hermanjberge

En eller annen fra dette lovløse miljøet har til nå betalt eller på annen måte gjort opp for omkring ti helsider i Finansavisen (jeg konkluderer med dette av den enkle grunn at ingen journalist eller eier av en avis med vettet i behold ville ha trykket noen av disse artiklene, dvs: det finnes ikke noe journalistfaglig grunnlag for å trykke kampanjen, til tross for at Hegnar har hyret inn en SKUP-vinner til oppdraget.

Den 4. januar 2009 sendte jeg på ny to brev til Finansminister Kristin Halvorsen hvor jeg tok opp våre avsløringer mht Viking Bank, samt at vi hadde indikasjoner på at midler fra denne ulovlige formuen i Sveits har blitt fordelt mellom ”arvingene” uten beskatning, og kan ha blitt brukt til politisk arbeid, kjøp av eiendommer m.v.

Finansavisen kontrolleres av Trygve Hegnar mens Dagens Næringsliv kontrolleres av Fred. Olsen. Jeg antar at denne ”oppmerksomheten” fra Hegnar og Fred. Olsen skyldes mitt arbeid med å avdekke krigsseilernes rettigheter i Nortraship-formuen, misbruket av disse midlene og ikke minst misbrukerne, et arbeid jeg har blitt involvert i som følge av administreringen av ”Einar Riis” Johannessens dødsbo.

Det mest spennende øyeblikket – for enkelte – er når fredsdørene åpner seg midt i oktober hvor alle utenlandske journalister med CNN i spissen stimler seg rundt døren og lurer på hvilken overraskelse komiteen har på lur denne gangen.

Vedkommende eksbankdirektør ringte meg i utgangspunktet for å skryte av mine to artikler; Skal vi stjele en supertanker og Makt og forakt – hånd i hånd. Noen måneder tidligere hadde nemlig disse to artiklene blitt publisert i Oslo-jusstudentenes magasin Stud.Jur., hvor jeg på den tiden besatt vervet som én av tre redaktører.

Det har vært en kjent sak, siden domstolenes opprinnelse vil jeg tro, at dommerne selv – spesielt dem som gjennom andres skuldrer har slått seg ned i Høyesterett – mener at de har alt for mye å gjøre, og at de fleste av sakene som klages inn til Høyesterett ikke er viktige nok, for dem. Hvorfor skal vel vi – tenker disse – bruke vår dyrebare tid og våre briljante hoder på en kunde som mener han har blitt rundlurt av en entreprenør i forbindelse med oppussing av et bad, eller på en dame som mener at politimesternaboen har stjålet til seg deler av hennes tomt?

Før en embetsmann kan gjøre et arbeidsslag skal han høytidelig sverge sin lydighet og troskap for Konstitusjonen og Kongen. Regelen om dette finner vi i Grunnloven §21.

En dommer er en embetsmann. Advokater er ikke embetsmenn, bare slik at det er sagt. Likevel konstitueres de som dommere nær sagt i hytt og pine, uten hjemmel og derved uten lov. Se litt om problemet her.

Dere er kanskje ikke klar over det, eller oppmerksomme på det, men for at et offentlig dokument og dets innhold skal være gyldig, skal dokumentet også være signert.

For domstolsavgjørelser kommer dette frem i den nye tvisteloven §19-4.

§19-4 (1) avgjør på hvilket tidspunkt en avgjørelse er rettslig bindende:

”En rettslig avgjørelse er bindende for retten når den er avsagt.”

Dommere som er medlemmer av slike nettverk, er forpliktet til å oppgi disse, jf dl §121 a, slik at dette fremkommer i dommernes sidegjøremålsregister (Etter at RettsNorge har skrevet om registeret, har det blitt tatt ned, og byttet ut med en pdf-fil som hvem som helst kan revidere.

Ved lov har Stortinget bestemt at staten skal føre tilsyn med landets praktiserende advokater og rettshjelpere. Videre har Stortinget bestemt at personer som ønsker å arbeide som advokater, advokatfullmektiger og rettshjelpere, må ha autorisasjon fra staten.