Den dypere årsak (så veldig dypt trenger man dog ikke å gå) ligger i det enkle faktum at saker skal trekkes ut og tildeles rettens dommere etter et tilfeldighetsprinsipp (gjerne gjennom et system som automatisk velger neste dommer fra en alfabetetisk opptegnet liste, eller lignende automatiske system, se bl.a. Prinsipp 2, bokstav e, i Council of Europe, Recommendation No. R (94) 12). Jeg legger ved prinsippet her i originaltekst:

Prinsipp 1, 2, e:

”The distribution of cases should not be influenced by the wishes of any party to a case or any person concerned with the results of the case. Such distribution may, for instance, be made by drawing of lots or a system for automatic distribution according to alphabetic order or some similar system.”

Det betyr at en dommer under et rettferdig og lovlig rettssystem aldri vil bli spurt om å ”ta” en sak. Et slikt spørsmål skal rett og slett ikke forekomme. Følgelig vil en uavhengig dommer som arbeider ved en uavhengig domstol aldri bli stilt overfor en situasjon hvor vedkommende må svare ja eller nei til et spørsmål om å delta i (påta seg) en sak, med mindre han/hun er overarbeidet, syk eller åpenbart inhabil ved første øyekast. Det følger av dette at en dommer kun kan arbeide med saker vedkommende på lovlig vis er blitt tildelt.

Det fremgår av presseoppslag at Sorenskriver Geir Engebretsen på forhånd hadde bestemt seg for hvilke dommere han mente passet best til å ta seg av Breivik. Engebretsen har altså rett og slett plukket ut de dommerne han etter sin personlige oppfatning passet best til å vurdere og avgjøre statens anklager mot Anders Behring Breivik.

I følge Dagbladet og NRK skal Engebretsen i all hemmelighet – etter å ha bestemt seg for hvem som skulle få jobben å dømme Breivik – ha vurdert de ”utvalgte” dommernes habilitet, altså hvorvidt det fantes noe ved disse dommerne (personlig eller saklig) som kunne føre til at Breivik ville hevde at dommerne ikke kunne dømme i saken. Deretter har Engebretsen gått til disse to dommerne og fortalt dem at de ikke er inhabile, at de kan få jobben, og at dette (selvsagt) er helt frivillig. Det finnes ingen hjemmel i Norsk lov som er i nærheten av å gi Engebretsen anledning til å gjøre det han gjorde i Breivik-saken. Dette er mytteri.

Habilitetsspørsmål i den enkelte sak er i medhold av lov lagt i hendene til den dommeren som skal administrere saken. Et habilitetsspørsmål oppstår (nærmest) per definisjon ikke før en dommer har fått seg tildelt en sak, jf forutsetningsvis domstolloven § 113, første ledd: ”…Finder en dommer, at han er i en stilling, som gir parterne…”

Loven åpner altså ikke opp for at en sorenskriver skal kunne rote seg igjennom domstolens saker, før sakene er fordelt, for å se hvilke saker som passer til hvilke dommere, for deretter i absolutt all hemmelighet å avgjøre den utvalgte dommerens habilitet, for til slutt å spørre dommeren om han/hun har lyst å ta saken, frivillig, og samtidig slå fast overfor dommeren at han ikke er inhabil. Til tross for manglende hjemmel, er det likevel nettopp dette Engebretsen har gjort, hvilket i seg selv må klassifiseres som fjorårets avskjedssøknad.

Jeg beklager å måtte gjenta meg, men dette er viktig: Domstolloven forutsetter det motsatte av hvordan Engebretsen driver og administrerer Oslo tingrett; nemlig at sakene først deles ut (gjennom tilfeldighetsprinsippet, se ovenfor) til de gitte dommerne, for deretter å eventuelt måtte bli gjenstand for habilitetsprøvelser som i første omgang vil bli behandlet av den dommeren som har fått saken tildelt til seg, jf forutsetningsvis domstolloven §§ 112 og 113. For å si det med andre og kanskje enklere ord: Når en sak reises for en domstol, skal systemet som trekker ut dommerer til de gitte saker, tildele saken til neste dommer på listen. På dette siste tidspunkt er saken under denne dommerens ansvar og administrasjon. Eventuelle habilitetsinnsigelser mot dommeren reises så tidlig som mulig, men naturlig nok etter at dommeren har blitt tildelt saken, og selvsagt ikke slik Engebretsen har fått hele det norske folk til å tro på; før saken er tildelt en dommer. Det finnes mange nyanser mht habilitet, men disse har jeg valgt å luke ut for å gjøre problemet klarere, og konklusjonen forhåpentligvis like klar.

Dette Engebretsen-opplegget strider altså mot selve grunnlaget for en domstols uanhengighet, som tildelingsprosessen er en del av; nemlig at en sak skal tildeles en dommer gjennom et system som skal sikre at ingen kan påvirke denne prosessen. Verken sorenskriveren eller noen annen dommer kan da sette seg ned og velge bort saker ettersom sakene passer inn i hans/hennes idé om hva slags juss som er kjekkest å drive med. Dersom man skal følge Engebretsen-opplegget, vil man fort kunne ende opp med dommerer som tar saker alene for å ta knekken på en person de ikke liker, eller bryte ned en samfunnsmessig ordning de ikke liker. Det vil også kunne oppstå kamp om saker på dommerrommet og i landets dommerkantiner, hvilket naturlig nok fører til klikkdannelser i domstolene; de som liker sjefen – fordi han gir de så mange fine saker – og derfor gjør alt de kan for å like ham enda mer, og de som er uavhengige og som derved faller utenfor og blir sittende igjen med drittsakene, for å sette det litt på spissen.

Selv om det kan synes som om tingrettsdommer Arntzen har forstått mer av prinsippene som skal skape en uavhengig domstol enn hva Engebretsen har gjort, jf hennes uttalelser til Dagbladet 23. desember 2011:

”Det er en del av min jobb som dommer, at jeg skal ta de jobber som blir pålagt meg”

har dette ingen betydning for utfallet av Breivik-forhandlingene; hovedforhandlingen er og blir ugyldig. For øvrig skulle Arntzens umiddelbare refleksreaksjon ha vært:

”Beklager, Geir. Jeg forstår med dette at du har ”plukket” meg ut. Da jeg er en uavhengig dommer, også i forhold til deg og dine ønsker, kan jeg følgelig ikke påta meg å administrere denne saken. Jeg anser meg selv som inhabil.”

Merk dere også det, i dette bildet, at en dommer som åpenbart er inhabil og som like åpenbart har sett dette men har latt være å trekke seg, skal ilegges Tilsynsutvalgets korreks for brudd mot alminnelig dommeretikk. Jeg forstår at flere av dere ler nå, med god grunn, hvilket viser hvor galt det er blitt med Norge, dets rettsvesen og det latterlige Tilsynsutvalget hvis leder av utvalget og DA fremdeles ikke har innsett at resten av folket ler av – og lider under – hele institusjonen.

At Arne Lyng åpenbart ikke har forstått sin plass i rettssystemet forteller hans uttalelser til pressen det meste om:

”Jeg ble spurt mandag denne uken og takket ja til oppgaven. Jeg var ikke i tvil.”

At han ikke var i tvil bekrefter vel bare at Lyng ved andre anledninger kan ha vært i tvil, at han har fått slike spørsmål tidligere, at Lyng tror at han kan velge bort saker han ikke vil ha, og at han følgelig ikke har forstått i hvert fall ett av prinsippene som domstolens uavhengighet skal være bygget på, nemlig prinsippet om tilfeldig tildeling av saker til dommerne. Nå vil sikkert Oslo tingretts dommerer synes at jeg er veldig urettferdig fordi enedommerer som Stein Husby i Kongsberg aldri blir stilt overfor disse problemene, så hvorfor da hakke på Oslo? I så fall har de igjen bekreftet at de ikke har forstått problemet.

Det er for øvrig ingen tvil om at Engebretsen ikke vet hva han leker med, når han har gjort det klart overfor pressen at disse to dommerne var tingrettens førstevalg. Engebretsen hadde altså plukket ut en rekke andre dommere som ”andre- og tredjevalg” dersom førstevalget skulle komme til å takke nei, jf referatet i VG 23. desember 2011:

”De to var rettens førstevalg, og begge sa ja til jobben uten å tvile.”

Som det fremgår av presseoppslagene er tildelingen helt klart influert av Geir Engebretsen (og de som kontrollerer ham) og hans motiver. Videre bekrefter VG’s referat fra pressekonferansen at Engebretsen i all hemmelighet sitter og gjennomgår saker (i hvert fall de mer ”interessante” sakene), plukker ut dommere og dommerteam, vurderer og avgjør dommernes habilitet (merk: Uten at dommerne vet om det, snakk om tillitsforhold), lager en plan B dersom ”de utvalgte” skulle si nei, tilbyr sakene for de ”utvalgte”, og lar det være opp til deres eget frie skjønn om de vil påta seg jobben eller ikke. For å si det med enkle ord: Engebretsen har kuppet Oslo tingrett og innført anarki i sin rettskrets, dette uten at en eneste jurist eller journalist har rikket på seg i protest. Fantastisk.

Hovedforhandlingen mot Breivik må gjentas, og saken mot Breivik skal da med nødvendighet saksbehandles på nytt, hvilket vil si; helt fra det tidspunkt Engebretsen første gang tok tak i saken. At dette vil koste norske skattebetalerer nye milliarder, er Engebretsens problem, ikke vårt.

Da Engebretsen er kjent med dommerrollen, og hva som bygger oppunder en uavhengig domstol, bør det reises både straffesak mot ham, samt erstatningssak for det økonomiske tap han har påført landet, og spesielt alle de involverte.

La meg her mot slutten få lov å varsle de av dere som enda ikke har oppdaget det, at Engebretsens spesielle form for saksbehandling, som synes å ha blitt hyllet av media, i seg selv er en bekreftelse på at den verken er uvanlig eller ansett som uheldig blant landets ledere og nestledere, hvilket er alarmerende. At pressen ikke reagerer mot dette, men tvert imot synes at det jo er både fortreffelig og helt fantastisk at tippoldebarna til landets gamle elite nå – helt demokratisk, altså – har blitt plukket ut til å fortsette i de gamles spor, er like alarmerende.

Som dere vil se av det ovennevnte står vi ikke overfor en tilfeldig tildeling av sak, men derimot en bevisst utplukking av dommere, hvilket i seg selv er en bekreftelse på et rettsvesen og en domstol i forråtnelse.

Og la meg til slutt få si et par (kanskje) kryptiske ord til de som støtter seg til landets sikkerhet osv; Domstolenes uavhengighet går foran sikkerhetsloven og dens forskrifter. Sagt på en annen måte: Sikkerhetsloven (og dens forskrifter) er – for så vidt disse måtte berøre domstolenes uavhengighet – helt klart i strid med Grunnloven, dette da domstolenes uavhengighet er hjemlet i Grunnloven.

Domstolloven § 12, tredje ledd, § 21, tredje ledd, § 91, første ledd, litra e, samt sikkerhetsforskriftens kapittel 7 er følgelig i strid med Grunnloven og dens prinsipp om at domstolene skal være uavhengige. Disse nevnte bestemmelsene gir nemlig adgang til at enkelte spesielt utvalgte dommere, kan plukke ut enkeltdommere og dommerteam til spesielle saker, hvilket åpenbart er i strid med Grunnloven. Det disse bestemmelsene ikke eksplisitt sier, men som kan tolkes ut av lovteksten og derfor burde være et meget sentralt tema i diskusjonen omkring domstolenes og dommernes uavhengighet, er at mange av landets dommere ikke er sikkerhetsklarert, og følgelig – mener Regjeringen – ikke er til å stole på. Disse dommerne vil følgelig aldri bli spurt av Engebretsen & Co om de har lyst på en litt juicy sak. Tror dere fremdeles at Norge har en uavhengig domstol?

 

Herman J Berge
Nuku’alofa, Tonga

Oppdaterting 03.07.2012
 

Utnevning av legdommere i Breivik-saken
Det har kommet inn enkelte kommentarer, bl.a. at også utnevningen av meddommerne er ugyldig, hvilket er helt korrekt observert.

Følgende står å lese i Dagbladets artikkel, nevnt ovenfor:

”Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng vil dømme Anders Behring Breivik, gjør Engebretsen det klart. De to vil nå vurdere sakkyndigrapporten og den rettsmedisinske kommisjons konklusjon om Breiviks psyke, finne tre habile legdommere og forberede seg til norgeshistoriens største rettssak.”

NRK har i artikkelen nevnt ovenfor også forstått det slik at det skal ”arbeides” med å finne tre lekdommere:

”I tillegg til de to fagdommerne, skal det finnes tre lekdommere…Arbeidet med å finne tre lekdommere tar til på nyåret.”

Dersom vi forutsetter, og det må vi jo gjøre, at Dagbladets og NRKs referater er korrekt gjengivelse av det som utspant seg på pressekonferansen, ser vi igjen at ingen har forstått (objektivt sett, for selvsagt har denne gjengen forstått) reglene om tildeling av saker og uttak av meddommere (lekdommere).

Dere må ikke finne på å tro at Arntzen eller Lyng eller noen andre dommere kan sette i verk et arbeid med å plukke ut meddommere til en hovedforhandling. Det finnes regler for slikt, regler som Engebretsen og hans disipler har satt til side.

Meddommere trekkes til den enkelte sak etter reglene i domstolloven §§ 86-92. Domstolloven § 88, første ledd, redegjør for når det skal trekkes meddommere, og hvem som skal gjøre det. I domstolloven § 86, annet ledd, redegjøres det nærmere for prosedyren, som for øvrig synes å være på linje med Europarådets anbefaling Nr. R (94) 12, nevnt ovenfor:

”…meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle som er registrert i utvalgene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes.”

Bestemmelsen gjør det altså til en enkel formalitet som i høyden vil ta noen minutter og åpner ikke opp for at dommerer som i all hemmelighet er blitt plukket ut til en sak, skal få den store ære av å granske alle registrerte meddommere, og deretter plukke ut dem som disse to dommerne tror at Engebretsen mener vil ”passe best” til saken. I følge mediene synes det som om det nettopp er dette som har skjedd, og jeg kan ikke se noe sted blant landets aviser at Engebretsen, Lyng eller Arntzen har gått ut og sagt at avisene har oppfattet dem feil.

Det er altså ingen tvil; meddommere skal trekkes, ikke plukkes, og det skal gjøres etter prinsippet om tilfeldighet, dette for å unngå – som tidligere nevnt – at prosessen blir påvirket (til skade for en rimelig og rettferdig behandling av saken) og hvor man samtidig tilkjennegir / dokumenterer overfor allmennheten at utvelgelsesprosessen faktisk var upåvirket.

Uttalelsene i landets store aviser bekrefter utover enhver tvil at utvelgelsesprosessen ikke bare var påvirket, men at den også var fullstendig kontrollert av sorenskriveren hvor han og deretter hans to utvalgte bevisst letet rundt etter dommere til oppgaven.

Jeg nevner til slutt under dette punkt at dersom det senere hen skulle vise seg at den tilfeldig valgte meddommeren er inhabil eller av andre grunner ikke kan gjøre tjeneste som meddommer, regulerer domstolloven § 92 hva som da skal skje; man innkaller varamedlemmet av samme kjønn, og dersom heller ikke dette går, trekker man på ny. Som det står å lese i domstolloven § 88, første ledd, skal trekkingen foretas i god tid, slik at man er ferdig med de innledende prosessuelle problemer – som Engebretsen mener at han best kan løse med sin hemmelige utplukkingsprosess – ved hovedforhandlingens start.

Hemmelig vurdering av dommernes habilitet – ingen reaksjoner

Det andre punkt som bør omtales litt bredere, er hvorfor ingen av bistandsadvokatene reagerte på at deres koordinerende advokater gikk inn i hemmelige og ulovlige forhandlinger med dommerer som på det tidspunkt ikke engang var trukket ut til å behandle Breivik-saken?

Følgende står å lese i Dagbladets artikkel nevnt ovenfor:

”Det er en unik sak, sier sorenskriver Engebretsen, som har vurdert dommernes habilitet er vurdert sammen med forsvarer Geir Lippestad, aktoratet og de tre koordinerende bistandsadvokatene.”

Hva var det som drev Norges beste strafferettsadvokater samt statsadvokatene Sven Holden og Inga Bejer til å gå inn i slike forhandlinger med sorenskriveren og diskutere potensielle dommerers habilitet, vel vitende om at denne ordningen er uhjemlet og ulovlig, samt at dommerne ikke engang var klar over at de ble gransket? Bare for å ha sagt det; situasjonen ville ikke ha bedret seg en eneste paragraf selv om dommerne var kjent med at de var under gransking og kanskje endog medvirket i Engebretsen-opplegget, dette da de jo likevel godkjente denne uhjemlede og korrupsjonsvennlige prosessen, uten å gjøre det minste anskrik.

Når vi ser hva denne gjengen har vært i stand til å gjøre i denne saken, hvor alle folkets øyner og ører har vært rettet mot dem, og hvor de like fullt pløyer over lov og Grunnlov som om det var møkk som skulle i jorden, kan man jo bare forestille seg hva de driver med i mindre interessante saker som ”bare” berører den enkelte part.

Vi kan ikke akseptere denne type sosialdemokratisk rettferdighet (hvor kommunistlederen/diktatoren setter seg til å bestemme hva som er best for folket). Ingen i denne verden vil akseptere sosialdemokratisk juss[1] når de først får innsikt i hva dette i realiteten er for noe, hva det innebærer for mennesket, og jeg oppfordrer dere alle til å kreve Breivik-forhandlingene erklært ugyldige, for deretter å kreve at saken skal stilles i bero frem til et tidspunkt hvor Norge har fått orden på domstolene og norsk rett. Først på dette senere tidspunkt kan man så skride til verket med en – denne gang – rimelig og rettferdig saksbehandling i tråd med lov, Grunnlov og internasjonale bindende avtaler.

 

Herman J Berge
Nuku’alofa, Tonga