Statsadvokat etterforskes for dokumentfalsk
Randi Gabrielsen, nylig konstituert statsadvokat i Hordaland, er under etterforskning av politiets særskilte etterforskningsorgan, SEFO. Til tross for etterforskningen mot henne, og angivelig uten at justisdepartementet er klar over forholdet, blir hun av departementet konstituert som statsadvokat
Av Herman J. Berge
Ny omstridt statsadvokat i Hordaland
Tidligere politiinspektør Randi Gabrielsen, ble forrige uke konstituert som statsadvokat ved Hordaland statsadvokatembete. Hun har siden januar vært under etterforskning for dokumentmanipulasjon og dokumentforfalskning. De særskilte etterforskningsorgan, SEFO, forestår etterforskningen.
Påtaleinstruksen sier at SEFO skal, etter å ha klarlagt saken tilstrekkelig, avgi sin innstilling til statsadvokaten om hvordan påtalespørsmålet skal avgjøres. Statsadvokaten avgjør påtalespørsmålet på grunnlag av innstillingen fra SEFO.
I etterforskningssaken mot tidligere politiinspektør, nå konstituert statsadvokat, Randi Gabrielsen, så er det statsadvokaten i Hordaland som er påtaleansvarlig. Når så Gabrielsen selv blir konstituert som statsadvokat ved Hordaland, skal det ikke megen forstand til for å konkludere med at det absolutt ikke er en heldig løsning riksadvokaten har her har valgt, når han i regelen putter en person som er under etterforsking, inn i en stilling som påtalemedansvarlig for resultatet av etterforskningen av henne selv.
Siren-saken
Helge Elvebakk har tydeligvis truffet et ømt punkt hos politiet i Bergen. Han har i flere år hevdet at det er andre motiver enn de politiet forfekter, som ligger bak det s.k. Siren-drapet i Bergen i 1984, hvor Siren (Elvebakk's svigerinne) ble myrdet og murt inn i et kjellergulv. Mordet ble etter politiets mening utført av Siren's mann, og motivet var også etter politiets mening, krangel og sjalusi. Elvebakk hevder noe annet, men vil foreløpig ikke gå ut med de virkelige motiver bak drapet.
Politiprovokasjon
Politiet prøver å stikke kjepper i julene for Elvebakk. En av metodene er å provosere han til å utføre ulovlige handlinger. Tidligere politiinspektør Randi Gabrielsen's eller hennes underordnede's dokumentmanipulering bygger sterkt oppunder Elvebakk's påstanden om provokasjoner fra politiets side. Når riksadvokaten nå innstiller den person som høyst sannsynlig står bak dokumentforfalskningen, tar han samtidig i høyeste grad det standpunkt, før SEFO har kommet med sitt resultat, at Gabrielsen ikke har utført forfalskningen og at hun heller ikke har ansvar for slik forfalskning. Samtidig kompliserer og hindrer riksadvokaten etterforskningen og setter hele påtalemaktens troverdighet på spill, ved å konstituere en person som er under etterforskning. Enn verre blir det at Gabrielsen ved en slik ansettelse blir overordnet det organ som etterforsker henne selv.
Departementet visste ikke
RettsNorge tok kontakt med saksbehandler og rådgiver, Sigmund R. Stenbekk i Justisdepartementets politiavdeling for å få svar på om det er forsvarlig å konstituere en statsadvokat som er under etterforskning for grovt lovbrudd. Stenbekk var ikke klar over at Gabrielsen var under etterforskning. "-Men selv om vi ikke visste dette, så hadde vi nok oppdaget forholdet siden konstitueringsperioden er på to måneder." Stenbekk ønsket ikke å kommentere det forhold at Gabrielsen ved å bli statsadvokat i Hordaland samtidig blir overordnet det SEFO-organ som forestår etterforskningen av henne selv.
Privatetterforsker Tore Sandberg's analyse
Noen timer etter at riksadvokaten hadde levert sin innstilling vedrørende Gabrielsen's søknad om jobb som statsadvokat, den 12 februar 1998, fakser Privatetterforsker Tore Sandberg en analyse over til riksadvokaten, en analyse som klart viser at Gabrielsen eller hennes underordnede har forfalsket et sentralt dokument. Postjournalen til departementet viser også aktivitet mellom riksadvokaten og departementet, noen dokumenter er sågar unntatt offentligheten. Det er da meget underlig når saksbehandleren for ansettelsen to uker etter at analysen foreligger, ikke kjenner til dette alvorlige forhold.
Hva konkluderer du med i din analyse?
-Jeg konkluderer med at Randi Gabrielsen i svar til hr.adv. Atle Heljesen's (Helge Elvebakk's forsvarer) brev av 27.03.97, snakker usant når hun skriver at det aldri har vært noen promillesak mot NN. Gabrielsen understreker i dette brevet at politiet har iverksatt undersøkelser, og ikke funnet noe som kan lede en til å tro at det skulle foreligge slik promillesak. Grunnlaget for dette forhold, er at NN er en av fire personer som pågripes i 1996, hvor det i politiets egen gjerningsbeskrivelse klart står promillekjøring med motorvogn. Denne delen av gjerningsbeskrivelsen er senere dekket over med korrekturlakk. -Når det viser seg at det likevel var en sak på NN, og Randi Gabrielsen skriftlig sier at hun ikke fant saken fordi personnummeret var skrevet feil, så er dette svært lite troverdig for en som vil kalle seg politietterforsker, da denne saken med letthet ble funnet ved å søke på vedkommendes etternavn.
Antatt provokasjon fra politiets side for å svekke Elvebakks troverdighet i forbindelse med hans etterforskning i Siren-saken: Sannsynlig handel mellom politiet og NN's mor. NN's mor provoserer Elvebakk mot at NN slipper promilledom, derfor korrekturlakk (Red.anm.) |
Har riksadvokaten kommentert din analyse?
-I mitt brev til riksadvokaten ber jeg om at analysen og straffesaksdokumentene i saken til NN, blir gjort tilgjengelig for SEFO enheten i Møre og Romsdal. Jeg påpeker i brevet at det er tilsvarende tildekking i saken knyttet til min anmeldelse av tre statsadvokater i Nord Norge. Riksadvokaten har oversendt analysen i Bergensaken til SEFO Møre og Romsdal, og har gitt uttrykk for at SEFO enheten selv får ta standpunkt til om de vil innhente straffesaksdokumentene fra Bergen.
Har du fått reaksjoner på din analyse?
-Jeg har ikke fått noen formell reaksjon, men jeg er kjent med at representanter fra Stortingets justiskomite vil ta kontakt med justisministeren i saken.
Ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, Vidar Refvik
RettsNorge kontaktet ekspedisjonssjef Vidar Refvik i Justisdepartementet, og reiste samme spørsmålsstilling; var det forsvarlig å konstituerer en person som er under etterforskning for dokumentmanipulering? -Det kommer helt an på hva hun etterforskes for. -Hun etterforskes for dokumentmanipulering og dokumentforfalskning. -Vel, det kommer helt an på hvem som anmelder, omstendighetene rundt forholdet, og hvorfor anmeldelsen er kommet inn. Fra tid til annen kommer det jo inn anmeldelser grunnet i ren sjikane. Men jeg kjenner dessverre ikke saken godt nok. Jeg har ikke sett saksdokumentene, og kjenner derved ikke saken i detalj.
Det viser seg altså at heller ikke Refvik kjenner saken særlig godt, og når vi spør om dette ikke er et problem for rettssikkerheten og troverdigheten til påtalemakten, blir vi henvist til å snakke med riksadvokaten. Stats- og riksadvokaten på sin side er "...overhodet ikke interessert i å bevege seg ut på slike filosofiske betraktninger."
Hverken stats- , riksadvokat eller justisdepartement er altså interessert i å svare på et slikt opplagt spørsmål som nødvendigvis må dukke opp all den tid man ansetter en person som står under etterforskning for grovt brudd på loven. Enn verre blir det når den nyansatte blir overordnet det organ som etterforsker henne.
Hvem har ansvaret for riksadvokatens innstilling?
Det er riksadvokaten som innstiller søkere til arbeid hos påtalemakten. Dermed er det riksadvokaten som må foreta nødvendig undersøkelse om det foreligger momenter som kan avgjøre om personen er skikket eller ei. Departementet står kun for konstitusjonen. Når vi da forelegger forholdet for riksadvokatfullmektig Kjerstin Kvande (riksadvokaten ble spurt om å la seg intervjue, men lot til å mene at fullmektigen skulle svare på dette spørsmålet. Assisterende riksadvokat ønsket ikke å kommentere saken, siden han er nyansatt), fikk vi til svar at hun overhodet ikke hadde kompetanse til å svare på slike spørsmål. Vi måtte eventuelt henvende oss til departementet for å få slike svar.
Det RettsNorge kan konkludere med, er at ingen av partene vil ta noe som helst ansvar for denne omstridte konstitusjonen.
En ting er rimelig klart. Det må nå oppnevnes et etterforskningsorgan fra et annet statsadvokatembete. Organet i Hordaland kan ikke være habilt, noe også ekspedisjonssjef Refvik antok ville være riktig: "-Jeg antar at riksadvokaten da oppnevner et annet statsadvokatembete som settestatsadvokat, enn Hordaland." Uten at Refvik var klar over forholdet, viser det seg at riksadvokaten allerede har avgjort at det ikke skal oppnevnes noe settestatsadvokat.
Saken bør får etterspill.
Etter at artikkelen kom på nettet, ble det oppnevnt et settestatsadvokatembete. RN
- Log in to post comments