Skipsreder Pål Ugelstad dømt til to års ubetinget fengsel
Her forleden dag kom jeg over en sak som igjen setter deler av pressens virksomhet i et gjenkjennelig lys. Pål Ugelstad virket i mange år som reder i rederiet Olsen & Ugelstad. På et tidspunkt på 1990-tallet fikk rederen ekstra behov for penger, og fristelsen ble for stor. Han overførte rett og slett pengene fra sjøfolkenes pensjonsfond til sin egen private konto. I disse kretser kaller man en slik handling for et lån (normalt låner man penger i banken, og ikke fra pensjonsfondet man er satt til å lede), mens en ellers gjerne beskriver slike handlinger som grovt underslag. Til tross for at man her sto overfor en grov forbrytelse, ble den straffedømte skipsrederens navn holdt skjult av norsk presse.
Som mange av dere sikkert har fått med dere har Trygve Hegnar/Ketil Sæter og Mats Ektvedt (TV2), utført hva man i politietterforskningstermer vil kalle for ”overkill” mot meg. I innslag etter innslag har de lesset ut av seg den ene løgnen mer ondsinnet enn den andre, helt uten noen form for dokumentasjon eller annet hold i virkeligheten. Dette oppdraget har kostet TV2 og Hegnar flere millioner kroner. Hvem er det som står bak, og hva er det de er så redd for som får disse pøblene til å gå så langt, uten et eneste dokument som kan gi grunnlag for å skrive eller kringkaste noe i nærheten av hva de likevel har gjort?
Noe av det verste de har gjort er å knytte navnet mitt (karakterdrap) opp mot hva som av vanlige mennesker oppfattes som høykriminelle handlinger, og ikke minst umoralske idet jeg blir beskyldt for å ha lurt penger av eldre mennesker. Dette er det ikke lett å få rettett opp i om man er aldri så uskyldig. Loddet er nemlig kastet, ja, det har allerede landet, som Torbjørn Jagland ville ha uttrykt seg.
Skulle Hegnar/Sæter og Ektvedt ha referert noe som helst fra Riis-saken så burde de heller ha konsentrert seg om den kriminelle virksomheten som ”advokat” Ole Kristian Aabø-Evensen driver. Her finnes det nok av fakta og beviser å ta av. Videre burde de ha fokusert på virksomheten til Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, ikke bare i forhold til denne saken hvor Tilsynsrådet har inngått et samarbeid med Aabø-Evensen for å ta meg (som selvsagt er ille nok), men generelt hvor spesielt utpekte beskyttelsesverdige advokater og advokatfirmaer gis beskyttelse og hvor det også her er godt med materiale å ta av. Og hva med den indre sirkel som involverer flere mediehus, advokater og domstolen: Trygve Hegnar, Jon Tenden, Hanne Tenden (les her og her), Ole Kristian Aabø-Evensen, Paul Ektvedt, Mats Ektvedt, TV2, Cato Schiøtz m.fl. Selvsagt er det problematisk for de nevnte mediehus å referer fra dette siste temaet, idet begge mediehusene er direkte involvert, likevel burde noen av presseorganene i Norge ha tatt tak i problemet; korrupsjon i norske domstoler.
Faktum er at disse handlingene som jeg blir beskyldt for å ha utført, aldri har skjedd. Problemet er likevel at den dritten denne gjengen har etterlatt seg, nå har størknet enten på nettet eller i ørene eller munnen på de som ukritisk har hørt og lest det som er blitt sagt og skrevet om meg. Og selv om Hegnar, TV2 og Ektvedt må ut med aldri så mange millioner i erstatning til meg, skal det veldig mye til for å vaske helt rent etter dem.
Det finnes gode journalister, men det finnes også veldig mange dårlige, og det er denne siste gjengen og deres virksomhet jeg er blitt utsatt for. Som barn og ungdom drev disse småguttene rundt i skolegården med sine tomme, flakkende ondskapsfulle blikk og lot all miseren de selv slet med gå ut over de ”unormale” i skolegården, i form av mobbing, og slik har de fortsatt sin virksomhet ut i det voksne liv.
Nå er det ikke slik at alle blir behandlet like dårlig som meg av denne pøbelen, for det finnes nemlig en rekke uskrevne regler blant dem som til og med disse typer mennesker til en viss grad lar seg styre av, og da kommer jeg til mitt lille poeng for i dag.
Kriminelle, spesielt de som har tilknytning til det finere miljø, har en uskreven rett på penere behandling og gjerne beskyttelse mot at deres navn og handlinger skal bli offentliggjort.
Skipsreder Pål Ugelstad, hvis bestefar Rudolf Ugelstad etablerte rederiet Olsen & Ugelstad sammen med Kristoffer Olsen i 1915, underslo nærmest hele pensjonsfondet i rederigruppen Olsen & Ugelstad.
Da pressen, deriblant Aftenposten (påtegningene er gjort av Einar Riis), skulle referere fra saken, oppga de verken navn på gjerningsmannen eller navn på de rederier hvis pensjonsfond vedkommende hadde underslått fra, dette til tross for at Pål Ugelstad ble dømt til to års ubetinget fengsel for sine ugjerninger (i lagmannsretten ble straffen redusert til ubetinget fengsel i 1 år og 8 måneder), og selvsagt ikke hadde krav på mer beskyttelse enn en hvilken som helst annen kjeltring.
Å stjele fra andre er ikke bra. At skipsreder Ugelstad hadde underslått pengene fra pensjonsfondet til sjøfolkene gjorde ikke saken noe bedre. Tvert imot. Å stjele fra pensjonerte sjøfolk er spesielt idet denne yrkesgruppen i så mange år har blitt mishandlet på det aller verste av den norske stat, jf Nortraship-saken.
Høyesterettsdommer Marius Nygaard[1] fikk nok ønsket sitt oppfylt da han ble tildelt æren av å få sparke krigsseilerne dit han og hans familie ønsket; dit pepperen gror, for en gang for alle å bli kvitt disse plagsomme grådige og alkoholiserte sjømennene – med sine håpløse fantasier om et hemmelig fond – som aldri ville gi seg.
Jeg er ikke blitt lovlig dømt av noen lovlig domstol noe sted i verden, og jeg er heller ikke dømt for noen av de luftige ubegrunnede anklagene om straffbare handlinger som Mats Ektvedt og Trygve Hegnar har lagt ut om meg. Likevel blir mitt navn smurt utover finansbladet og TV2, mens en måtte tilhøre skipsreder Pål Ugelstads nærmeste omgangskrets for å kunne få kjennskap til at det nettopp var denne skipsrederen som ble dømt til to års ubetinget fengsel.
Hvorfor ga pressen denne straffedømte kriminelle skipsrederen beskyttelse, han som av alle ting hadde stjålet fra pensjonskassen, mens jeg som har bidratt med alt jeg kunne for å løse ”norgeshistoriens største justismord” og som sørget for norgeshistoriens største privatforlik med justisdepartementet, er blitt slaktet, og det uten at jeg engang har fått lov til å forsvare meg?[2] Tvert imot ble jeg i tillegg fratatt mitt og min families fremtidige levebrød. Her ligger det mye bak som det ikke er nødvendig å ta inn her for å vise dere poenget:
Det gjøres fremdeles stor forskjell på vanlige folk og ”adelen” i Norge. Og slik kommer det til å fortsette med flere etter meg – både i aviser, TV og domstolene – dersom ingen gjør noe med det.
Tenk litt på dette også: Alminnelige mennesker som påtar seg oppdrag som ingen andre tør å røre, og som til og med lykkes, blir uten grunnlag og uten noen form for kontroll uthengt som forbryter, mens forbrytere nyter beskyttelse av de samme som henger ut den alminnelige mann. Det er litt av en forvridd verden dette miljøet har skapt.
Uansett; mitt budskap til alle som blir utsatt for mobbere, enten de driver rundt i skolegården eller i det daglige liv: Ignorer dem, og snakk aldri mer til dem. I motsetning til mobberne, har du verken behov for eller nytte av denne gjengen for å komme deg videre i livet. Bruk heller denne bermen som dine trappetrinn opp i livet. Motstand gir styrke og du kommer deg igjennom dette, selv om det mange ganger skulle se mørkt ut.
Et råd til dere forretningsfolk og andre som i fremtiden vil komme til å bli utsatt for Hegnars lidelse og hans og hans medarbeideres arbeidsmetoder: Overse ham, ikke svar på verken e-mail, telefon eller noe annet. La han drive seg selv til vannvidd i stedet for dere. Det kan sikkert for mange føles tungt å måtte takle denne type av voldtekt som han utsetter deg for, men det er likevel et langt bedre alternativ enn å gi informasjon som han likevel bøyer og bender til det passer inn i hans allerede ferdiglagde mentalpregede puslespill, eller suppe. Dersom han plager dere er det bare å anmelde ham – alt etter hvor langt han går – for falsk anklage, forstyrrelse av privatlivets fred m.v., se straffelovens paragrafer 168, 349, 390, og 390 a.
Avslutningsvis ber jeg dere igjen om å lese (her) hvem og hva pressen er, og hva slags nytte pressen egentlig har for samfunnet. Mats Ektvedt og Trygve Hegnars/Sæters handlinger bekrefter at pressens virksomhet, motiver, og forhold til uavhengighet og sannhet ikke har endret seg de siste 150 årene.
Pressen har all grunn til å se seg selv i speilet og gjøre noe med det de der ser.
Herman J Berge
Luxembourg
[1] Sønn av høyesterettsdommer Finn, far av; 1) Lise Næsheim (sorenskriver Tors ektefelle), 2) Agnes Nygaard-Haug (regjeringsadvokat Bjørns ektefelle) og 3) Johanne Nygaard Ottesen).
[2] Å svare på Hegnars e-mail, fakser og telefoner gir den samme effekt som å kaste bensin på et bål, og har intet til felles med ordet; forsvar.
- Log in to post comments