Èn reaksjon kan være å la en domstol avgjøre tvisten. Det hele begynner i så fall med at saksøker stevner saksøkte gjennom en stevning til tingretten (vi holder forliksrådet utenfor). Forberedende dommer skal kontrollere hvorvidt de formelle vilkår i stevningen er oppfylt. Når dette er kontrollert og funnet i orden, skal dommeren forkynne stevningen for saksøkte. Saken er nå i gang.

Saksøker må innen en frist svare på ”tiltale” med et tilsvar, samt vedta forkynnelsen. Tilsvaret sendes straks videre til saksøker. Når saken er tilstrekkelig opplyst – hvor begge parter er gitt lik anledning til å fremme sine synspunkter – og klar for behandling i retten, vil dommeren avslutte saksforberedelsen enten med å beramme saken for hovedforhandling, eller ved å avsi kjennelse uten hovedforhandling.

Den 3. november 2003 stevnet Amelia og Einar Riis rederen Rudolf Ugelstad for Asker og Bærum tingrett.

Da vi ikke hadde hørt fra retten på en måned, tok jeg i brev av den 5. desember 2003 kontakt for å få en avklaring hvor saken sto. En god måned senere, den 15. januar 2004 berammet retten saken til den 22. april 2004, uten for øvrig å ha svart på min henvendelse.

I brev av den 24. februar 2004 fikk jeg til min overraskelse brev fra advokat Haakon Stang Lund i advokatfirmaet Wikborg Rein & Co, hvor vi ble bedt om å betale inn omkring kr 9.920,- i saksomkostninger.

Her fikk vi plutselig en klar indikasjon på at noe var riktig så galt. Asker og Bærum tingrett hadde avgjort saken uten å blande inn saksøker, Riis.

Jeg ringte straks opp til domstolen hvor følgende samtale fant sted:

Herman J. Berge (HJB): Har du fått vår stevning av 3. november 2003?

Asker og Bærum tingrett (ABT): Ja.

HJB: Har du forkynt stevningen for motparten?

ABT: Ja.

HJB: Har du sendt kopi av forkynnelse til oss?

ABT: Eh. Nei.

HJB: Har du mottatt tilsvar fra motparten?

ABT: Ja.

HJB: Har du sendt tilsvaret til oss?

ABT: Eee, Nei.

HJB: Har du avsagt kjennelse?

ABT: Eee, Ja.

HJB: Har du sendt kjennelsen til oss?

ABT: Eee, Nei. Eh, hvor skal jeg sende kjennelsen?

HJB: Hva er det dere egentlig har gjort her?

ABT: Eee.

Som dere vil forstå ble familien Riis her gjenstand for hemmelig rettergang. Riis ble altså atter en gang forsettlig holdt helt utenfor sin egen rettssak. Dere trodde kanskje ikke at hemmelig rettergang kunne finne sted i Norge? Vell, der tar dere meget feil. Det skjer, og det skjer ofte. Vårt rettssystem tillater nemlig at slik rettergang kan finne sted. Og siden ingen kan stilles til ansvar for disse ugjerningene, vil denne uholdbare rettstilstand bare øke i omfang.

Ikke bare var rettergangen her hemmelig, den er også høyst straffbar, da som en krenkelse av bl.a. straffeloven §110, første ledd.

Straffeloven §110:
En Dommer, et lagrettemedlem eller en Skjønsmand, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar.

En dommer vet – også dommer Jens-Jacob Sander som administrerte saken i Asker og Bærum tingrett – at en rettergang ikke skal holdes hemmelig for noen av partene. Dommeren er også kjent med at dersom det kommer inn et tilsvar, så skal den annen part få anledning til å svare på tilsvaret, før dommeren foretar seg noe (det såkalte kontradiktoriske prinsipp). En dommer vet også at denne ikke kan avsi noen kjennelse eller dom før begge parter er blitt hørt.

En dommer som ikke kjenner til disse elementære retningslinjer og prinsipper er heller ikke skikket som dommer. Av den grunn forutsetter vi at alle dommere er kjent med de mest elementære deler av lovverket, spesielt hva gjelder prosessloven.

I og med at dommeren ikke lot familien Riis ta del i noen deler av den tvist som de selv hadde reist, til tross for at dommeren var kjent med loven, har dommer Jens-Jacob Sander forsettlig krenket strl §110. Han burde selvsagt ha vært etterforsket og dømt for denne kriminelle handling, noe som likevel er umulig i Norge, i og med at det neppe finnes en eneste dommer som vil dømme en annen fra samme rede.

Og her står vi da tilbake med enda et alvorlig rettsovergrep fra domstolenes side, uten at noen må stå til ansvar for disse klare straffbare handlinger, og de økonomiske tap man lider. Så lenge ingen, verken dere – borgere av Norge – eller myndigheten tør å ta tak i problemet, vil forholdene bare utvikle seg til det verre. Neste gang er det kanskje din tur.

Våre norske domstoler kan faktisk sammenlignes med en barnehage, uten tilsyn, hvor barna styrer over de andre barna som måtte komme inn, etter eget forgodtbefinnende.

Skal vi for fremtiden unngå flere hemmelige retterganger og straffbare handlinger fra dommernes side, må vi snart samle oss og kreve endringer, slik at alle rettens aktører kan få de samme klare rammer å arbeide/handle innenfor. Det er skremmende men like fullt utvilsomt riktig å si at rettssikkerhet ikke finnes innenfor våre domstolers dører i dag. Den som kan gjøre noe med dette, er deg.