Av Einar Riis
Michelets vei 23 A
1366 Lysaker

I Dagens Næringsliv den 1 september 2003, blir høyesterettsadvokat Ole Lund (BA-HR) spurt hvordan han bruker sitt studienettverk. Lund svarer først at det er litt overdrevet dette med nettverk. Dernest uttaler han at man skal være forsiktig med å utnytte skjulte nettverk, og at skjult inhabilitet er mye farligere enn den åpne.

Jeg har lest høyesterettsadvokat Ole Lunds uttalelser, og finner det helt ufattelig at han som vi etter 30 år har lært å kjenne som justismordsdommenes konge i Norge, at han kan få plass i avisene til å uttale seg og belære nordmenn om hvorledes man best kan forholde seg til, eller forsøke å forsvare seg mot nettopp Ole Lunds eget skjulte nettverk. I 30 år har vi forsøkt å få rettsvesenet i Norge til å sette en stopper for Ole Lund og hans hemmelige nettverk – et nettverk som uten tvil er blant Norges største og mest rettsstridige – og derved hans maktmisbruk mot en forsvarsløs rederdatter, Amelia Riis. Det har vært en lang kamp, og mye av grunnen ligger nok i det noe skjulte, men nære og årelange vennskapet mellom høyesterettsadvokat Lund og høyesterettsdommer Gunnar Aaslands.

Det er nok ikke bare høyesterettsadvokat Ole Lund og hans nære venn høyesterettsdommer Gunnar Aasland som har stått bak maktmisbruket mot mennesket Amelia Riis. Dette skjulte nettverket har bestått av over 100 av Norges fremste advokater og andre maktmennesker, som sammen har drevet frem Lunds ”grensesprengende” juridiske eksperimenter, dette ved god hjelp av dommermiljøet i Norge. Vi kan ellers ikke forstå hvorledes det fra rettsvesenets side i Norge, er blitt avgitt mellom 20 og 30 justismordsdommer imot Riis-familien, uten at dommerne i en eneste slik rettssak har klart å beskylde Riis-familien for selv en ørliten kritikkverdig handling.

Det er ikke mange dagene siden vi fikk en ny justismordsdom i Høyesterett hvor vi bestemt mener at Ole Lunds fingeravtrykk egentlig er å finne på alle saksdokumentene, som er blitt utnyttet til å få fradømt Amelia Riis hennes rettmessige farsarv. ”Alt avhenger av øynene som ser,” sier Lund som sammen med en annen god venn, Arne Næss, sto bak selskapet Hoccus Poccus Ltd. i London, hvor Ole Lunds målsetting vel nettopp var den at ingen skulle klare å se eller forstå noe som helst.

Etter 30 år – foreløpig – med maktmisbruk og maktovergrep mot mennesket Amelia Riis, så anser vi det som krystallklart at det er Ole Lunds medvirkning og hans nettverk som har spilt den avgjørende rolle i dette maktovergrepet. Den artikkel hvor Ole Lund har fått uttale seg i nå, er for oss å likestille med italienernes gudfedre ”Monte Lepre.”

Riis-familien vil se det som vanvittig interessant hvorledes Ole Lunds grensesprengende juridiske eksperimenter vil klare å fungere efter at vi nå har sett justisminister Dørums opprettelse av ”Justismordskommisjonen”.

* * *

Det hører med til historien at innlegget ikke ble tatt inn i Aftenposten.