Bergen hevet over menneskerettighetene?

Time to read
1 minute
Read so far

Bergen hevet over menneskerettighetene?

Wed, 26/06/2002 - 18:28
0 comments

Hvem bærer ansvar for menneskerettighetsbrudd? Blir slike brudd foreldet? I Bergen har det i lengre tid versert saker hvor mennesker som har vært holdt på barnehjem, nå krever erstatning for forhold under oppholdene der. Det kan settes flere spørsmålstegn ved Bergen kommunes behandling av sakene. Spesielt merker man seg at Bergen kommune v/kommuneadvokat Karstein Rye hevder at den europeiske menneskerettighetskonvensjon er Bergen uvedkommende, samt at sakene er foreldet. Men står disse påstandene for kritikk? Rettsnorge bringer her tre artikler om dette: Bergen hevet over menneskerettighetene?; Bergens barne"vern" og menneskerettighetene; samt Misbruk av "foreldelse", av hhv Knut Grepstad og Marianne Skånland.

Morgensol-saken og menneskerettigheter
av Knut Grepstad, Øvre Ervik

Artikkelen har tidligere vært publisert i Bergensavisen (BA) den 17. desember 2001 og i Bergens Tidende (BT) den 14. desember 2001, og på nettstedet http://www.nkmr.org 

"Det er staten som har undertegnet menneskerettighets-konvensjonen, ikke kommunen. Derfor burde et krav av denne typen vært rettet mot staten".

Slik argumenterer Bergen kommunes advokat Karstein Rye mot de to Morgensol-ofrene som saksøker kommunen (BT 08.12.).

Det låter som en juridisk variant av den kjente erkebergenske uavhengighetserklæring: "Eg e'kje fra Norge, eg e' fra Bergen!"

At ymse såkalte hjelpeapparat ofte handler som om menneskerettighets-konvensjonene ikke vedkommer dem, er Morgensol bare ett av utallige eksempler på. Men at en kommune, ved sin advokat, erklærer at menneskerettighets-konvensjonen er kommunen uvedkommende, det er vel litt spesielt?

Tidligere har for øvrig også byråd for helse og sosial, Kristin Ravnanger, reservert seg mot menneskerettighetene i forbindelse med Morgensol: "Når man skal granske overgrep på et barnehjem, må man se det ut fra tiden de skjedde. Da må man også se det i forhold til de andre barnehjemmene" (BT 25.08.).

Med dette har Kristin Ravnanger bekjent seg til konformismens etiske prinsipp, vanligvis formulert som "ja, men ALLE gjør jo det!". Med en slik relativisering etter tid og sted har man per definisjon erklært seg uenig i selve ideen om universelle menneskerettigheter.

De av kommunens ofre som grubler over "hvordan kunne dette skje?" har nå fått et svar: "VI har då ikkje skrevet under på di derre menneskerettighetsgreiene!"