Ansvarlige borgere mot økonomisk betinget, legalisert kriminalitet

En opplysende oppdatering av ”Parkeringskrigen”

Jeg mener fortsatt at parkering under tak, med betalingsbom ved inn- og utkjørsel er den eneste form for tjenesteytelse som bør honoreres, og hvis ikke min bil samtidig får ekstra servise, bør prisen ikke overstige 5,- i timen. Alle andre former for betaling for privat parkering anser jeg for det rene svindel og benevner det økonomisk betinget, legalisert kriminalitet.

Når kommunene mange steder hvor det anlegges private parkeringshus plutselig innfører merkelige påbud og forbud i områdene rundt (som for eksempel maks 1 eller 2 timers parkering i Oslo sentrum) er det naturligvis et klart uttrykk for korrupsjon i den offentlige forvaltning, noe som gjør at jeg også har valgt å bruke min metode mot offentlig drevne parkeringsselskaper.

Jeg er etter nærmere bekjentskap med saksgangen i ankesaker heller ikke i tvil om at den juridiske stand i Norge er involvert i denne svindel og handler til skade for borgerne i dette landet ved å fortolke avtaleloven slik det blir gjort. Det er absurd å kalle noe for en avtale som bare den ene part har godkjent og akseptert.

Jeg har siden første artikkel ført fire saker til forliksrådet, i det jeg insisterer på å ha inngått en tilsvarende avtale med disse svindlere ved å bruke det enkle skiltet som mange andre etter hvert også har valgt å sette i sine biler. Ingen av disse sakene er ferdigbehandlet og jeg har fått to av dem i retur, avvist på grunn av irrelevante, spissfindige juridiske detaljer, som ingen vanlige mennesker har sjanse for å vite noe om. Det foreligger foreløpig altså ikke noen juridisk bekreftelse på at den absurde fortolkning av avtaleloven, som ligger til grunn for de private parkeringsselskapers forretningsmetoder, også gjelder for oss andre, vanlige mennesker.

Slik jeg ser det står rettssystemet overfor et problem: Hvis de avviser mine saker, avviser de også grunnlaget for de internasjonale selskapers rovdrift på befolkningen (en utbytning som genererer en god inntekt for stat og kommune, og som sikkert også kommer en del private aktører i offentlige verv til gode i form av bestikkelser). Dersom de derimot velger å behandle mine saker som om jeg og parkeringsselskapene var like for loven (noe som man jo forventer av et nøytral og rettferdig rettssystem) vil parkeringsselskapene i løpet av veldig kort tid stå overfor enorme krav og må sannsynligvis slutte med deres ublu virksomhet, til tap for både stat, kommune og de som lar seg bestikke. Uansett vil sakene altså medføre problemer.

Jeg har fått en del henvendelser om aktuelle saker andre opplever, og har forsøkt å hjelpe som jeg best kan. I den anledningen vil jeg gjerne presisere at selv om du har satt mitt skilt i din bil, er du ikke dermed fritatt for å betale for parkering. Får du bot må du, ifølge juristenes fortolkning av avtaleloven, betale. Jeg har forsøkt å la motregning inngå i mine krav, men opplever at saksgangen går mye fortere for parkeringsselskapene enn for meg. De har egne inkassoselskaper og er vant til å kjøre sakene til forliksråd – jeg har ikke disse ressurser og velger derfor nå å betale alle bøter med en gang og la mine krav gå til forliksrådet når parkeringsselskapene ikke svarer (det gjør de som regel ikke) eller svarer avvisende på kravene. Men jeg bruker mitt skilt aktivt og betaler aldri for parkering – jeg vil gjerne ha bot, for hver eneste bot representerer en lovlig avtale som gir meg et krav på 35.000,- overfor disse svindlere. Får jeg ikke medhold i disse sakene, må jeg gå til en internasjonal domstol, for jeg vil ha tyveriet stoppet og dette er måten det kan skje på.

Jeg må også presisere at mine maler til brev ikke uten videre kan sendes til de relevante parkeringsselskaper, men naturligvis krever en del tilpasning til den enkelte saken. Har man et selskap og driver næring kan man med fordel sende faktura i stedet for oppkrevning – det virker ofte mer truende å få brev fra en virksomhet enn bare et krav fra en privatperson.

Trass i våre regjeringers korrupsjon og uhederlige omgang med borgernes penger, har jeg sterk tro på og direkte opplevelse av at det i Norge finnes mange mennesker som ønsker å leve i et ekte samfunn med ekte demokrati. Det er ikke sikkert jeg kommer til å oppleve det, men jeg vil gjøre mitt for å gjøre mine barns fremtid mer fri for økonomisk utbytning, gjeldsslaveri og simpelt statssanksjonert tyveri. Det gleder meg at så mange har kontaktet meg og utviser samme vilje til handling.

Utskrivning av parkeringsbøter er økonomisk utbytning, og det forverres av at jurister mistolker avtaleloven til fordel for utenlandske pengeinteresser, mens norske sykehus, skoler og eldreomsorg sliter med å få økonomien til å henge sammen. Det har alltid vært ulovlig å gjøre opprør mot undertrykkelse, og i denne sammenheng er det blitt gjort «ulovlig» å nekte å betale for en tjenesteytelse som ikke eksisterer, som man ikke har bestilt, ikke ønsker og ikke mottar. Ved å insistere på at parkeringsselskapene må følge deres egne regler, og ved å bruke det korrupte rettssystems egen fortolkning av avtaleloven for å oppnå dette kan vi, dersom vi er mange nok som gjør det, kvele denne urimelige og for samfunnet direkte skadelige snyltevirksomheten med dens egne metoder.

Min Public mappe i Dropbox genererer til tider for mye trafikk, så det ikke er mulig å downloade skilt og brevmaler fra de relevante links i min første artikkel om Parkeringskrigen. Prøv igjen dagen etter, eller send meg en mail (mail@rasmi.no), så skal jeg sende deg relevant materiale direkte.

Jeg stiller naturligvis fortsatt opp med rådgivning og veiledning underveis og kan treffes på telefon 45243370 eller mail@rasmi.no (linken er inaktiv). Takk for at du deltar i Parkeringskrigen, og hjelper ansvarlige borgere med å ta tilbake deres samfunn og bekjempe økonomisk betinget, legalisert kriminalitet.

Rasmi Krippendorf

Atferdsanalytiker, organist og forlegger

Hagasvingen 14, leil. 312

1474 Nordbyhagen

Norge