Jørgen Kosmo er død

Time to read
4 minutes
Read so far

Jørgen Kosmo er død

Mon, 24/07/2017 - 15:48
Posted in:
0 comments

– og det er også Norge (i følge en nekrolog).

Tidligere ordfører i Horten, stortingsrepresentant, forsvarsminister, arbeids- og administrasjonsminister, leder av justiskomiteen, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Stortingspresident og riksrevisor, Jørgen Hårek Kosmo er meldt død. For meg er han kjent som Arbeiderpartiets korrumperte leder av Stortingest kontroll- og konstitusjonskomité, mens han for de som vet best var kjent som en meget skikket stortingspresident som eksempelvis kunne sammenligne Mullah Krekar med et ubarbert kvinnelig kjønnsorgan og hans advokat med et barbert kvinnelig kjønnsorgan. En mann av folket, med andre ord?

Når de lever beskyttes de gjennom maktmisbruk, og når de dør legges et beskyttelsens slør over deres virke i form av en nekrolog  Herman J Berge

Sist jeg skrev om Jørgen Kosmo hadde han nettopp gått av som Stortingspresident. Det var for 13 år siden, i 2004, og i den anledning fant jeg det passende å beskrive deler av hans virke. Artikkelen – Bestyreren av demokratiets høyborg gir seg (2004) – finner dere her.

I dagens VG kan vi lese at Kosmo er død og at ”Livet til Jørgen Kosmo er fortellingen om Norge.” Nekrologen er signert Hanne Skartveit, og er tradisjon tro utarbeidet lenge før han døde.

Som det fremgår av ovennevnte artikkel er min erfaring med Kosmo, som Stortingspresident og leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, at han var korrupt og korrumpert, altså; en person som man ikke kan stole på og som aldri skulle ha blitt gitt muligheten til å forvalte folkets rettigheter. Kort sagt en person man må holde seg unna.

Skal vi legge til grunn Skartveits metafor, at Kosmos liv er fortellingen om Norge, ja, så mener jo Skartveit at dere alle sammen er like vulgære og korrupte som Kosmo, og at Norge døde med ham. Det er mulig at hun har rett, for man må jo kunne stille spørsmål ved hvordan det kan ha seg at et helt folk, nær sagt unisont, har akseptert at en korrumpert person har kunnet kravle, eller rettere; har blitt skjøvet oppover gradene – uhindret – til det aller høyeste nivået i norsk politikk.

Vel, Carl I Hagen er et hyggelig unntak. Han forsøkte, men som vanlig er i et demokrati, var det ingen som turte å følge opp. På vårparten i 2005 talte Hagen til folkets utvalgte på Storting og hevdet at Ap er kjøpt og betalt av LO, og dokumenterte at Kosmo – som arbeidsminister – hadde latt seg korrumpere av LO. Kosmo hadde nemlig lagt frem skisser for kutt i sykelønn, men da LO (som ikke syntes noe om forslaget) truet med å trekke pengestøtten til Aps valgkamp, snudde Kosmo. Klassisk korrupsjon, altså. Når Kosmo så ble konfrontert med sin egen korrupsjon, brukte han den makt han hadde i sin lille korrumperte hånd og klubbet Hagen ned. Flott gjort. Slik unngår man ansvar og forfølgelse i Norge, og slik sørger man for at et folk råtner på rot - innenfra.

Skartveit beskriver Kosmo som klok, selvlært, uten akademisk utdannelse, men med en dyp forståelse for mennesker og samfunnet han levde i. Hun mener at kunnskapen Kosmo tilegnet seg gjennom sitt politiske liv, ”…gjorde ham skikket til å inneha de tyngste vervene i norsk samfunnsliv.”

Jeg kan ikke være mer uenig. Forskjellen på min og Skartveits oppfatning av Kosmo er at jeg bygger min på fakta, mens hun bygger sin på en forventning blant den manipulerte masse. For øvrig så tror jeg ikke at Skartveit mener ett eneste ord av det hun har skrevet. Nekrologer er et eget studium innen poesien, og er ikke ment å gi noe sannferdig bilde av personen. Innholdet skal være svulmende pompøst, hvor man skal minnes det bildet vedkommende (og hans/hennes følgere) ønsker at skal beskrive hans/hennes liv, og samtidig forsøke å unngå å berøre forhold som kan skape uro, så som sannheten, og slik sett har jo Skartveit lykkes.

Da Kosmo sendte meg sitt brev av 17. juni 1999, bekreftet han samtidig at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var helt i hans hender (og følgelig; i Aps hender) og at denne komiteens arbeid/misjon er å dekke over alt fra hendelige uhell til alvorlig kriminell (stats-/borgerfiendtlig) virksomhet. Slik jeg så det den gang, og slik jeg ser det i dag, skulle Kosmo ha sittet på Ullersmo på 2000-tallet, og ikke i Stortingspresidentens stol.

Da Carl I Hagen slo fast at Kosmo og Ap var korrupt, svarte Kosmo med at ”Slike karakteristikker må representanten Hagen gjerne fremsette i avisene, men her i stortingssalen er det upassende å si at noen er kjøpt og betalt.” Med dette formante Kosmo at det aldri, i hvert fall ikke så lenge han satt som Stortingspresident, ville komme på tale at kontroll- og konstitusjonskomiteen skulle befatte seg med anklager om korrupsjon i statsadministrasjonen.

Hvordan tør dere å engasjere en slik mann til å lede Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Stortinget og sist; Riksrevisjonen? Jeg forstår ikke dette. Det blir jo som å sette David Toska til å lede Norges Bank og Kripos samtidig. Hvor vanvittig ville ikke dere oppfatte en slik forfremmelse? (jeg beklager sammenligningen, Toska, og den er på ingen måte ment å hisse deg opp, men jeg kom i farten ikke på noen bedre lignelse, og i prinsippet må du jo være enig i at den er bra)

Selve granskingen av Reksten-saken, var én av 1980-tallets største skjulte korrupsjonssaker i sentraladministrasjonen og i Stortinget, både økonomisk så vel som politisk sett. Granskerne, med juristguden Rolv Ryssdal i spissen, skulle, sammen med de parlamentariske lederne – og høyst sannsynlig også resten av representantene – ha vært straffeforfulgt for sine handlinger i forbindelse med denne granskingen. Dette har jeg beskrevet i min snart 20 år gamle artikkel; Stortingslokket. Kosmo satt i justiskomiteen den gang Rekstensaken ble gransket av Stortinget, og hvor Kosmo og resten av Stortinget tillot at deres granskere, med Menneskerettighetsdomstolens president Ryssdal som leder, dekket over faktiske forhold som – dersom forholdene ikke var blitt dekket over av Ryssdal – i beste fall hadde ført til riksrettssak mot en lang rekke regjeringsmedlemmer.

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiets ivrige løpegutt, har uttalt til VG at Jørgen Kosmo var en bauta i norsk politisk liv. Slike bauta’er må vi for Guds skyld ikke reise eller nøre opp under. Støres tilbedelse av Kosmo og hans korrumperte ”konstitusjon” signaliserer hva vi kan vente av Støre i fremtiden.

Skartveit har nok kanskje mer rett enn hun ønsket å gi uttrykk for når hun i dag sier at Jørgen Kosmos liv er fortellingen om Norge, altså; en fortelling om et land administrert av gjennomkorrupte ledere, og et folk som verken er gitt kunnskap eller tid til å reagere eller på annen måte ta vare på seg selv. Følger vi Skartveits snakk, går Norge i graven med Kosmo, og det er kanskje like greit. Før eller senere vil vi jo uansett få en real statsbegravelse av staten Norge.

 

Herman J Berge

In Exile

 

Torrevieja, Spain