Prosesskriftets betydning i norsk rett

Time to read
2 minutes
Read so far

Prosesskriftets betydning i norsk rett

Wed, 13/06/2007 - 00:11
0 comments

På vegne av Amelia og Einar Riis stevnet vi DNB NOR med krav om erstatning i forbindelse med DNC’s straffbare handlinger omkring panttakelsen av MS Sognefjell i 1974-75.

Det er gjennom Mats Ektvedt og TV2 blitt hevdet at jeg ikke har arbeidet for familien Riis i 9 år. Som jeg sa til denne Ektvedt under intervjuet her nede i Luxembourg – et land Ektvedt omtaler som skatteparadis til tross for at alle innbyggerne (inklusive meg) betaler skatt – så er dette en absurd påstand som han selvsagt verken vil eller kan dokumentere. Han har jo i over 5 år selv stått og sett på at jeg har arbeidet for denne familien. Mot idioter og korrupte disipler kjemper selv Gudene forgjeves, heter det.

Nok om det. Det jeg vil nevne her – i all korthet – er at jeg i forbindelse med dette søksmålet mot DnB NOR har laget en større fremstilling omkring rettskraft for familien Riis.

I et prosesskrift i denne saken anførte DnB NOR ASA at kravet allerede var rettskraftig avgjort, og at man bl.a. skal legge til grunn hva som er fremført i prosesskrift i den rettskraftig avgjorte saken, i arbeidet med å tolke seg frem til dommens rettskraft.

Slik beskriver den nå pensjonerte lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Gunvald Gussgaard, hvordan han ser på det som står i prosesskrifter fra Riis:

”Hva som ligger i prosesskrift, bryr jeg meg ikke om. De får skrive hva de vil der.”

Så da er det sagt. Dommerne bryr seg ikke om dine prosesskrift, noe mange av leserne nok smertelig har fått erfare. Dommerne sitter like trygt, om enn kanskje tryggere for hver gang de uttaler seg i denne retning.

Som jeg har nevnt i en tidligere artikkel (Kolle-saken), har Riksadvokaten bestemt at straffbare handlinger begått av dommere i tjeneste (slik som denne) aldri vil bli etterforsket (Riksadvokaten vil behandle enhver anmeldelse på en dommer som et forsøk på omgåelse av treinstansordningen, og ikke som en anmeldelse. Han ser altså på en anmeldelse som en ny anke. Håpløst) Så da er også det sagt. Du vil med andre ord aldri kunne vinne igjennom dersom en dommer er korrumpert og lar seg kjøpe opp av en annen part.

Gunvald Gussgaards uttalelse kom for øvrig under hans administrasjon av den s.k. Falkefjellsaken (sak for Borgarting lagmannsrett mellom Riis og AS Falkefjell/Kristoffer Olsen, høsten 2002).

I februar 2004 klagde jeg inn de norske domstolers administrasjon av denne saken for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og det var denne saken jeg vant for familien Riis den 31. mai 2007, hvor menneskerettighetsdomstolen – utover å fastslå krenkelse av art. 6.1 – slår fast at Riis’ tidligere advokat i saken og deres nåværende våpendrager mot meg, advokat Ole Kristian Aabø-Evensen, selv er skyld i at minst to viktige krenkelser av EMK ble avvist av menneskerettighetsdomstolen. Det er jo fantastisk for meg å se hvilken kokende suppe familien Riis har hoppet oppi ved å bruke denne personen, Aabø-Evensen, mot meg. Han har jo ikke gjort annet enn å ødelegge for denne familien, noe til og med menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg nå har slått fast.

Jeg finner meg selvsagt ikke i at rettssikkerheten i Norge ligger på et slikt neandertalrettslig nivå som jeg her har beskrevet, men det hjelper så lite dersom ingen andre reagerer.

Så igjen; reager! Reis dere opp og sett i gang en bevegelse. Det vil nok være det eneste som vil kunne ha en virkning på det vanstyre vi hver dag får en bekreftelse på at eksisterer i Norge.

 

Herman J Berge

Luxembourg