Arild Lundquist

Erklæringen, og alt det hva den var ment å bære med seg, og som skulle ha beskyttet Arild og hans bror mot overgrep fra det offentlige, har vist seg fullstendig verdiløs, hvor prinsipper som likhet for loven, rettssikkerhet i rettspleien, rett til å gjøre opprør mot undertrykkelse, og ikke minst prinsippet om eiendomsrettens ukrenkelighet i beste fall – av landets politikere, dommere og andre offentlige ansatte – har blitt og fremdeles betraktes som irriterende brødsmuler i foldene på en bok man forsøker å lese på sengen.

Berger hoppet altså bokstavelig talt fra hest til hest. Dere bør absolutt lese artikkelen fra 24. oktober 2011, samt oppfølgeren; brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av 14. november 2011. Dette er svindel på meget høyt plan, ren svindel.

The independence of judges, or perhaps rather, an independent tribunal is not an end in itself, but only a part of the one objective above all; the concept of a fair trial. Without an independent judge/court, one is at best left with a worrying uncertainty whether the parties in a legal dispute have been offered a fair trial or not. The common man’s confidence in a court as well as the court’s legitimacy externally, depends entirely on its independence.

Som jeg har vist til i tidligere artikler, bl.a. her, står Norge, og spesielt Jens Stoltenberg, overfor et, for å si det mildt; meget uheldig problem som han og hans fordums oligarker selv har skapt. Saken er nemlig den at godt over halvparten av Norges ”dommere” formelt, og derved reelt sett, ikke er dommere. Konsekvensen er at de avgjørelser disse dommerne har avsagt vil være ugyldige; nulliteter. Jeg skal begynne i den andre enden.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Postboks 2600
7734 Steinkjer

Jeg viser til Fylkesmannens brev av 28. oktober 2011 og ønsker å komme med enkelte tilleggsbemerkninger til vår klage.

Innledningsvis ber jeg om en bekreftelse fra Fylkesmannen om at følgende brev fra oss er oversendt med sakens øvrige dokumenter: 110111, 280211, 100311, 230311, 280311, 040411, 170611, 230611, 140711, 050911, 111011, og 171011, dette da det ikke fremgår av oversendelsesbrevet fra Namsskogan kommune hvilke dokumenter som er oversendt.