Korrupsjon bestikkelser

Per Olaf Lundteigen – det korrupte kommuneNorge
Kriminelle miljøer innenfor landets finanselite har lenge kunnet skaffe seg plan- og utbyggingstjenester uten at relevant offentlig myndighet har slått ned på eller overhodet har forsøkt å korrigere praksisen. Snarere tvert imot. Hvor utbredt denne type korrupsjon har blitt, bekreftes på en usminket måte av Per Olaf Lundteigen, medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

"Det var viktig å være med for å bringe inn norsk standard og perspektiv under obduksjonen. De har ikke alle labmuligheter her, så de har tatt prøver som de skal få analysert i Oslo."

Dette må vel bety at ”Oslo” heretter skal analysere alle prøver fra obduksjoner i Kongo, hvilket helt sikkert vil skyte fart i verdens oppfatning av Norge som det beste landet og folket Gud har skapt, og det eneste landet som kan noe som helst.

Jeg har vunnet mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fire ganger; i 2004, 2007, 2008, og i 2013, og i alle disse sakene har Bondevik og senere hen Stoltenberg imøtegått mine klager med at disse er " manifestly ill-founded ", eller på godt norsk; åpenbart grunnløse.

Som det fremgår av brevet, hadde Einar og Amelia Riis allerede før kontakten med jusstudent Nordahl, søkt å engasjere en jusstudine ved Universitetet i Oslo til å bli Riis-familiens spion i de lukkede rom. Han lyktes ikke den gang.

Who did the Russians negotiate with?
2 ½ years later – this week – numerous Russian newspapers, according to the BarentsObserver (the link to www.barentsobserver.com is broken), blames the former Russian President Dmitry Medvedev for having handed over some 1.9 billion barrels of oil, or an estimated profit of some $ 30 billion, to the Norwegian Government. That might be so, but there is a twist here.

213 millioners regnskogsvern knyttet til forsøk på frigivelse av straffedømte fanger

For å unngå sure miner og eventuelle tanker om ærekrenkelsessøksmål fra Grace’s advokathorde, legger jeg ved et par linker som dokumenterer mine påstander: Først et par av mine egne artikler som omhandler Reksten-formuen og Grace (her og her), samt en artikkel fra

The independence of judges, or perhaps rather, an independent tribunal is not an end in itself, but only a part of the one objective above all; the concept of a fair trial. Without an independent judge/court, one is at best left with a worrying uncertainty whether the parties in a legal dispute have been offered a fair trial or not. The common man’s confidence in a court as well as the court’s legitimacy externally, depends entirely on its independence.

Som jeg har vist til i tidligere artikler, bl.a. her, står Norge, og spesielt Jens Stoltenberg, overfor et, for å si det mildt; meget uheldig problem som han og hans fordums oligarker selv har skapt. Saken er nemlig den at godt over halvparten av Norges ”dommere” formelt, og derved reelt sett, ikke er dommere. Konsekvensen er at de avgjørelser disse dommerne har avsagt vil være ugyldige; nulliteter. Jeg skal begynne i den andre enden.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Postboks 2600
7734 Steinkjer

Jeg viser til Fylkesmannens brev av 28. oktober 2011 og ønsker å komme med enkelte tilleggsbemerkninger til vår klage.

Innledningsvis ber jeg om en bekreftelse fra Fylkesmannen om at følgende brev fra oss er oversendt med sakens øvrige dokumenter: 110111, 280211, 100311, 230311, 280311, 040411, 170611, 230611, 140711, 050911, 111011, og 171011, dette da det ikke fremgår av oversendelsesbrevet fra Namsskogan kommune hvilke dokumenter som er oversendt.