Tilsynsrådets leder anmeldt

Time to read
8 minutes
Read so far

Tilsynsrådets leder anmeldt

Tue, 30/10/2007 - 15:52
0 comments

Lederen av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er nå anmeldt for falsk anklage, utpresning og trusler. Les anmeldelsen nedenfor. Originalen kan leses her.

ANMELDELSE

 

I medhold av strpl §64, første ledd, første pkt, begjærer jeg herved styreleder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, advokat Christian Bruusgaard, Arnebråtv. 23 C, 0376 Oslo, tiltalt og straffet for overtredelse av:

 

Strl §168 – Falsk anklage
Ved at anmeldte ved falsk anklage eller mot bedre viten på annen måte har søkt å pådra undertegnede en siktelse og fellelse for straffbar handling.

 

Strl §266, første ledd – utpresning
Ved at anmeldte i den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd har søkt å tvinge undertegnede til en handling som volder tap eller fare for tap.

 

Strl §266, annet ledd - utpresning
Ved at anmeldte i den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning rettsstridig har søkt å tvinge undertegnede til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham, ved å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med framsettelse av ærekrenkende beskyldning eller skadelig opplysninger.

 

Strl §222, første ledd – Trusler
Ved at anmeldte gjennom rettsstridig adferd eller ved å true med sådan har søkt å tvinge undertegnede til å foreta en handling. Handlingen er foretatt under skjerpende omstendigheter, jf strl §232. Forbrytelsen er forsettlig, og har pågått over tid og under særdeles skjerpende omstendigheter, uprovosert av flere i fellesskap, motivert av diskriminerende holdninger, og har klare kjennetegn på psykisk tortur.

 

 

Strl §222, annet ledd – Trusler
Ved at anmeldte gjennom å true med anklage eller anmeldelse for en straffbar handling eller med fremsettelse av en ærekrenkende beskyldning rettsstridig har søkt å tvinge undertegnede til å foreta en handling.

 

Strl §231
Ved at anmeldte bevirker eller medvirker til at undertegnede tilføyes betydelig skade på Legeme eller Helbred. Forbrytelsen er forsettlig og bør ses i sammenheng med det inngåtte straffbare forbund mellom advokatene Aabø-Evensen og Ørbeck Sørheim, nevnt nedenfor.

 

Grunnlaget er følgende:
Den 16. oktober 2006, i Rådhusgt 23, 3 etg, Oslo (Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, sekretariatet) – i brevs form – truet rådgiver Irene Aarset Johansen Herman J Berge, 665, rue de Neudorf, L-2220 Luxembourg, Luxembourg, med politianmeldelse hvor følgende ble uttalt:

 

”Det fremstår som temmelig åpenbart at…han (Berge) driver ulovlig rettshjelpsvirksomhet.”

 

Rådgiveren avslutter brevet med følgende tekst:

 

”Dersom vi ikke innen denne fristen mottar tilfredsstillende redegjørelse, informeres herved om at vi vil vurdere å politianmelde Dem for ulovlig rettshjelpsvirksomhet.”

 

Brevet er som en vil se et resultat av et styrevedtak av 27. september 2007 i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Anmeldte synes derfor å være den aktive og således hovedansvarlig for handlingen. Denne konklusjon støttes for så vidt også av anmeldtes bruk av advokatfirmaet Thommesens logo, konvolutter og sekretær i sin virksomhet for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Denne urettmessige bruken av et advokatfirma sitt navn, rykte, styrke og overmakt er meget uheldig sett i et generelt lys, idet slike korrespondansemetoder fra et uavhengig tilsynsorgan lett kan oppfattes som forsøk på å skremme og true vedkommende mottaker av korrespondansen til en ønsket handling. I herværende sak synes dette å ha vært anmeldtes mål. Korrespondansemetoden anmeldte benytter seg av, tilkjennegir også en solid arroganse: Jeg gjør det jeg finner mest tjenelig for min virksomhet, og ingen har noe med å legge seg opp i det!

 

Jeg bor i Luxembourg. Jeg har bodd i Luxembourg i ett år. Jeg driver ingen rettshjelpsvirksomhet. Dette faktum er anmeldte kjent med.

 

Trusselen som her fremføres i brevs form, fra statens eget kontrollorgan for advokatvirksomhet, er et skoleeksempel på straffbar trussel, samtidig som det er et skoleeksempel på hvordan det offentlige og dets ansatte ikke skal opptre.

 

Dersom en påtaleberettiget person eller enhet gjør seg kjent med straffbare forhold hvor man mener de strafferettslige vilkår er oppfylt, er det opp til denne å ta adekvate skritt – overfor kompetent påtalemyndighet.

 

Det å true med politianmeldelse i et håp om å få tilgang til informasjon (phishing) - idet man på trusseltidspunktet ikke har informasjon som kan rettferdiggjøre en politianmeldelse – for derved å søke å få oppfylt et ønske om å kunne få anmelde en person, hører ikke til de handlinger som norsk rett anerkjenner.

 

Lovbruddet må anses å være enn mer alvorlig når trusselen benyttes for å tiltvinge seg uttalelse Tilsynsrådet ellers ikke ville hatt adgang/tilgang til.

 

I og med at anmeldte neppe er påtaleberettiget, samt at jeg åpenbart ikke faller inn under anmeldtes kontroll- eller tilsynskompetanse, synes trusselen om politianmeldelse å være fremmet for å true og skremme meg bort fra søksmålet mot justisdepartementet i kraft av å ha rettslig interesse i Riis-familiens krav mot staten, samt å true og skremme meg bort fra mine rettmessige krav i dødsboet etter Einar Riis i Monaco, samt å få truet og skremt meg så vidt kraftig at jeg lar være å forfølge de alvorlige mangler jeg i min korrespondanse med Tilsynsrådet har avdekket og påpekt ved rådets virksomhet, deriblant i forbindelse med en rekke straffbare handlinger som er påvist og dokumentert hos advokater som hører innunder Tilsynsrådets kontroll- og tilsynsvirksomhet, og som Tilsynsrådet ved sine handlinger har vist at aksepteres. Vi kan her stå overfor krenkelser av strl §276 c, påvirkningshandel, jf tidligere anmeldelser i komplekset.

 

Påtalemyndigheten er tidligere gjort kjent med at advokatene Ole Kristian Aabø-Evensen og Ingjald Ørbeck Sørheim har inngått straffbart forbund med det hovedmål å ta meg. I den anledning kan det nevnes at Aabø-Evensen har fått iverksatt, gjennomført eller opprettholdt følgende handlinger i strid med lov, og som samtidig bekrefter det inngåtte forbund:

 

Forliksklage til Oslo forliksråd 20.02.2007: Tvist som springer ut av en skiftesak – eksempelvis tolking av testament – verken kan eller skal behandles i et forliksråd, jf sl §31, annet ledd. Forliksrådet behandlet likevel saken. Dette betyr at forliksrådsmedlemmene enten er tilbakestående eller at de er deltakere i det nevnte straffbare forbund.

 

Arrestbegjæring i Oslo byfogdembete 10.04.2007: Begjæringen ble signert av advokat Hugo Rolf Hansen. Rolf Hansen er ansatt som fullmektig hos advokatfirmaet Aabø-Evensen & co, og har ikke lov til å benytte advokattittelen i slike sammenhenger, i seg selv en straffbar handling, jf strl §332.

 

I begjæringen fremstilles Einar Riis som en som lider av konspiratorisk lidelse. Jeg fremstilles som om jeg har manipulert Einar til å tro at det var mulig å vinne mot staten. Einar fremstilles som om han har manipulert sin kone til å tro det samme. Videre går det frem at jeg ikke har flyttet fra Norge og at all min formue fremdeles er i Norge. Dette i strid med notorisk faktum som kan kontrolleres i adekvate registrer i Norge og utland. Advokatfullmektigen har altså løyet for denne dommeren. Men i og med at dommeren var kjent med forholdene, og i hvert fall etter en enkel gjennomlesning av saken ville se at saksanlegget ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre og bare var satt i stand for å ta meg, står vi ikke overfor en løgn men derimot et element i det arbeidet som det straffbare forbund hadde satt i verk mot meg.

 

Disse oppdiktede historiene var eneste mulighet for Hanne Tenden til å kunne avsi arrestkjennelse. Hadde hun lagt til grunn det faktum hun var kjent med, ville det ikke eksisterer grunnlag for arrest.

 

Dommer Tenden visste at man forventet at kjennelsen skulle holdes hemmelig for meg og at den samtidig skulle kringkastes i TV2. Hun visste videre at dette – en massiv svertekampanje på TV2 – var en av få muligheter man hadde for å kunne knekke meg. I så måte måtte forbundet ha en hemmelig arrestkjennelse som måtte hemmeligholdes frem til et tidspunkt hvor det for meg ikke fantes reelle muligheter for forsvar, og da kunne man håpe at jeg knakk sammen slik at det kriminelle forbund kunne 1.) effektivt hindre meg i å fortsette Einar Riis’ søksmål og kamp mot Norge for å få tilbake milliardformuen, og 2.) få direkte tilgang til Einar Riis’ dødsbos formue i Monaco og i andre land. Ektvedt, Tenden og Aabø-Evensen var kjent med at kjennelsen skulle benyttes i TV2 for å knekke meg, se strl §231, jf §147 a, siste ledd. Ektvedt og Aabø-Evensen er for øvrig – av alle ting – nevnt i Einars testament som kreditorer i dødsboet hvis krav jeg som utpekt eksekutor skal vurdere gyldigheten av.

 

Uskifteattest i Asker og Bærum tingrett 20.07.2006: Asker og Bærum tingrett er kjent med minst tre sentrale og avgjørende detaljer omkring Einar Riis’ dødsfall: 1.) Einar bodde i Monaco på dødstidspunktet. 2.) Einar avled under mistenksomme omstendigheter i Sverige, se for øvrig hva som er nevnt nedenfor under pkt: Dødsfallsprotokoll. 3.) Einar Riis hadde et tredje barn, en tredje arving i Italia. Disse faktiske omstendighetene er sorenskriver Kristin Helene Jahre Ramm kjent med. I strid med loven later hun likevel som om disse omstendighetene ikke eksisterer. Tar vi bort muligheten for at hun er tilbakestående, sitter en igjen med handlinger overrenstemmende med medvirkning i straffbart forbund nevnt ovenfor.

 

Stevning for Oslo tingrett 04.05.2007: Saken fra Oslo forliksråd ble reist for Oslo tingrett i mai 2007. Dommer Ina Strømstad avviste ikke saken, dette til tross for at det er en skiftesak som går for Monegaskisk domstol. Det finnes intet juridisk grunnlag for at Oslo tingrett skal kunne behandle denne saken. Handlingen er overrenstemmende med medvirkning i straffbart forbund.

 

Justisministeren har gjentatte ganger blitt påminnet og oppfordret til å intervenere slik loven åpner for, jf dl §37, til ingen nytte. En slik unnlatelse påfører staten erstatningsansvar, samt at justisministeren selv pådrar seg konstitusjonelt ansvar.

 

Videre kan en merke seg at Amelia Riis’ barn står oppført som saksøkere i stevningen. Det foreligger en utstedt uskifteattest fra Asker og Bærum tingrett som i seg selv bekrefter at Amelia Riis har overtatt alle Einars rettigheter og forpliktelser. Barna har da ingen rettigheter, og kan ikke stå som saksøkere i denne saken. I så fall må de begjære uskifteattesten trukket tilbake, noe de ikke vil.

 

For øvrig: Jeg bor i Luxembourg, ikke i Norge. Etter en alminnelig tolkning av reglene om verneting, skal et eventuelt krav reises mot meg på det stedet hvor jeg bor. Dette faktum og dette regelverk har alle norske dommere og annen norsk myndighet frem til i dag forsettlig ignorert. Amelia Riis påstår for øvrig i alle rettsdokument at hun bor i Monaco. Hva er da hensikten med å reise sak i Norge, når jeg kan nås i Luxembourg av en person som bor i Monaco? De prosessuelle forhold, og den norske administrasjonen av disse er forbi det absurde, og tegner som sagt et klart bilde av medvirkning til straffbart forbund.

 

Dødsfallsprotokoll utstedt av Asker og Bærum namsfogdkontor: I juni 2006 utstedte namsfogden en rettsstridig dødsfallsprotokoll på Einar Riis, dette etter instruks fra Asker og Bærum tingrett. Her fremgår det at Einar bodde i Norge, noe som er notorisk feil og lett etterprøvbart. Videre går det ikke frem av dødsfallsprotokollen når han eksakt døde, konkret hvor han døde, hva han døde av, ingen opplysninger om lege som eventuelt har utstedt legeerklæring, ingen opplysninger om Einars testament, ingen opplysninger om hans arvinger, ingen opplysninger om Einars eiendommer eller formue, Intet.

 

Einar synes å ha blitt kremert uten at man engang kontakte politiet, slik loven foreskriver. Det skal også nevnes at Einar synes å ha blitt smuglet inn i Norge bare timer etter at han døde, hvor han ble bisatt før 72 timer var gått etter hans død. Handlingene her signaliserer at veldig mye er galt.

 

De ovenfornevnte punkter er godt kjent for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og dets leder, anmeldte.

 

Saksbehandling i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet: Jeg anmeldte advokat Aabø-Evensen for straffbare handlinger i sammenheng med hans truende atferd mot sin tidligere fiende, Amelia Riis, handlinger som har påført meg stor skade. Trusselen som Amelia Riis fikk var at dersom hun ikke inngikk forlik med ham, ville han gå til sak mot meg. Amelia Riis ga etter for den straffbare trussel, jf strl §266. Samtidig må Aabø-Evensen ha truet henne til seg som ny klient. De straffbare handlinger er godt dokumentert fra min side.

 

Da jeg med solid dokumentasjon henvendte meg til Tilsynsrådet med min begjæring om iverksettelse av adekvate tiltak mot advokat Aabø-Evensen, reagerte Tilsynsrådet derimot med å snu seg mot meg, for derved å beskytte Aabø-Evensen. Disse helt absurde handlingene faller inn i rekken av handlinger som tegner det klare mønster at man her står overfor et straffbart forbund hvor hovedmålet er å ta meg, slik Aabø-Evensen og Ørbeck Sørheim ble enige om, høyst sannsynlig sammen med flere andre.

 

Jeg nevner avslutningsvis at Aabø-Evensen uten problemer fikk rådgiver Irene Aarset Johansen til å svare på hans henvendelser én dag før TV2 satte i gang svertekampanjen mot meg gjennom sine skandaleinnslag i perioden 8. til 15. mai 2007. Begge disse personer er norske statsborgere og taler norsk både i fritid og i arbeid. Like fullt foregikk korrespondansen dem imellom på engelsk, dette da det dokument Aabø-Evensen utba seg høyst sannsynlig skulle benyttes i straffbare handlinger overfor banker og Notar i Monaco, eller i annen hensikt for å skade meg i utlandet.

 

 

*        *        *

 

Aabø-Evensen har i denne saken drevet åpenlys straffbar virksomhet som er godt dokumentert, uten at noen myndigheter – heller ikke Tilsynsrådet for advokatvirksomhet – løfter en finger for å stoppe videre ødeleggelser som følge av hans straffbare virksomhet. Dette signaliserer at det straffbare forbund som Aabø-Evensen og Ørbeck Sørheim inngikk omfatter andre, også personer i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, dommere og personer ansatt i påtalemyndigheten. Disse forhold må avdekkes.

 

At en dommer fra tid til annen kan handle irrasjonelt og absurd kan man til nød forstå, men at alle involverte dommere og andre offentlige myndigheter handler konsekvent like absurd, i samme retning, er ikke lenger noen tilfeldighet. Slike handlinger tegner et klart mønster av koordinert straffbart forbund.

 

Alle handlingene sett under ett er i tillegg krenkelser av strl §147, jf §231.

 

Jeg er kjent med anmelder- og vitneansvaret, og ber om at saken etterforskes, og at anmeldte blir tiltalt og straffet for de nevnte forhold, samt andre forhold som måtte avdekkes. I den anledning ber jeg om at strl §324 og §325 vurderes i lys av de nevnte handlinger.

 

Luxembourg 30. oktober 2007

Med hilsen

 

Herman J Berge
665,
rue de Neudorf

2220-Luxembourg