PSYOP - "Nervekrig mot enkeltpersoner"

Time to read
9 minutes
Read so far

PSYOP - "Nervekrig mot enkeltpersoner"

Fri, 25/01/2008 - 12:29
Posted in:
0 comments

Her kan dere lese oppskriften som Stay Behind og det senere Okkupasjonsberedskap har benyttet seg av når landets politikere, industriledere, og plagsomme enkeltpersoner, som meg, har blitt forsøkt fjernet. Les min artikkel om psykologisk krigføring i Norge her.

Dokumentet er utarbeidet av CIA i 1954 og er oversatt av meg:

Definisjon

  1. Styrken til enhver fiende (utenlandsk eller innenlandsk, politisk eller militær) er i hovedsak avhengig av personen som besitter nøkkelposisjoner innen fiendens organisasjon, det være seg som leder, taler, forfatter, organisator, regjeringsmedlemmer, overordnede ansatte i regjeringsadministrasjonen, kommandanter i det militære, stabsoffiserer, og så videre. Ethvert forsøk eller anstrengelse for å knuse/beseire fienden må derfor i stor grad konsentreres mot disse hos fienden nøkkelpersoner.

 

  1. Slikt arbeid som blir utført uten fysisk vold, kalles for ”psykologisk krigføring”. Dersom dette arbeidet er mindre fokusert omkring forsøk på å overbevise disse personene gjennom logiske resonnement, men primært fokusert på å bevege dem i en ønsket retning gjennom trakassering, som eksempelvis ved å skremme, forvirre og villede, snakker vi om ”nerve krig”. En slik nervekrig kan utkjempes mot en hel nasjon, eller mot store grupper av folket. I dette dokumentet, derimot, skal vi kun diskutere nervekrig mot enkeltmennesker, det vil si, mot nøkkelpersoner i fiendeleiren.

 

Utvelgelse av mål

  1. For å få gjort din innsats så effektiv som mulig, bør du velge et begrenset antall mennesker i fiendeleiren som dine mål. Effektiv nervekrig omfatter i de fleste tilfeller betydelig arbeid: konsentrer derfor din innsats alene mot personer som virkelig er viktige for fienden eller som er en reel fare for deg (for eksempel, overbevisende/troverdige talere –- eller suksessfulle organisatorer som gjennomskuer dine egne folk, eller liknende). Ikke velg ut flere personer enn du er overbevist om at du kan klare å håndtere effektivt selv. Dersom det er klart at det eksisterer flere fiende nøkkelpersoner enn det du kan angripe samtidig, må du lage en prioritetsliste, hvor du tar deg av den første gruppen på listen først, og deretter legger til personer lenger ned på listen bare når og dersom du har brakt ut av verden medlemmer av den første gruppen (eller dersom dine muligheter øker gjennom tilleggsrekruttering av aktivt personell på din side, etc).

 

  1. Når du velger dine mål, behøver du ikke nødvendigvis å velge disse etter deres rang/stilling og tittel, men derimot i forhold til deres betydning som enkeltperson. Formannen i et politisk parti er ikke nødvendigvis den mest viktige personen -- og borgermesteren er ikke alltid den reelle lederen i en kommune, og så videre. Rett ditt angrep i hovedsak mot den mannen som har størst innflytelse på sine kolleger og tilhengere, han som er den smarteste og mest kompetente, han som er mest fanatisk lojal/oppofrende for fiendens sak, han som er den mest begavede taler, organisator og skribent.

 

  1. Du må også utpeke dine angrepsmål i forhold til dine muligheter til å angripe dem. Anta eksempelvis at fiendens leder har en meget sterk personlighet, utvilsomt elsket av sine tilhengere, og som har en absolutt integritet, etc.: Her vil du oppleve det som ekstremt vanskelig å bevege ham. Faktisk, et direkte angrep mot denne personen vil kunne gjøre hans tilhengere rasende, og derigjennom stimulere disse til en enda større kamp for hans sak. Uansett. Selv den mest begavede leder kan ikke arbeide uten medarbeidere og assistenter av alle slag: Dersom du klarer å berøve ham enkelte av hans ansatte (som kanskje har en svakere personlighet, som er mindre populære, mindre helhetlig enn lederen er, og som derfor er enklere å angripe), vil du gradvis også kunne svekke hans posisjon.

 

  1. Straks du i din ”nervekrigskampanje” har pekt ut en person for ditt angrep, må du sørge for å hente inn all mulig informasjon om disse personene: deres politiske syn (spesielt mulige forskjeller mellom dem og partiet, regjeringen, etc. som de tilhører), tidligere meningsendringer, deres personlige vaner, og deres private liv - - spesielt sårbare poenger og dårlig samvittighet og hemmeligheter (hvorvidt vedkommende har foretatt hemmelige turer til Moskva eller mottar penger fra fremmede stater/makter, hvorvidt han er alkoholiker, drikker for mye, har umoralske tilbøyeligheter, har gjort underslag eller er skyldig i andre illegale eller umoralske handlinger). Det er også viktig å gjøre seg kjent med hvem som er hans venner og hvem som er hans (personlige) fiender, spesielt nære fiender, i hans eget parti, i hans egen familie, menn som streber etter den politiske posisjonen som han nå besitter, og så videre. Jo mer du vet om mannen, dess bedre sjanser har du for å få gjennomført en suksessfull nervekrig-operasjon mot ham.

 

Hensikt/formål

  1. Det mest naturlige mål vil være å trekke den personen du angriper over til din side. Dette, derimot, vil ikke alltid være mulig -- fordi personen kan være så gjennomsyret av fiendens sak, eller være så fullstendig imot deg at det vil være urealistisk å forvente at du kan vinne ham som en venn og alliert. Dessuten finnes det utvilsomt visse personer i fiendens leir som du ikke ønsker å ha på din side, selv om du var i stand til å rekruttere disse -- personer som er straffet, eller som er skyldig i skamfulle politiske eller personlige handlinger, personer hvis navn har blitt så nært identifisert med din fiende at det vil være både kompromitterende og fornedrende for deg dersom dine fiender skulle slutte seg til din side.

 

  1. I det siste tilfellet bør du forsøke å ødelegge denne mannens nytte/egnethet for fienden. Med ”ødelegge” mener vi ikke å drepe mannen -- siden fysisk vold ikke er diskutert i herværende dokument. Med ”ødelegge” mener vi å enten få mannen til å forlate fienden (uten at han slutter seg til deg), for eksempel ved å trekke seg fra all offentlig aktivitet, eller ved å emigrere/utvandre -- eller å få fienden til å jage bort mannen, som følge av mistanker du har egget opp til, mot ham. Som et foreløpig resultat – i en kritisk periode – kan du derigjennom i det minste klare å sende mannen utenfor skadelig rekkevidde (for eksempel gjennom en falsk telefonmelding fra en slekting langt borte vedrørende en nødssituasjon, eller gjennom en falsk ordre fra hans sjef, som sender ham i feil retning).

 

Teknikker

  1. Metodene som du kan eller skal bruke for å nå det definerte målet nevnt ovenfor, vil naturlig nok variere alt ettersom du ønsker å rekruttere fienden eller ødelegge ham (eller hans nytte for fienden). Videre vil disse metodene variere i forhold til hvilket område du opererer innenfor og eksisterende omstendigheter/forhold på det tidspunkt du iverksetter en slik kampanje. Endelig vil mye avhenge av personen du har pekt ut som ditt offer. Du bør derfor ikke betrakte følgende forslag som et fast etablert sett av regler tilpasset alle de forskjellige saker: Undersøk hver enkelt sak på saklig grunnlag og avklar hvilke av de følgende forslag som kan passe ditt umiddelbare problem. Du vil utvilsomt også oppdage nye midler og muligheter som vi ikke har tenkt på når vi forberedte dette dokument.

 

  1. Dersom du ønsker å vinne en mann bort fra fienden og over til din side, må du overbevise ham om at fienden har onde hensikter i forhold til ham (enten det er imot ham som person eller som medlem av en gitt sosial klasse, eller lignende). Dersom ditt offer/mål er en pensjonert militær offiser, for eksempel, og du kan få ham overbevist om at fiendepartiet som han tilhører har planer om å fjerne alle pensjonerte offiserer, kan det jo hende at han forlater partiet heller enn å vente til han blir fjernet. Eller, dersom det har seg slik at du er kjent med et tidligere regelbrudd som ditt offer/mål har medvirket i, men som ikke ble oppdaget (for eksempel underslag fra offentlige midler) og du kan overbevise ham om at hans konkurrenter har samlet beviser om dette mot ham, så kan det jo hende at han av den grunn trekker seg fra all offentlig virksomhet heller en å vente på den offentlige anklagen/tiltalen.

 

  1. På den annen side, dersom du har til hensikt å ødelegge mannen, sørg for å konsentrere din innsats mer mot hans kolleger eller sjefer og ikke så mye mot ham personlig: Dette gjøres ved å forsyne/tilføre disse (på en indirekte og utspekulert måte, selvsagt) med materiale som indikerer at mannen er en forræder, at han har til hensikt å konspirere for å oppnå mer makt til seg selv, at han samarbeider med deres fiende, at han aksepterer penger fra fremmede makter -- eller at hans private synder ganske snart vil skape en stor offentlig skandale slik at det vil være bedre for dem (for partiet, regjeringen, selskapet) å kvitte seg med ham umiddelbart for slik å ikke bli skadet av skandalen.

 

  1. Den vanligste teknikken som brukes for disse formål er rykter, anonyme brev, telegrammer og telefoner så vel som synlige/tydelige symboler. Telefonoppringninger anbefales utført tidlig på morgenen, når som helst mellom kl 01.00 og 04.00 da en persons fysiologiske motstandskraft vanligvis er på sitt laveste. ”Synlige symboler” kan inkludere plassering av kister eller en renneløkke foran personens hus, male truende tekster på husveggen (”her bor en spion”, ”Du har bare fem dager igjen…”, ”Ditt hemmelige liv har blitt avslørt” eller hva som helst annet som vil være passende), sende en falsk bombe gjennom posten (inkludert en billig vekkerklokke, som tilkjennegir at dette er en bombe, sammen med teksten ”Dette er bare et varsel. Neste gang vil den være ekte”), eller lignende.

 

  1. I din operasjon anbefales du å velge et tidspunkt hvor ditt mål er fysiologisk sett spesielt sårbar. Dersom offeret eksempelvis bare feirer sin bursdag og midt under denne livlige festen får inn et telegram eller en telefonsamtale hvor han blir overlevert illevarslende nyheter (for eksempel en nær forestående politisk utrensking i partiet), vil denne metoden mest sannsynlig påvirke ham mer -- som følge av denne skarpe kontrasten mot hans oppstemte humør på festen -- enn om den var blitt utført under alminnelige omstendigheter. På den annen side, dersom meldingen når han på et tidspunkt hvor han allerede er meget deprimert (enten det er av politiske årsaker, forretningsmessige eller av familiære grunner), vil du sannsynligvis kunne oppnå en voksende effekt og derigjennom kunne skade ham mer enn ellers (dette indikerer helt klart at dersom du velger en slik kampanje, må du overvåke de utpekte personene grundig).

 

  1. ”Dødskysset”: Dersom en person plutselig blir lovpriset av sine fiender, vil et slikt scenario høyst sannsynlig skape mistanke blant hans venner. Anta eksempelvis at en politisk leder fremfører en kraftig tale hvorpå opposisjonens aviser berømmer ham for hans moderasjon, fremhever at han er forskjellig fra sine partikolleger, og at han er letter å ha med å gjøre etc. Slike uttalelser er dømt til å gjøre ham forlegen, spesielt dersom han tilhører et parti som karakteriseres ved stor indre mistro og permanent frykt for avvikere og opposisjonelle, som kommunistpartiet. Denne effekten kan også bli nådd gjennom å skrive et vennlig brev til denne mannen, fra utlandet, fra en fiendtlig politisk gruppe eller lignende, dersom man da kan være rimelig sikker på at brevet vil bli sensurert slik at brevets innhold kan bli gjort kjent for personens sjef.

 

  1. Lovlig trakassering: Dersom lokale forhold tillater det, kan man anklage en person til adekvat myndighet for hvilken som helst krenkelse av loven, enten han virkelig er skyldig eller at det kan produseres dokumentasjon som kan mistenkeliggjøre ham. Slike anklager/stempling kan variere fra landsforræderi til skatteunndragelse. Av og til kan slike tilsynelatende meget ubetydelige lovbrudd få interessante politiske konsekvenser: Anta at du er kjent med at en person en natt i all hemmelighet forlot byen for å være til stede på et hemmelig møte; du går til politiet og anklager han for å ha begått en umoralsk handling (eller at han kanskje har parkert bilen sin uten parkeringslysene på, og derved utsatte andre for fare) den samme natten. I retten vil personen naturlig nok protestere at han overhodet ikke var der: Etter en slik protest vil det være logisk å spørre ham om han kan bevise for retten hvor han var på det tidspunkt -- noe som åpenbart vil være skamfullt/brysomt for ham.

 

  1. Privat trakassering: Dersom du ønsker at en person skal forlate fiendens leir, kan du kanskje nå dette målet ved å sørge for at rykter om fiendens intensjoner når hans kone, hans foreldre, eller andre nære venner og slektninger som kan ha sterk innflytelse på ham. Dersom du får en kone til å tro at hennes mann av kommunistpartiet vil bli sendt på en ett års trening til Sovjet Unionen, og samtidig antyde at de peneste Russiske jentene har blitt plukket ut for å holde disse ”helter fra et land langt borte” med selskap, så kan det meget vel hende at hun ikke bare insisterer på at hennes mann ikke skal dra, men at han også skal forlate partiet. Du kan også få henne til å mistenke at de hemmelige partimøtene som han deltar i, egentlig er besøk hos hans elskerinne, eller lignende. Dersom hun ikke er av den sjalu typen, kan du kanskje få henne til å frykte for hans liv, eller indikere at han kommer til å miste jobben som følge av politisk aktivitet, eller hvilken som helst ide som kan være egnet til å få henne til å gripe inn i hans politiske arbeid på en for deg hensiktsmessig måte.

 

  1. I spesielle saker kan fabrikkerte dokumenter være til stor hjelp i din kampanje. For eksempel; dersom du postlegger et brev til en av lederne i kommunistpartiet, på partiets eget brevark, hvor du innkaller ham til en høring foran kontrollkommisjonen for å svare på spørsmål vedrørende hans private forhold med fiendens agenter, Trotskyister eller lignende, så kan det hende at han velger å trekke seg fra partiet heller enn å la seg underkaste en truende utrensking i partiet (dette selv om hans samvittighet skulle være ren -- men du vil naturligvis velge en anklage som i det minste har en liten kjerne av mulig sannhet i seg). Dersom du ikke har det nødvendige kontormaterialet tilgjengelig, eller i det minste et parti stempel, må du nøye deg med å forsøke dette gjennom telefon eller telegram.

 

  1. Uansett hvilken metode du velger, blir du nødt til å følge din kampanje ubøyelig, nådeløst og metodisk, helt frem til ditt offer/mål enten gir seg -- eller, i motsatt fall, frem til et tidspunkt hvor du ser at det, i det minste akkurat nå, er en håpløs sak og at du sløser bort din innsats med denne kampanjen. Repetisjon er et av de sterkeste redskap i all propaganda, og den oppsamlende/voksende effekten av forskjellige midler (som foreslått i de foregående paragrafer) øker for hvert eneste steg du tar. Ikke gi mannen tid til å komme seg fra det første sjokket: La han bli angrepet fra forskjellige sider, av forskjellige folk, som alle bidrar i oppgaven du har valgt.

 

  1. Du må aldri la deg selv bli eksponert i en slik nervekrig: Dette er særdeles viktig ikke bare for å beskytte deg fra motangrep og fra mulige rettslige påtaler, men også fordi en ukjent usynlig fiende har en mye større trakasseringseffekt overfor de fleste menneskers sinnelag, enn hva et angrep fra en kjent motstander vil ha. Derfor bør du igangsette ryktene hos en eller to sladrete personer (sladrehanker) som du er sikker på at vil spre historien helt frem til den når de personer som ryktene var ment for. Dersom personen du retter kampanjen mot kjenner deg, skal du la andre personer (for eksempel personer som ikke er kjent for mottakeren) skrive de anonyme brevene. Du må aldri sende brevene fra ditt eget hjemsted, eller fra den umiddelbare nærhet, men heller fra en annen by eller fra en annen del av byen. Forvreng din håndskrift. Bruk ikke dine egne skrivesaker/papir, men kjøp det nødvendige papir og konvolutter separat. Ring bare fra offentlige telefoner, og vær kort slik at samtalen ikke kan spores.