Tore Lende og Hans Norum er noen av de mange tusen nordmenn som vet hva norske myndigheter urettmessig kan gjøre med et menneskeliv.
Nedenfor skal dere enda en gang få gjøre dere kjent med råten i det norske rettsvesenet, hvor langt armene til ”nettverket” strekker seg, og ikke minst hvor langt de kan gå forbi loven uten at noen tør å ta tak i handlingene og de skyldige.
In Morocco
Som dokumentert i denne artikkelen: Hanne Tenden - Råten i det Norske Rettsvesen signerte Hanne Tenden Dommerforsikringen, jf dl §60, 29. mai 2008.
Jeg skal nå forsøke å gi dere litt mer innsikt i hva enkelte dommere blir benyttet til i de norske domstoler, og derigjennom indikere alvoret i den kriminelle virksomheten disse deltar i. Artikkelen vil forhåpentligvis kunne være til nytte for dere som har problemer med disse ”dommerne”, og i sin tur bidra til den nødvendige systemendring som en dag må komme.
Etter at Einar ble drept 30. mai 2006, synes Olsen-familien (mht Dagny Amelia Olsen og hennes to barn vil jeg benytte denne termen fremover, dette idet det ikke finnes dokumentasjon på at Dagny Amelia Olsen var lovlig gift med Einar samt at det heller ikke finnes dokumentasjon på at Riis er et etternavn i denne saken) å ha utpekt sitt nye overhode; advokaten Ole Kristian Aabø-Evensen. Han har i sin tur overlatt en del av drittarbeidet til den angivelige sønnen til Einar; Patrizio Kenneth Riis.
Most people familiar to these cases know that I was the Riis-familie’s representative before the Court in Strasbourg. This question has nevertheless arose as a Legal500 lawyer, Ole Kristian Aabø-Evensen (under investigation for committing serious crimes), claims to have won at least one, maybe two of these cases, and hence has collected the economical outcome of the ECHR-judgement.
I april 2007 sendte Ole Kristian Aabø-Evensen inn en stevning mot meg – i Oslo, ikke i Luxembourg, hvor jeg bor – på vegne av Amelia Riis. Stevningen til Oslo tingrett skulle ha vært avvist. Etter å ha lest denne artikkelen kan dere få en liten formening om hvor langt det er mulig å gå og fremdeles få lov til å praktisere som advokat i Norge.
Kan det være at anmeldelsene stopper ett eller annet sted i påtalesystemet? I så fall hvor? Og ikke minst, hvorfor?
Det har vært en kjent sak, siden domstolenes opprinnelse vil jeg tro, at dommerne selv – spesielt dem som gjennom andres skuldrer har slått seg ned i Høyesterett – mener at de har alt for mye å gjøre, og at de fleste av sakene som klages inn til Høyesterett ikke er viktige nok, for dem. Hvorfor skal vel vi – tenker disse – bruke vår dyrebare tid og våre briljante hoder på en kunde som mener han har blitt rundlurt av en entreprenør i forbindelse med oppussing av et bad, eller på en dame som mener at politimesternaboen har stjålet til seg deler av hennes tomt?
Dommere som er medlemmer av slike nettverk, er forpliktet til å oppgi disse, jf dl §121 a, slik at dette fremkommer i dommernes sidegjøremålsregister (Etter at RettsNorge har skrevet om registeret, har det blitt tatt ned, og byttet ut med en pdf-fil som hvem som helst kan revidere.
