Riis saken

Time to read
3 minutes
Read so far

Riis saken

Thu, 15/06/2000 - 23:15
0 comments

Pressemelding

Riis-saken

Den 11 september i år starter hovedforhandlingene i Oslo Byrett mellom rederdatteren Amelia Riis, og Staten ved Oslo Skifterett. Amelia Riis, ved hr.adv. Annæus Schjødt, leverte inn stevning mot staten allerede den 28 juni 1978! Det er satt av tre måneder til hovedforhandlingene, og det er advokatfirmaet KPMG Law som skal føre saken for familien Riis.

Saken gjelder hvorvidt staten er ansvarlig for at så godt som alle midlene i den gang Norges største uskiftebo, rettsstridig ble ført ut av boet og ut av Norge. Dette førte i sin tur til at Amelia’s rettmessige arv på nærmere 100 mill. kr., som skifteretten forvaltet og hadde ansvaret for, ble tatt fra henne. I tillegg vil saken dreie seg om hvorvidt staten er ansvarlig for skifterettens forsømmelse mht regjeringens tyveri av bulkskipet Sognefjell (37.000 tdw) fra Amelia Riis.

Reksten-saken

Riis-saken er en del av Reksten-komplekset. Bergensrederen Hilmar Reksten unndro gjennom hele etterkrigstiden – med god statlig hjelp – store deler av sin formue fra norsk beskatning, noe som kostet den norske stat milliarder. På grunn av de meget lange og gode forbindelser mellom Norge, Hambros Bank og Hilmar Reksten, har Stortinget og regjeringen i ettertid nektet å bringe frem sannheten i dette kompleks.

Da den internasjonale økonomiske krisen utviklet seg på 70 –tallet, turte ikke staten å be Reksten om å bruke sine egne penger til å redde seg selv. Ap-regjeringen måtte derved finne andre løsninger på Rekstens økonomiske problemer.

Regjeringens medvirkning

Skipet Sognefjell ble gjennom flere regjeringsstyrte handlinger tatt fra Amelia Riis, og gitt til DnC som et substitutt for et kreditorkrav banken hadde mot Hilmar Reksten. Reksten var i konkurs, og kunne ikke betale sine fordringer. Staten på sin side ønsket av mange grunner å holde Reksten flytende, utenfor konkurs. Dermed falt, i følge dokumentasjon, regjeringen ned på en "pakkeløsning", hvor en del av løsningen var å ta Amelia Riis’ skip Sognefjell.

Oslo skifterett grep ikke inn i regjeringens intervensjon i boet, og åpnet derved for dette statlige tyveriet. Det hevdes således at Oslo skifterett må være delansvarlig for at den rettsstridige statlige intervensjon ble gjennomført, og at Sognefjell deretter ble stjålet av staten selv.

På stemmejakt

Oljekrisen ga enorme negative ringvirkninger for både redere, bankene og verftsindustrien. Ap-regjeringen valgte å rette opp disse negative virkningene ved å sluse penger inn i – og derved redde – den fallerte skipsindustrien, derved kjøpte Ap samtidig tilbake stemmer som man hadde tapt ved katastrofevalget i 1973. Det var et uttalt ønske om å redde denne industrien, hvor motivet altså var å kjøpe tilbake stemmer, men det kostet dyrt.

Hele den statlige redningsaksjon i kriseårene 1974 – 75 (i egentlig forstand resultatet av den norske arbeiderpartiregjerings økonomiske politikk i etterkrigsårene), kan ha kostet skattebetalerne tosifrede milliardbeløp. Familien Riis’ krav vil komme i tillegg til dette.

Trenering

Riis-saken har vært trenert i Oslo byrett i 22 år, hvilket i seg selv er et klart brudd på Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen art 6. I et skriv til regjeringsadvokaten (RA) så tidlig som oktober 1978, skriver dommeren som forvaltet boet at han ville fortsette å hjelpe RA med å knuse familien Riis. RA krever at dette meget kompromitterende brevet skal holdes utenfor rettssaken.

Kravet

Amelia Riis krever i utgangspunktet erstatning for sitt reelle tap frem til i dag. Hovedstolen i 1975 var på $14 millioner, men pga all tid som har gått og forbrytelsens alvor, vil erstatningen i dag utgjøre svimlende summer. Tapet har oppstått som følge av at Oslo skifterett altså skal ha forvaltet boet slik at alle bomidler, under skifterettens ledelse og viten, ble tappet ut av boet og ut av landet.

Lik i Statoils skap

En av koordinatorene og hovedaktøren i den rettsstridige uttappingen skal være Statoils styreformann, høyesterettsadvokat Ole Lund, for øvrig titulert som Norges mektigste mann. Det hevdes altså at boets administrasjon ble overlatt til den ene av arvingene, rederen Kristoffer Olsen, slik at han i samarbeid med Ole Lund (den gang direktør i rederiet Olsen & Ugelstad) derved fikk frie hender til uttapping. I tillegg hevdes det at skifteretten åpnet for regjeringens intervensjon, slik at Amelia Riis’ arveavtale med sin bror og arving Kristoffer Olsen, i form av overlevering av skipet Sognefjell til Amelia Riis, i en kontroversiell og håpløst rettsstridig voldgiftsdom ble kjent aldri å ha eksistert.

Denne voldgiftsdommen som professor doktor juris Sjur Brækhus ved Det Juridiske fakultet i Oslo, høyesterettsdommer Gunnar Aasland og høyesterettsadvokat Knut Rasmussen avsa, førte altså til at Amelia Riis i 1975 ble fratatt sin rettmessige farsarv på $14 mill. Det hevdes at denne dommen var iscenesatt som et ledd i den nevnte "pakkeløsningen".

Vitner nektes ført

Da påstanden er at staten har ansvaret for tyveriet av Sognefjell, krever Amelia Riis at kjente statsråder som Per Kleppe, Thorvald Stoltenberg og Einar Magnussen skal føres som vitner. I tillegg krever familien at også andre kjente maktmennesker skal stilles i vitneboksen til høsten, så som Ole Lund, Hermod Skånland, Per Steina, Christian Haneborg, Erling Naper, Sjur Brækhus, Viking Mestad, Jan Borgersen, og Knut Rasmussen. Familien Riis krever å få avhørt mellom 50 og 80 vitner.

Staten ønsker ikke en slik blottlegging av sannheten, og da gjenstår det bare å se om byretten tør tillate slik prominent vitneførsel.

I Nasjonens interesse!

Det gjenstår altså å se hvorvidt retten i det hele vil tillate familien å føre et eneste bevis, dette til tross for at man har entydige dokumenter som vitner om at den norske stat har frarøvet familien Riis hele deres formue, så vel som deres sosiale liv.

I egentlig forstand vil saken handle om en stats anerkjennelse av grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter, aksept av statlig tyveri overfor borgerne, og om stater i gitte tilfeller kan overkjøre en borger, i nasjonens interesse, uten senere å måtte stå til ansvar for sine handlinger.

Det er altså meget sentrale og prinsipielle spørsmål, samt en rekke kompromitterende handlinger som vil bli reist og vurdert i Oslo byrett, fra og med den 11 september.

Kontaktpersoner:

Herman J Berge herman.berge@chello.no

Telefon +47 22 67 11 91

Faks +47 23 30 06 07

E. Riis eiriis@frisurf.no

Telefon +47 67 53 88 66

Flere artikler finnes på http://www.rettsnorge.com

Tags