Latest

KPMG Law
Etter at advokatfirmaet KPMG Law, og partneren, advokat Ole Kristian Aabø-Evensen kom inn i bildet i 1998, har saken tatt en ny vending. Aabø-Evensen har - om jeg må få si det - gjort et enormt fotarbeid på den korte tiden han hadde til rådighet før saken kom opp for Oslo byrett. Byretten fikk i over en måned oppleve et imponerende og lettfattelig innledningsforedrag, og prosedyre (til tross for det meget komplekse saksforhold samlet sammen i 18 bind).

Læreboken "Barn og foreldre" av Smith og Lødrup nevner ikke hvorvidt avskåret kontakt med den ene forelderen (som oftest faren) representerer noen risiko for barn. Lærebokfremstillingens forankring av risikoen ved miljøskifte baserer seg på en erklæring fra en sakkyndig som i en Høyesterettsdom (Rt 1953 s1374) avga følgende uttalelse:

Maktstilling og argumentasjonsverdi
Mennesker med makt - som blir kritisert - misbruker sin posisjon ved å avfeie kritikk med ikke-konstruktive anklager. Metoden blir ofte brukt, og antakelig gjør den stor skade ved at menigmann virkelig tror på en maktsterk persons uttalelser. Argumentasjonsverdien i en uttalelse blir av menigmann mange ganger bestemt av maktpersonens stilling, og ikke av hans evt faglige kvalitet.

Tung materie
Fire dommere - en i reserve - har sittet i Oslo byretts sal nr 427 siden 12 september og hørt på et seks uker langt innledningsforedrag, fire uker med vitneavhør og to uker med avsluttende prosedyre. Det har vært en tung materie å sette seg inn i for dommerne, hvor meget kompliserte fiktive avtaler, antedateringer av kontrakter, stråselskapers funksjon i utlandet, og metoder for uttapping av penger til skatteparadiser, har vært meget omtalte temaer.

Dommerens brev

Kan det ha noe for seg å stille spørsmålet; går advokaten til pressen først når han ser at han har tapt? Og hva er grunnen til at han går til pressen? Kan det hende at han har gjort en dårlig jobb? Hadde han ikke satt av tid nok til saken? Kan det være at advokaten hadde tatt på seg for mange saker, slik at den aktuelle saken ville komme til å lide under hans prioriteringer? Eller var advokaten ikke godt nok kjent på det aktuelle rettsområdet?