Tingrettsdommer Ina Strømstad anmeldt og begjært medisinsk undersøkt

Time to read
19 minutes
Read so far

Tingrettsdommer Ina Strømstad anmeldt og begjært medisinsk undersøkt

Sun, 09/12/2007 - 13:04
0 comments

Ina Strømstad, tingrettsdommer ved Oslo tingrett, er anmeldt til Kongen og begjært medisinsk undersøkt (psykiatrisk evaluering). Årsaken er hennes irrasjonelle handlinger og at hun med dette er en fare for samfunnet og da spesielt brukerne av Oslo tingrett. Den originale anmeldelsen og kravet om psykiatrisk vurdering finnes her.

ANMELDELSE

og krav om tvungen psykiatrisk vurdering

 

1. Krav om tvungen psykiatrisk evaluering av tingrettsdommer Ina Strømstad
Jeg viser til anmeldelser av Ina Strømstad med tillegg av 6., 7., og 7. desember 2007 med tilllegg av dato.

Med henvisning til psykisk helsevernloven §3-1, samt grl §3, ber jeg om at Kongen (i statsråd), som tingrettsdommer Ina Strømstad’s direkte arbeidsgiver, gir innstruks (kongelig resolusjon) til forvaltningsorganet (Domstoladministrasjonen og/eller justisdepartementet) om å igangsette psykiatrisk evaluering av vedkommende tingrettsdommer.

1.1 Begrunnelse for tvang
Innledningsvis følger en kort redegjørelse for vilkår.

  • Det følger av psykisk helsevernloven at hvis en pasient med en ”alvorlig sinnslidelse”
    • enten ikke kan avgi et gyldig samtykke til undersøkelse /behandling,
    • eller motsetter seg undersøkelse/behandling

kan tvungen undersøkelse/behandling være aktuelt, dersom gitte vilkår er oppfylt.

Arbeidsgivers ansvar er regulert i skl §2-1, samt at arbeidsgiver, dvs Kongen i Statsråd, er forpliktet i medhold av skl §5-1 annet ledd, og §5-2 (etter antitetisk tolkning) å igangsette tiltak for å redusere skadeomfanget.

  • Alvorlig sinnslidende mennesker som fyller nærmere angitte vilkår, vil være i en situasjon som er lidelsesfull og belastende både for dem selv og pårørende
  • Dersom de selv pga en ofte manglende sykdomsinnsikt ikke vil la seg behandle, bør samfunnet ha adgang til å sørge for at så skjer.

Hensikten med å etablere tvungent vern er å få vedkommende under behandling slik at vedkommende igjen kommer i en sinnstilstand hvor vedkommende kan foreta rasjonelle valg/få sjansen til å gjøre noe meningsfullt ut av livet.

Ina Strømstads innblanding i Orderud saken, Finance Credit saken på vegne av KPMG, samt særdeles avvikende administrasjon av herværende sak for Oslo tingrett gir grunnlag for å betrakte henne som en pasient med en ”alvorlig sinnslidelse”. Grunnlaget følger nedenfor.

Det følger av formålene med phvl at ”…tiltakene i loven skal ta utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.”

Loven er ment å ikke bare ivareta pasientens menneskerettigheter/menneskeverd, men også de pårørendes og skadelidendes rettigheter/rettssikkerhet.

Vi står her overfor en klar situasjon hvor de skadelindende kan kreve voldsoffererstatning fra staten i henhold til voldsofferstatningsloven: skade påført av sinnslidende dommere.

Hovedkriteriet, altså hovedvilkåret; ”alvorlig sinnslidelse” tilsvarer ikke noen klar psykiatrisk diagnose og kan inkludere bl.a. Psykoser eller andre grensetilfeller hvor man vil stå ovenfor en helhetsvurdering.

Tilleggsvilkår for tvungent helsevern er også omtalt som: Farevilkåret, hvor handlingen utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

1.2 Tvungent vern vs. tvungen observasjon

  • Tvungent psykisk helsevern kan etableres dersom hoved- og tilleggsvilkår finnes oppfylt
  • Tvungen observasjon kan etableres dersom disse vilkårene overveiende sannsynlig er oppfylt

I denne konkrete saken ber vi om forutgående legeundersøkelse jf, phvl §3-1, for å etablere tvunget vern/tvunget observasjon.

Kommunelegen kan vedta tvungen legeundersøkelse, § 3-1 annet ledd. I denne saken er pasienten formelt tilsatt av Kongen i Statsråd, hvor det da kun er Kongen i Statsråd som kan gi instruks (kgl.res.).

Vi ber også om Kongens instruks (kgl.res.) til forvaltningen (Domstoladministrasjonen og/eller Justisdepartementet) om obligatorisk undersøkelse av dommere, årlig eller annet hvert år, jf psykisk helsevernloven §3-1, jf grl §110 c, og grl §92, noe som vil gi en dommer en gyldig og oppdatert helseattest.

2. Grunnlaget for begjæringen
Strømstads konkrete handlinger, som underbygger at vedkommende lider av alvorlig sinnlidelse er som følger:

2.1 Utsendelse av rettslige dokumenter uten kontroll – tilsvarsfrister
2.1.1 Brev av 24. august 2007
Strømstad synes å ha mottatt stevningen den 4. mai 2007. Hun har deretter i sjikane hensikt, og i den hensikt å mobbe, trakassere, mishandle og torturere meg og min familie – vel vitende om min faste adresse i Luxembourg – forsøkt å ”forkynne” stevningen gjennom konvensjonsstridig forkynnelse.

Etter å ha trakassert meg gjennom en rekke brev og e-mail fra konsulatet i Luxembourg i løpet av sommeren 2007, samt ambassaden i Brussel, sendte hun ut brev av 24. august 2007 til advokat Ole Kristian Aabø-Evensen.

Brevet lagt ved som side 000001

I brevet går det klart frem at hun – etter å ha forsøkt å forkynne dokumentene på ulovlig vis i Luxembourg – har begynt å forkynne dokumentene for meg i Norge.

Jeg antar at det kun er psykotiske mennesker (psykopater) eller mennesker med lignende psykiske lidelser som kan handle slik. I stevningen skriver Aabø-Evensen at jeg har flyttet til Luxembourg, hvorpå han oppgir min nye adresse. Til tross for dette bekrefter Ina Strømstad at hun igjen har begynt å forkynne dokumentene for meg i Norge, uten hell, og at hun atter en gang har fått opplysninger som ”tilsier at Berge har flyttet.”  Jeg repeterer: Det står i stevningen – som er det første dokumentet i en sak – at jeg har adresse Luxembourg.

Det kan da bare være ”alvorlig sinnslidende” mennesker som likevel fortsetter å forkynne dokumenter på et annet sted enn det oppgitte.

2.1.2 Brev av 6. september 2007
Den 6. september 2007 sendte dommer Ina Strømstad ut et brev til meg, med tilsvarsfrist. Slike brev skal forkynnes i tråd med Forkynningskonvensjonen (1965) art. 15. Strømstad har forsettlig unnlatt å forkynne brevet.

Brevet lagt ved som side 000003

Som Kongen vil vite, eksisterer det ingen sak for en saksøkt før stevning med tilsvar er mottatt på forskriftsmessig måte. Dette er alle dommere godt kjent med, og de vet også at de skal følge loven, uten at noen behøver å fortelle dem det, jf tvml §191.

Dommer Strømstad har på denne måten sendt ut brev i saken før stevning er forkynt. Jeg vil tro at det kun er ”alvorlig sinnslidende” personer/dommere som kan finne på å administrere en sak på denne måten.

I brevet gir hun meg for øvrig en rekke trusler for å skremme, true, mishandle og torturere. Hun sier bl.a. at dersom jeg ikke engasjerer prosessfullmektig i Norge, så vil hun gjøre det. Dette skriver hun til og med på særdeles dårlig norsk. Jeg ber Kongen om å merke seg at før det er reist sak, er det ikke behov for å engasjere prosessfullmektig.

Det er bare Ina Strømstad og andre ”alvorlig sinnslidende” mennesker som kan finne på å bruke domstolens makt til å påtvinge en person en prosessfullmektig før sak er anlagt, og i et hvert fall før stevning med tilsvar er forkynt på forskriftsmessig vis.

På en særdeles utspekulert måte knytter hun dette dokumentet opp til en stevning som på det tidspunkt ikke var lovlig forkynt. På denne måten søker hun – på en ulogisk sinnslidende måte – å fange meg, slik at hun også skal slippe å forkynne dette dokument, som er sendt pr. post.

I brevet tok hun opp spørsmålet om verneting. Jeg bor i Luxembourg. Vernetingsspørsmålet er således et sentralt spørsmål. Etter en stund, jeg vet ikke hvor lenge, avgjorde hun vernetingsspørsmålet i en hemmeligholdt kjennelse. I og med at hun har sendt ut innkalling til hovedforhandling – tilblivelsen av denne innkalling er en straffbar handling som jeg kommer tilbake til nedenfor – gir det seg selv at kjennelsen har gått imot meg.

Det er kun ”alvorlig sinnslidende” mennesker/dommere som kan finne på å spørre om kommentarer/bemerkninger til vernetingsspørsmålet for så å avsi en hemmelig kjennelse uten å vente på svar. Ina Strømstad viser karakter av å være ”alvorlig sinnslidende.”

2.1.3 Innkalling til Hovedforhandling
Brev av 19. oktober 2007 ble forsøkt forkynt gjennom alminnelig stevnevitne i Luxembourg den 26. november 2007.

Innkalling lagt ved som side 000004

Forkynningen er i strid med Forkynningskonvensjonen art. 15, noe Strømstad er godt kjent med. Hun har likevel valgt å forkynne dokumenter for meg gjennom alminnelig post, konsulat, ambassade, faks, e-mail og alminnelig stevnevitne, vel vitende at hun skal benytte de regler og organer nevnt i Forkynningskonvensjonen, for bare da å kunne sette seg i besittelse av en foreskreven attest som bevitner at konvensjonens regler er fulgt, se art. 6, jf art. 3. i samme konvensjon.

Metodene hun har valgt er styrt av et alvorlig sinnslidende tankesett i den hensikt å få tilfredstilt sine abnormale lyster gjennom bl.a. å se at et menneske og en familie lider av hennes og domstolens mobbing, trakassering, mishandling og tortur. Kongen er ansvarlig for hennes handlinger.

Innkalling til hovedforhandling – og selve handlingen – lider av en rekke bevisste feil. Innkallingen er skrevet ut og sendt ambassaden i Brussel før stevning med tilsvar er blitt forkynt.

Et alminnelig mentalt friskt menneske ville ikke kunne ha utført en slik handling. En dommer ville heller ikke ha utført en slik handling, idet han straks ville ha blitt oppdaget og tatt for handlingen. En ”alvorlig sinnslidende” person kan godt finne på å handle på denne måten, idet denne ikke er utstyrt med alminnelige sperrer for irrasjonelle eller andre sykelige eller abnormale handlinger.

Det følger at tvml §313 sammenholdt med §318 at stevning med tilsvar sendes ut før innkalling til hovedforhandling. Det følger for øvrig av alminnelig logikk at en dommer ikke kan bestemme seg for at saken er tilstrekkelig forberedt på et tidspunkt hvor saksøkte ikke har blitt gjort kjent med søksmålet og dets innhold gjennom en lovlig forkynt stevning med tilsvarsfrist.

Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Domstolen og arbeidsgiver er direkte ansvarlig.

Det følger av tvml §313 at saksøkte gjennom oversendelse av stevning skal få anledning til å komme med bemerkninger omkring sted og tid for hovedforhandlingen.

I stevningen av 4. mai 2007 – som fremdeles ikke er lovlig forkynt, men som ble forsøkt forkynt gjennom alminnelig stevnevitne den 24. oktober 2007 – skriver Strømstad at jeg bør komme med bemerkninger angående tid og sted mht hovedforhandlingen, samt om meddommere ønskes.

Før dette dokument var forsøkt forkynt for meg, hadde Strømstad allerede bestemt seg for tid og sted, samt at saken var tilstrekkelig forbered, hvorpå hun den 19. oktober 2007, 5 dager før stevning med tilsvar ble forsøkt forkynt for meg, sendte ut innkalling til hovedforhandling.

Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Domstolen og arbeidsgiver er direkte ansvarlig.

2.1.4 E-mail av 22. november 2007 med vedlegg ”92844960”
Den 22. november 2007 kl 09.16 sendte Ina Strømstad ut en e-mail til advokat Aabø-Evensen med kopi til meg.

E-mail lagt ved som side 000005

E-mailen har overskrift ”Oslo tinretts sak 07-70348” hvor Strømstad har vedlagt et dokument benevnt ”92844960.”

Vedlegget lagt ved som side 000006

Verken e-mailen (som her viser til innkorrekt saksnummer) eller dokumentet er journalført eller på annen måte lovlig registrert i på Domstoladministrasjonens server.

Dokumentene er ikke signert.

Ingen dommere navngir dokumenter på denne måten.

Ingen dommere sender ut saksdokumenter pr e-mail. Justisdepartementet har gitt uttrykkelig beskjed til Haag-konferansen at man ikke aksepterer e-mail eller faks som lovlig korrespondanse fra domstolen.

Ina Strømstad benytter seg likevel av denne metoden, muligens i et forsøk på å skjule sin sinnslidelse og påfølgende handlinger overfor arbeidsgiver.

I vedlegget ”92844960” forteller hun til Aabø-Evensen at stevningen var forkynt for meg den 24. oktober 2007, og at tilsvarsfristen hadde løpt ut 14. oktober 2007. Tilsvarsfristen var altså løpt ut før stevningen var forkynt.

Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.

Deretter følger hun opp med å fortelle at jeg har besvart stevningen med en faks av 13. oktober 2007 – noe jeg ikke har – hvorpå hun slår fast at hun vil vurdere om denne faksen fyller kravene til rettidig tilsvar. Hun gir Aabø-Evensen frist til den 30. november 2007 med å inngi en redegjørelse for de spørsmål hun tar opp.

Bare noen timer senere den 23. november 2007 kl 10.24 – lenge før dokumentet har nådd min postkasse i Luxembourg, sender Ina Strømstad ut en ny e-mail til meg.

Bilag lagt ved som side 000007

E-mailen har overskrift Oslo tingretts sak 07-070348 hvor Strømstad har vedlagt et dokument benevnt ”900-BrevmalMedFrist”.

Bilag lagt ved som side 000008

I dette dokumentet – hvor man benytter seg av dokumentnavn som åpenbart ikke blir ført i Lovisa – forteller hun meg noe helt annet, nemlig at tilsvarsfristen utløp den 14. november 2007, samt at hun slår fast det hun ba Aabø-Evensen om kommentarer på; hvorvidt tilsvarsfristen ikke er overholdt. Strømstad oppgir altså to forskjellige datoer for når tilsvarsfristen utløp, en for meg og en helt annen for Aabø-Evensen.

Jeg kan ikke se at andre en ”alvorlig sinnslidende” mennesker kan utføre en slik rekke av objektivt sett kontinuerlige feil. Handlingene er irrasjonelle og åpenbart ikke slik man forventer av alminnelige friske mennesker.

I dette vedlegget gir Ina Strømstad meg en tilsvarsfrist satt til den 30. november 2007.

Hun putter deretter brevet i en konvolutt, frankerer det, og lar det ligge på sitt kontor til den 30. november 2007 for så å sende det i posten. På denne måten sikrer hun seg at dokumentet ikke når meg før etter tilsvarsfristens utløp. Hun er for øvrig godt kjent med at postgangen til Luxembourg uansett vil medføre at jeg ikke vil få dokumentet i min postkasse før utløpet av fristen.

Handlingen er nøye planlagt av dommeren, idet brevet er skrevet ut på en fredag, samt at fristen bevisst er satt så pass kort, til kommende fredag (fire arbeidsdager), slik at jeg fratas muligheten til å opprettholde fristen. Handlingen er bevisst og sykelig.

I følge Forkynningskonvensjonen art. 15, er dokumenter med tilsvarsfrist å anse som ”tilsvarende dokument”, og skal forkynnes i tråd med konvensjonen.

Jeg har ved flere anledninger bedt denne dommeren om å følge konvensjonen, til ingen nytte.

Jeg oppfatter disse korte, absurde frister som hun utsetter meg for, samt den bevisste innføringen av forskjellige tilsvarsfrister, som ren psykologisk krigføring, mishandling og tortur.

Det antas kun å være psykopater som kan utføre slike handlinger. Strømstads sinnslidelse sannsynliggjøres også gjennom den enorme mengden ikke-journalførte e-poster, i hovedsak videresendinger av e-poster som hun har mottatt av Aabø-Evensen, med psykopatiske og sjikanøse overskrifter så som: ”TomtBrevMasseFlett”. Man skal være rimelig syk for å kunne skrive noe slikt, langt sykere for å avsende dette i kraft av et dommerembete, fra Domstoladministrasjonens egen server.

Vi står overfor ren sjikane-e-post sendt fra Domstol.no. Hennes arbeidsgiver (IT-ansvarlig) burde for øvrig ha reagert på dette, jf SPAM. Strømstad misbruker her åpenbart Domstoladministrasjonens e-postsystem i sine handlinger mot meg.

900-BrevmalMedFrist” har for øvrig aldri blitt forkynt for meg.

Slike dokumenter kan ikke forkynnes gjennom e-mail, noe alle friske dommere er kjent med.

Det skal også legges til at hun allerede for lengst hadde bestemt seg for å avholde hovedforhandling den 11. desember 2007. Det er bare særdeles alvorlig sinnslidende mennesker som setter seg ned og sender ut stevninger og andre dokumenter med tilsvarsfrist først etter å ha sendt ut innkalling til hovedforhandling.

I dokumentet avslutter hun med at manglende overholdelse av tilsvarsfristen, anses som uteblivelse, vel vitende at jeg ikke kom til å få dokumentet før etter at hennes tilsvarsfrist var utløpt.

Etter tilsvarsfristens utløp fortsatte Ina Strømstad med å overlesse meg med fakser og e-mailer. Hun hadde altså ikke i tankene å avsi uteblivelsesdom, med en gang. Denne trusselen om uteblivelse var bare ment som en fortsettelse av den bevisste mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur hun for lengst hadde satt i sving. Hun har åpenbart stor selvtilfredsstillelse i å true og skremme mennesker.

Jeg må bare gjenta at det kun er ”alvorlig sinnslidende” dommere som kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Domstolen og arbeidsgiver er direkte ansvarlig.

2.1.5 E-mail av 3. desember 2007 kl 08.47 med vedlagt prosesskrift fra Aabø-Evensen
Ina Strømstad videresender her et prosesskrift over Domstoladministrasjonens e-mail system, uten engang å ha fått dokumentet selv, på annen måte enn gjennom en e-mail.

E-mail lagt ved som side 000009

Her er administrasjonen av saken åpenbart helt uten kontroll. Dokumenter sendes i nær sagt alle retninger, uten kontroll, og uten at de blir registrert, med de merkeligste benevnelser.

Dokumentet – vedlegget – er fremdeles ikke mottatt per post.

Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur.

2.1.6 E-mail av 4. desember 2007 kl 14.49 med vedlagt dokument benevnt ”999-TomtBrevMasseFlett”

E-mail lagt ved som side 000012

I denne e-mailen legger hun ved ”TomtBrevMasseFlett”, uten å journalføre eller på annen måte registrere dokumentet i Lovisa. Hennes arbeidsmetoder som lider under hennes ”alvorlige sinnslidelse” er årsaken til at Strømstad nekter meg innsyn i saken, og for øvrig har fortalt min hjelpeintervenient at hele saken er unntatt offentlighet. Bare på den måten kan hun skjule mishandlingen og torturen mot meg og min familie, for sin arbeidsgiver, Kongen.

”TomtBrevMasseFlett” lagt ved som side 000013

I dette vedlegget, som ikke er sendt over til meg per post, forteller Ina Strømstad at hun har fått opplyst fra ambassaden i Brussel at innkalling til hovedforhandling er forkynt. Hun har ikke undersøkt med Justis- og politidepartementet som korrekt myndighet hvorvidt dokumentet er forkynt. Naturlig nok, idet hun ikke har henvendt seg dit med verken stevning eller andre lignende dokumenter. Disse går jo stort sett over e-mail kontoen hennes.

Forkynnelsen er ikke utført i overensstemmelse med Forkynningskonvensjonen art. 15, som skal sørge for at jeg får dokumentet – i tide til å bygge opp et rimelig forsvar. I og med at hun ikke har sørget for å rette seg etter loven, er hun heller ikke i besittelse av de dokument som Forkynningskonvensjonen art. 3, jf art. 6 nevner, og som er et vilkår som må være oppfylt før man kan avsi dom.

Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur.

Videre i dokumentet forteller hun meg at hun skal benytte en lov som på tidspunkt for hovedforhandling ikke er trådt i kraft; den nye tvistemålsloven.

Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur.

Videre i dokumentet redegjør Ina Strømstad for at saken skal gå på vanlig måte, det vil si at jeg skal få holde innledningsforedrag, parts- og vitneavhør samt prosedyre, for at hun deretter skal vurdere å avsi uteblivelsesdom. Tortur.

Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Har en person uteblitt så får hun ta en avgjørelse. Har dommeren bestemt seg for at saken skal gå som vanlig, med alle parter til stede, har hun ingen anledning til å ta saken opp til doms for å avsi uteblivelsesdom.

Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger. Kongen er ansvarlig for de skader hun påfører andre i sitt virke som dommer.

For å være sikker på at mobbingen, trakasseringen, mishandlingen og torturen nådde igjennom til meg og min familie, sørget hun for å kopiere innholdet i ”TomtBrevMasseFlett” to ganger i dokumentet.

2.1.7 E-mail av 6. desember 2007 kl 08.42, med vedlagt prosesskrift benevnt ”20071205165207”
Igjen sender Ina Strømstad ut et prosesskrift hun selv ikke har mottatt på annen måte enn gjennom en e-mail fra advokat Aabø-Evensen.

E-mail vedlagt som side 000016

Verken prosesskriftet eller e-mailen er journalført eller på annen måte lovlig registrert.

Den massive overlessing av uregistrerte dokumenter gjennom e-mail kan ikke ha vært utført av et friskt menneske.

3. Advokat Ole Kristian Aabø-Evenes – straffbare forhold – kreditor i dødsboet
Tingrettsdommer Ina Strømstad har ikke tatt stilling til alvorlige godt dokumenterte forhold omkring Aabø-Evensens tilknytning til saken. Aabø-Evensen er anmeldt for en rekke meget alvorlige straffbare handlinger utøvet mot både meg så vel som mot Amelia Riis, hans klient.

Aabø-Evensen er i tillegg kreditor i dødsboet etter Einar Riis, se testamentet. Han har heller ingen fullmakt fra meg som testamentets eksekutor til å reise noen saker.

Jeg finner det igjen nødvendig å understreke at det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.

4. Bytte av saksøkere
Jeg finner det sentralt i denne saken omkring Strømstads lidelse å nevne forholdet omkring bytte av saksøkere (fra Amelia Riis til Kenneth Patrizio Riis) i strid med lov. Amelia Riis har reist søksmålet på vegne av dødsboet, uten at hun har fullmakt til å reise et slikt søksmål. En slik fullmakt måtte hun i så fall ha bedt meg om å få.

Begge barna hennes påstår at Uskifteattesten som Amelia Riis fikk utstedt den 20. juli 2006 er gyldig. Barna er således uten rettslig interesse i saken.

Til tross for dette faktum, fører tingrettsdommer Ina Strømstad Kenneth Patrizio Riis opp som hovedsaksøker. Hun bytter altså ut Amelia Riis med en person som ikke engang har rettslig interesse i saken.

I tillegg kommer her at Strømstad konsekvent benytter min tidligere adresse i Oslo, som ble fraflyttet for over ett år siden. Dette er åpenbart et forhold som dommeren skal løse ved å henvende seg til saksøker og be om å få adressen rettet. Blir adressen ikke rettet, skal saken avvises. Ina Strømstad ignorerer dette, og tilkjennegir da at hun har slike tegn på nevnt ”alvorlig sinnslidelse.”

Jeg gjentar: Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.

5. Manglende forkynning av beslutninger
I sitt brev av 6. september 2007 til meg (000003), skriver Ina Strømstad at retten skal vurdere vernetinget etter tvml §25. Det følger av tvml §135 at retten treffer sine beslutninger i kjennelses form, med premisser og adgang til kjæremål. Jeg ba både Strømstad, samt sorenskriveren om å forkynne for meg beslutningen om at saken kan føres i Oslo tingrett. Mitt krav om forkynning har ikke blitt imøtekommet. Kjennelsen er hemmelig.

Igjen finner jeg det helt nødvendig å gjenta: Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.

6. Blanding av ”frist til bemerkninger” (se 00003) med ”frist med pålegg om tilsvar”
I brev av 6. september 2007 skriver Strømstad at jeg får en frist på 21 dager etter forkynning om å komme med bemerkninger til motpartens prosesskrift av 31. august 2007. Dette før stevning er forkynt.

Kjennelsen omkring avgjørelsen av vernetingsspørsmålet ble avfattet senest den 19. oktober 2007, da hun sendte ut innkalling til hovedforhandling.

Strømstad er selv klar over at stevningen med tilsvarfrist ble ”forkynt” den 24. oktober 2007.

Strømstad har således ikke bare holdt kjennelsen hemmelig for meg, hun har i tillegg gitt meg å tro at jeg skulle få en rett til å kommentere vernetingsspørsmålet, for så å snu seg rundt og skrive kjennelsen.

Brevet av 6. september 2007, med tilsvarsfrist, ble aldri forkynt.

Jeg gjentar: Det må antas at kun ”alvorlig sinnslidende” dommere kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.

7. Bevisst krenkelse av prosessregler
Ina Strømstad driver i utstrakt grad mishandling, tortur, psykologisk krigføring, sjikane m.v. idet hun bevisst krenker prosessregler, bl.a. ved å oversvømmer meg med brev og prosesskrift m.v. før hoveddokumentet; stevningen, er forkynt. Før en stevning er forkynt, finnes der ingen sak å knytte dokumenter opp til.

I tillegg instruerer hun konsulater og ambassader å begå en rekke brudd på privatlivets fred ved å la dem plage meg og min familie i vårt private hjem gjennom ikke-godkjent forkynningsprosedyrer.

Det må gjentas at det kun er ”alvorlig sinnslidende” dommere som kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.

8. ”TomtBrevMasseFlett” – sending til RettsNorge
Strømstad kaller sine egne brev for ”TomtBrevMasseFlett” som hun så sender til RettsNorge sin adresse, fra Domstoladministrasjonens server, uten at RettsNorge er part i denne saken.

Dette brevet er videresendt per e-post i rtf-format, hvilket betyr at dette er et privat brev. Domstoladministrasjonens brevmal (Lovisa) bruker Microsoft Word, slik at dokumenter kan lagres og journalføres. ”TomtBrevMasseFlett”-dokumentet er ikke journalført, som følge av tittelen som ved journalføring åpenbart ville ha avslørt henne.

Brevet har en sjikanøs overskrift, og det må antas at det kun er ”alvorlig sinnslidende” dommere som kan finne på å handle på denne måten. Handlingen stiller seg i rekken av handlinger med bevisst mobbing, trakassering, sjikane, mishandling og tortur. Hun handler åpenbart i strid med all sunn fornuft, hvor det ikke finnes normal adekvat styring på noen av hennes vurderinger eller handlinger.

9. Behandler sin habilitet selv
Jeg har i en rekke brev til tingretten reist habilitetsinnsigelse på en rekke grunnlag mot de nevnte dommerne. Vi står her overfor enda et særdeles alvorlig tilfelle av krenkelse mot mine rettigheter, idet Strømstad og sorenskriveren behandlet sin egen habilitet, i strid med dl §116 som sier at ingen dommer kan behandle egen habilitet.

Her ser vi igjen klare tegn på stormannsgalskap (bipolar disorder – manisk depressiv).

10. Beslag av PC
I denne sammenheng anmoder jeg om det foretas beslag i Ina Strømstads datamaskin på tinghuset. Det er arbeidsgivers ansvar å kontrollere at ansatte ikke misbruker IT-anlegget. 

Det er i den senere tid blitt etablert rett at arbeidsgiver har krav/plikt til å kontrollere hva ansatte bruker arbeidsgivers e-post system til.

I hovedsak er dokumenter skrevet av en dommer, Domstoladministrasjonens eiendom. Det er derfor disse dokumenter (Lovisa) skrives og journalføres i Microsoft Word-format slik at arbeidsgiver kan kontrollere dokumentenes egenskap; dato, forfatter, innhold, m.v.

Brev som er skrevet i rtf-format er ikke en del av Lovisa-systemet. Bruk av slike dokument åpner opp for misbruk av offentlig myndighet, hvor straffbare handlinger kan skjules.

Strømstad misbruker domstolenes e-post system, i den hensikt å påføre meg unødvendig lidelse ved trakassering, mobbing, mishandling og tortur, og samtidig søke å unngå at hennes handlinger blir kjent for eller oppdaget av arbeidsgiver.

11. Avslag på krav om innsyn fra hjelpeintervenient
Strømstads psykopatiske atferd mot meg er ikke et enkelttilfelle. Hun har også oppførte seg svært hensynsløst og krenkende mot min hjelpeintervenient. Den 22. mai 2007 begjærte min hjelpeintervenient innsyn i sakens dokumenter, jf tvml §135.

Begjæringen ble rettet direkte til dommeren i tingrettens ekspedisjon i 7 etg.

Strømstad besluttet muntlig å nekte han innsyn uten å begrunne sin beslutning, og i følge min hjelpeintervenient oppførte hun seg svært hensynsløst hvor hun virket påfallende utilregnelig.

Ser man hen til innstillingsprosessen omkring hennes utnevnelse, hvor hun bl.a. krevde fullstendig hemmelighold omkring sin egen person og personalia, gir dette grunn til skepsis. Ser vi dette i lys av hva som er nevnt ovenfor omkring hennes handlinger, står vi overfor et sykdomstilfelle som åpenbart burde ha vært oppdaget meget tidlig i innstillingsprosessen.

Slik jeg ser det, antar jeg at dette har vært hennes første sak, hvor jeg og hjelpeintervenienten er hennes første to ofre. 

Det er nå særdeles viktig at Kongen handler raskt og fratar henne muligheten til å skade flere.

12. Strpl §64 Tiltalespørsmål
Strpl §64 tilsier at Kongen avgjør tiltalespørsmålet i sak mot Strømstad. I denne sammenheng har Kongen handleplikt, uansett om Strømstad er strafferettslig tilregnelig, eller alvorlig sinnslidende.

*        *        *

Til tross for mine gjentatte anmeldelser, er fremdeles ingen skadebegrensende skritt tatt av Kongen for å få en slutt på hennes hensynsløse atferd og tortur mot meg og min familie. Tvert imot ser det ut for at hver gang jeg klager på feil i prosessreglene, bl.a. mht forkynning av stevning o.a. svinger Strømstad tilbake med enda større kraft, helt uten styring.

Hun må åpenbart føle at hun har sin arbeidsgivers godkjennelse i ryggen, slik hun handler. I motsatt fall ville hun aldri ha turt å skrive slike brev; at jeg skal få lov å komme til hovedforhandling og at saken skal gå som vanlig sak, hvor hun, når saken er over, likevel skal avsi uteblivelsesdom. Det er kun psykopater som kan finne på å handle slik.

Vi står her overfor en kontinuerlig særdeles alvorlig straffbar handling som har pågått siden mai 2007, mot flere personer, bl.a. barn, jeg viser til strl §232.

Strømstad og hennes medhjelpere benytter ”Clandestine-metoder for krigføring” som de neppe kan ha lært andre steder enn i regi av HMK ”Okkupasjonsberedskap”, tidligere ”Stay Behind”.

Hensikten med denne massive kampanjen er å utsette offeret for enormt stress slik at hjernekjemien blir påvirket av den enorme mengden stresshormoner som kroppen produserer i en slik ”krigssituasjon” med nær sagt daglige angrep.

Hjernekjemien enders og offeret blir påført stressrelatert stoffskiftesykdom. Symptomene på denne stressrelaterte stoffskiftesykdommen blir deretter bevisst feiltolket av myndighetene, dvs de som i første omgang påførte offeret sykdommen, for derved å erklære offeret som psykisk ustabil eller lidende av Konspiratorisk sykdom, slik det ble gjort mot Einar Riis, jf kjennelse av 23. april 2007, Oslo byfogdembete.

Ved å erklære offeret for sinnssyk, har myndighetene (Clandestine-nettverket) fått et grunnlag til å tvangsinnlegge offeret, og derved bli kvitt bevisene og erstatningskravet en gang for alle.

Denne metoden ble brukt mot både Amelia og Einar Riis. Det ble til og med foretatt sondering med sikte på tvangsinnleggelse av ekteparet Riis på Dikemark i 1982. Her er det åpenbart at vi står overfor en indre krets av statens ansatte som fører psykologisk krigføring mot uskyldige mennesker.

Einars dødsfall kan skrives tilbake til denne virksomheten, noe nye medisinske opplysninger også støtter opp om.

Jeg ber Kongen om å straks iverksette de tiltak som er nevnt i dette brev, deriblant:

  • Tvungen psykiatrisk evaluering av tingrettsdommer Ina Strømstad
  • Suspendere og iverksette avskjedssak mot tingrettsdommer Ina Strømstad
  • Etterforske de straffbare handlinger tingrettsdommer Ina Strømstad har medvirket i
  • Iverksette andre nødvendige tiltak for å hindre at videre skade blir påført meg og min familie.

*        *        *

Torturkonvensjonens art. 2 gir meg anledning til å ta ut klage mot både Strømstad og hennes overordnede for the International Criminal Court, the Hague.

Rome statute of the International Criminal Court (ICC), 1998, art. 5 gir ICC jurisdiksjon i saker som vedrører a) The crime of genocide; (b) Crimes against humanity; (c) War crimes; (d) The crime of aggression.

Luxembourg 9. desember 2007

Herman J Berge