I mitt tilfelle er det de store mediehusene Trygve Hegnar og A-pressen som har formet folks mening om meg, mens jeg selv ikke har fått den minste anledning til å forsvare meg. Greit nok, synes sikkert noen av dere, helt til dere selv måtte befinne dere på den lovlige voldtektens arena som slaktoffer, hvor du blir strippet for alle rettigheter og ikke gis noen annen funksjon enn å holde deg i live slik at de kan få voldta deg og selge sine blodige detaljer så lenge det finnes tilstrekkelig med skuelystne blodtørstige apatiske lesere som gidder å betale for å lese om saken.

Mange av dem som har en mening om meg, hvis mening kan spores fra Hegnar og sosialistpressen, svarer omtrent slik når de får høre mitt navn eller når de blir bedt om å kommentere noe jeg måtte ha forfattet: ”– Å han svindleradvokaten som først var idealist og jobbet gratis for familien Riis og som deretter krevde alle pengene fra denne fattige gamle damen og rømte landet fordi mediepresset ble for stort. Han kan du ikke høre på”, ” – Han er en idiot”, ” – Han er en advokat som er kastet ut av advokatforeningen, som ikke bor i landet mer. Altså igjen en person som samfunnet selvfølgelig må sette på plass”, ” – Den advokat som prøvde å lure en gammel dame for helle arven hennes…Det er en pålitelig kilde :) Nu må dere prøve å være litt seriøse…” Osv.

Hvordan skal man forsvare seg mot slikt, og har det overhodet noen hensikt?

Her kommer en liten oppfordring – mest myntet på dere studenter som nå diskuterer meg: Slipp dere løs og les sidelitteratur, så mye dere kan. Hver bok, hver avhandling, hver artikkel, ja, hver samtale utenfor de snevre rammer fakultetet har gitt dere, vil bidra til å lyse opp det rommet du skal bevege deg i resten av ditt liv. Jo mindre lys du har med deg, dess mer problematisk blir det å bevege seg utenfor den lille opplyste arenaen som juristen er blitt ledet til å tro at han/hun er predestinert for. Vær kritiske til hva dere leser og hører, og med det mener jeg: Dersom dere står overfor en rekke argumenter som munner ut i en konklusjon eller påstand, må dere for all del ikke slå dere til ro med dette dersom dere ikke ledes til resultatet av god dokumentasjon (henvisninger) og/eller logikk. Gå tilbake til litteraturen før Andenæsene, Arnholm, Brækhus, Hov, Schei, m.fl. Forrige århundrets tidlige forfattere var nemlig ikke så redd for å si sannheten som det man opplever blant dagens forfattere. Søk etter kilden, og gjør dere kjent med kilden, før dere velger å drikke av begeret. Og la dere nå ikke gå glipp av muligheten til å lese noe interessant og kanskje til og med fornuftig bare fordi noen har fortalt dere at forfatteren ikke er som dere.

For å gi dere et lite bilde på hvor galt det ligger an blant toppeliten i det juridiske Norge, skal jeg la dere få lese mitt brev til tidligere justisminister Odd Einar Dørum, av 26. november 2004. Dersom dere ikke orker å lese alle 12 sidene, ber jeg dere gå til side 5 hvor jeg – med tillatelse fra Carl A. Fleischer – har gjengitt noen av Nerdrums håpløse tanker om juridiske profeter og forskning. Brevet kan leses her.

Og helt til slutt, et lite spørsmål til dere som har spist dere mette på TV2 og Trygve Hegnars ferdig opptyggede verdensbilder og virkelig føler dere sikre og klare til å begi dere ut i en offentlig (dog anonymisert bak et mer eller mindre kreativt brukernavn) monolog mot noen som ikke gis anledning til å forsvare seg, fordi dere mener at; det fortjener de virkelig, og for øvrig så har de store demokratitenkende mediehusene, sannhetens siste skanse, allerede slått fast at dette er personer som ikke har troverdighet og følgelig bare kan slaktes:

Dersom Hitler har sagt at 2 + 2 er fire, så er dette altså med nødvendighet bare sprøyt?

Herman J Berge
Luxembourg