Alkoholiserte statsadvokater må få nye sjanser
Landets statsadvokater har så tøff og utsatt jobb at de blir alkoholister og derfor fortjener nye sjanser når de blir tatt med buksa nede
For noen dager siden kunne vi lese i landets aviser, deriblant i BT, at en drita full statsadvokat hadde blitt kastet i fyllearresten for å ha ”arrestert” en passasjer i en Taxi. Fyllesvinet mente nemlig at den kvinnelige passasjeren hadde stjålet hans mobiltelefon (som det senere viste seg at han hadde rotet bort), og at han derfor hadde mandat til å arrestere henne – i fylla.
Jeg er overbevist om at denne statsadvokaten, dersom han har korrupte venner i de riktige kretser, vil bli sparket oppover i systemet. Vanlige folk får stort sett aldri ” én sjanse til ”, mens elitens ” nikkedukker ”, så som statsadvokatene, stort sett alltid får både en og fem sjanser dersom de skulle være så uheldige å havne i offentlighetens søkelys for en eller annen straffbar handling.
La meg nå gå 20 år tilbake i tid. Vi er i Slottsparken (Harald & Sonjas hage i Oslo sentrum) tidlig 1. juni 1992. I parken finner politiet en alkoholisert og – igjen – drivende full og halvnaken statsadvokat sovende i solen. Den gangen var det Lars Frønsdal de hadde funnet. I følge en artikkel i VG dagen etter, hadde Frønsdal løpt rundt i en barnepark, spilders naken, og drita full. Utpå dagen hadde han forflyttet seg til hagen til Harald & Sonja, hvor han spradet rundt før han la seg ned for å sove. Fyllesvinet ble riktignok pågrepet med noe klær på, men i følge VG skal han ha løpt naken rundt før han sovnet hen. Opptrinnet var ikke akkurat det første for Frønsdal. Også tidligere hadde han fått advarsler fra sine overordnede (riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn) for sin oppførsel, til ingen nytte.
Jeg bruker med overlegg ”alkoholist”, ”drita full”, ”fyllesvin” og lignende karakteristikker, ikke for å strø salt i Frønsdals åpne sår, men for å vekke dere lesere opp fra søvnen, for her snakker vi om en stilling som er besatt av en person som absolutt ikke er autorisert, ei heller skikket for slikt arbeid. For å bruke et annet bilde; ville du ha satt deg om bord i et Norwegian-fly dersom du ble kjent med at kapteinen og/eller piloten var notorisk pillemisbruker, fyllesvin, eller narkoman? Ville du ha ansatt en person med disse menneskelige svakhetene til å føre et fly? Ikke misforstå: Jeg sier ikke at vi skal se ned på mennesker med slike svakheter, langt der ifra, jeg sier bare at slike svakheter ikke er forenelig med det ansvar og de rettigheter disse stillingene er satt til å forvalte. Forskjellen mellom en pillemisbrukende flykaptein og en alkoholisert statsadvokat er ikke så stor som dere tror. Begge har enkeltpersoners fremtid i sine hender, helt og fullt. Dersom vedkommende gjør en bommert under sitt arbeid, kan det få fatale konsekvenser for enkeltpersonenes fremtid, uavhengig av om man sitter i et fly, eller i en ventecelle.
Hans overordnedes passivitet er ikke overraskende, egentlig, i hvert fall ikke dersom man skal se hen til Arbeiderpartiets generelle reaksjon når deres egne blir tatt med buksa på knærne. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Brit Jørgensen, mente den gang at det:
... må være såpass romslighet at man kan gjøre noe dumt uten at det nødvendigvis får konsekvenser for jobben .”
Ha, ja, den var god, dere. Å sprade naken rundt, drita full, pisse litt her og der, og blotte seg for barn er altså i følge Arbeiderpartiet; "dumt" og bør ikke få konsekvenser for en som forvalter over rett og galt, og som skal sikre borgernes rettigheter. Hvordan skal man tolke lover gitt av stortingsrepresentanter av et slikt kaliber? Eller enda bedre; Kan ikke denne gjengen snart innrømme at lovene aldri var ment for eliten og dens tjenere, men kun for massene, som et instrument for å holde massene borte fra dem som har satt seg på makten (og har tenkt å bli, koste hva det koste vil).
Bedre ble det ikke da en representant for Kristelig Svik(t)parti, Svein Alsaker (også han var statsadvokat), hev seg inn i kampen for ” de utvalgte ” som fortjener en ny sjanse:
” Han fortjener å få en mulighet til å reise seg etter mange år i uriasposten som en av landets dyktigste og arbeidsbelastede aktorer ”
Dersom man blir tatt for fyllerøre i hagen til Kongen, pissing i Grünerhagepark, og blotting foran barn, er det i følge Stortingsrepresentantene – som altså lager lovene som folket pent skal følge – tilstrekkelig for å unngå straff og annen reprimande at; 1) vedkommende i følge venner er dyktig; 2) vedkommende har vært belastet med tungt arbeid; og 3) vedkommende har stått i en uriaspost i mange år (hva er det som er så farlig å være statsadvokat, by the way?).
Det er nok mang en dyktig, hardtarbeidende uriaspostinnehaver med langt mer belastende arbeid en Frønsdals som har blitt dømt til alvorlige fengselsstraffer og som har fått sine liv totalt ødelagt som følge av lignende feiltrinn, feiltrinn som kanskje ikke engang har funnet sted.
Frønsdals tilfelle var for øvrig ikke et feiltrinn, men derimot et resultat av at hans egne svakheter og hans overordnedes åpenbare likegyldighet og/eller aksept til Frønsdals alkoholproblem. Jeg tipper det ikke er få ganger Frønsdal har sittet på sitt kontor, med brennevinsflasken i hånden eller en solid mengde alkohol i blodet og foretatt livsendrende avgjørelser i ruset tilstand. Gudene må vite hvor mange liv som har blitt gruslagt som følge av Frønsdals alkoholmisbruk (ser vi bort fra Frønsdals venner, tviler jeg på at Frønsdal har gitt ” de uheldige ” og andre en ny sjanse, ikke en gang en ny prøving, noe bl.a. Fredrik Fasting Torgersen fikk føle), men når først problemene tårner seg i eget hus, er det ikke dem som har lidt under Frønsdals rusede avgjørelser som lovgiverne og lovutøverne bryr seg om, men derimot den lovløse selv.
Ikke mer enn tre uker gikk før det ble klart at Frønsdal hadde berget jobben, det vil si, det var ikke han som berget jobben, men marionettene i dette elitens system. Frønsdal fikk en bot på skarve 1.000 kroner for å ha drukket på offentlig sted. Boten var antakelig mindre enn det beløpet Frønsdal hadde betalt for å bli så full som han ble den dagen. Blottingen i barneparken og i hagen til kongen og dronningen ble etter sedvanlig riksadvokatpraksis henlagt etter ”bevisets stilling”. Her hadde altså en rekke personer sett fyllesvinet ravende naken rundt, men etter riksadvokatens syn var ikke disse vitneobservasjonene tilstrekkelig for domfellelse. Jeg holdt nesten på å si at den gjengen der skal dere få billig, men jeg retter det til: Pass dere vel for den gjengen der!
Det hører med til historien at Pressens Faglige Utvalg (PFU) selv tok opp saken – det var altså ikke kommet inn klager på VGs dekning av saken – og fant at VG ikke var i sin rett til å offentliggjøre navnet på statsadvokaten som hadde drukket seg gjennom Oslos gater og som til slutt hadde endt opp i hagen til kongen og dronningen. VG ble altså ”dømt” i PFU (PFU har fjernet linken/siden), og man bør spørre seg; hvem ringte PFU og ba om denne avgjørelsen?
For et land og for en gjeng som styrer og forvalter det.
Tenk nå litt, til slutt, på alle dem som ikke får en ny sjanse (av den gjengen som selv aksepterer hva som helst fra sine egne og som dekker over alt det gale de selv gjør. Enhver regjerings- eller stortingsoppnevnt granskingskommisjon har for øvrig dette som hovedmål, å dekke over sannheten, så det burde jo da ikke være særlig overraskende at ting blir dysset ned i de høyere lag), og som ikke er i nærheten av å få en ny sjanse rett og slett fordi de ikke kjenner noen i ”eliten”, og da har vi samtidig berørt kjernen av problemet. Til de av dere dette gjelder; trøst dere med at den eneste muligheten som finnes for å få en ny sjanse, er gjennom korrupsjon – loven legger nemlig til rette for likebehandling – og da er det jo likevel ikke noe å trakte etter. Straks dere opplever ulik behandling, kan dere være rimelig sikre på at dere står overfor en handling som er uren, korrupt. Vi kan dermed slå fast at ”redningen” av Frønsdal kun var mulig gjennom korrupte handlinger.
Det hører også med til historien at Frønsdal, etter ytterligere feilskjær (i 1996 gikk han som statsadvokat i bresjen for å legalisere bruk og besittelse av narkotika), endte opp som lagdommer i Gulating lagmannsrett, sammen med broren, Kjell. Ikke spesielt overraskende, dette heller.
Med de beviser som forelå i 1992 (statsadvokat, embetsmann utnevnt av Kongen tatt for offentlig fyll og blotting foran barn) er det ikke tvil om at Frønsdal hadde endt opp med en fengselsstraff, dersom saken hadde vært behandlet i tråd med loven. Frønsdal burde i så måte anses som straffedømt. Når han så endte opp som lagdommer (jeg undrer meg hva Innstillingsrådet satt og diskuterte da Frønsdals navn dukket opp på deres bord, og senere ble pekt ut som førstevalg for jobben i Gulating), kunne vel de siktede som har møtt ham i retten bare slå fast at; ” det er fra sine egne man skal få det ”, og i så måte er det vel helt ok at domstolene fylles opp med alminnelige mennesker, også kriminelle. Arbeiderpartiets holdning har jo alltid vært et klapp på skulderen med ønsker og håp om at det sikkert går bedre neste gang, for vi kommer nok til å få bruk for slike som deg.
Herman
Nuku'alofa
- Log in to post comments