rettsforfølge Tingrettsdommer Svein Staurem. Og under enhver omstendighet:
  4. Permittere Tingrettsdommer Svein Staurem i påvente av undersøkelsens resultat.
  5. Tilby oppreisning til og erstatning for påført skade til det publikum og de personer som ifølge Svein Staurems uttalelse har blitt skadelidende.

Dersom dette ikke gjøres vil det kunne oppfattes som at man unndrar seg å etterleve de intensjoner som er nevnt i St.meld. nr. 23 (2000-2001) . Det vil videre oppfattes som motvilje mot et minimum av intern kvalitetskontroll og kvalitetssikring i vårt rettsvesen.

Undertegnede er kjent med andre saker ved tidligere Alstahaug Herredsrett som er langt mer alvorlig og diskvalifiserende. Det er saker som gjelder både administrasjon av embetet og den kvalitative utøvelsen av dommergjerningen inklusive -det sunne dommerskjønn-. Undertegnede kan bistå med informasjon og dokumentasjon i så henseende.

Jeg ber med dette om Justisministerens reaksjon på ovenstående.

Med hilsen

Bj.Ivarsen

Vedlegg

* * *

Se følgende innlegg i saken:

http://www.rettsnorge.no/artikler/2005/020605_Sparket_og_ansatt_i_samme_øyeblikk.htm

http://www.rettsnorge.no/artikler/2005/020605_skandale_i_domstoladministrasjonen.htm