• Bergen tinghus

Er en sak tilstrekkelig opplyst for retten, når intet er opplyst?

Time to read
5 minutes
Read so far

Er en sak tilstrekkelig opplyst for retten, når intet er opplyst?

Sat, 27/06/1998 - 13:13
0 comments

27.06.98

Den 12 juni i år, ble det foretatt en tredje utlodning av Hilmar Rekstens dødsbo's konkursbo. Til sammen ble det delt ut 20 mill. kr fordelt på to kreditorer. Kemneren i Bergen, som i mange år hevdet at Reksten ikke hadde noen formue i utlandet, fikk ca 2.5 mill. kr, mens Aker RGI ASA, som arvet en uprøvet fordring av Hambros Bank (en fordring Hambro angivelig hadde mot Reksten), verdsatt til over 1 milliard kroner, i denne omgang fikk ca 17.5 mill. kr. Familien Riis som har store interesser i boet, fikk heller ikke denne gang noe som helst, bortsett fra en ny mishandling i retten.

"–Du får ikke så mye som et dokument fra oss! "

Konkursboet etter Hilmar Reksten, behandles etter den gamle konkurslovens regler, siden konkurs ble åpnet den 17 november 1980, og altså før den nye konkursloven trådte i kraft. Etter denne gamle lovs §97, skal et utkast til denne foreløpige utlodning, ligge til ettersyn på skifterettens kontorer i 14 dager. Kommer det inn bemerkninger eller protester på forslaget til utlodning, skal skifteretten deretter prøve disse innsigelsene. Dette for at skifterettens endelige standpunkt skal foreligge på det kommende rettsmøtet.

Einar og Amelia Riis, har i mange år, helt siden de oppdaget at familiens egne midler ble benyttet til å holde Reksten-imperiet flytende, krevd sin rett i boet. Like lenge har bobestyrerne, høyesterettsadvokatene Jens Kristian Thune og Kristian Roll, prøvd å stoppe et hvert slikt forsøk på å oppnå rettferdighet.

En gjenganger i rettsdokumenter i saken er; "...og saken er godt nok opplyst for retten til å ta en avgjørelse". Det som ikke kommer frem, er at familien Riis knapt nok har fått provosert frem uvesentlige stiftelsesdokumenter for det ene eller andre rederi. Sentrale beviser blir holdt tilbake, med god hjelp fra dommerne. Kristian Roll skrek en gang i sinne til Riis (i retten, mens dommeren hørte på), at han aldri skulle få ut så mye som et dokument fra boet.

Vi skal huske på at boet sitter med en enorm mengde kompromitterende dokumenter. Regjeringsadvokaten har sågar anmodet de to ("...konger på haugen", som de elsker å kalle seg) om å åpne døren for Riis, uten at det har hjulpet. Og det er pussig nok dette dommeren legger til grunn når han sier at saken er godt nok opplyst. Innsyn har nemlig vært prøvd, og forsøket i seg selv er mer enn tilstrekkelig for at dommeren skal kunne si de forløsende ord: "Saken er tilfredsstillende opplyst til at man kan ta en avgjørelse". Dette er selvfølgelig en håpløs og deprimerende praktisering av juss.

RettsNorge gjengir her et sitat fra Bergen skifteretts kjennelse mot familien Riis av 30.12.97. Bobestyrerne hadde i 1981 inngått avtale med Hambros Bank. Avtalen gikk bl.a. ut på at Hambro i all fremtid skulle slippe å levere ut dokumenter i Reksten-saken. Dette kostet Hambro ca $40 mill. Omtalte kjennelse gjaldt et erstatningskrav rettet mot bobestyrerne begrunnet i at Thune & Roll, med denne avtalen, hadde solgt bort familien Riis' mulighet til å få bevise deres argumentasjoner; at Reksten fikk seg tilført midler fra familien Riis. Sitatet står for seg selv, og er forfattet av nåværende styreleder i Den norske dommerforening, Erik Elstad:

"Retten har ikke funnet det hensiktsmessig å fremme saken til behandling i søksmåls former, jf konkursloven av 1863 § 94. Det er ikke nødvendig av hensyn til bevisførselen eller sakens opplysning. Retten har heller ikke funnet det nødvendig med rettsmøte til muntlig forhandling om kravet. Saken antas dessuten tilstrekkelig opplyst med det som allerede foreligger og ytterligere saksforberedelse anses unødvendig. Skifteretten avgjør når saken kan avgjøres, jf konkursloven av 1863 § 130. På denne bakgrunn finner skifteretten at saken er klar for avgjørelse."

En utmerket juridisk argumentasjon? Retten finner intet nødvendig! Er det mulig å komprimere en avvisning, uten grunnlag, bedre enn hva Elstad her har gjort? Riis krevde å få innsyn i dokumenter som boet besitter. Elstad sa da, med hjemmel i tvistemålsloven § 253, at Riis måtte spesifisere hvilke dokumenter som han ønsket fremlagt. Dokumenter som er avslørende for en svindel, og som er hemmelige, er ikke lette å spesifisere. Det vet nok dem som har blitt svindlet. Men her mener Elstad nærmest at Riis må stå med dokumentet i hånden, for å få det spesifisert godt nok. Selvfølgelig en umulig oppgave.

Videre i Elstads dom, kan en lese at bobestyrerne hadde hatt møter med Riis om dokumentinnsynet, "...uten at det er kommet noe konkret ut av det" (Dvs, bobestyrerne nektet ethvert innsyn). Enn videre viser Elstad til en tidligere kjennelse om samme innsynsrett, hvor det ble truffet en avgjørelse om at "...pålegg om ytterligere dokumentinnsyn eller dokumentfremleggelse, ikke vil bli gitt."

Det som ikke står i dommen, er at familien Riis ikke hadde fått innsyn i det hele. Spørsmålet til dommeren blir da: Hva mener dommeren når han nekter ytterligere dokumentinnsyn, av ingen ting?

Uansett, nå har man belyst saken tilstrekkelig til å avsi dom, uten at et eneste sentralt dokument er fremlagt. Hensynet til en fair trail og en rettferdig dom, er av dommer Elstad lagt grundig til side. Et grovt rettslig overgrep.

Bergen skifterett den 12 juni

Det var førstebyfogd, Arne Arvid Rasmussen (som kommer fra en stilling som lagdommer i Gulating, en tjeneste han hadde i 1 år), som sto for utlodningen i Bergen skifterett den 12 juni. Den 25 mai innleverte familien Riis en protest på utlodningen. RettsNorge har vært i kontakt med både Einar Riis, og førstebyfogd Rasmussen, og det er på det rene at protesten har vært innlevert før fristen gikk ut. Likevel hevder Rasmussen at han ikke har fått inn noen protester, fra Riis, på utlodningen.

-Har du fått innsigelser på utkastet til utlodningen? -Ja, det har jeg, og det kommer jo frem av rettsboken. Her peker Rasmussen på innsigelsen fra Garantiinstituttet for skip og borefartøyer (GI). De har et krav inne, men det hevdes fra skifteretten at de har fått over 100% dividende, og har dermed ikke krav på mer. -Men har du fått andre innsigelser enn denne fra GI? -Nei, det er ikke kommet inn annet enn det som står i rettsboken.

Rent objektivt vil det være pussig om en dommer ignorerer en innkommet protest på en slik utlodning. Det som skjer ved en senere utlodning, er jo det at kreditorene i så tilfelle vil motta midler det er strid om. I utgangspunktet vil kreditorene være i god tro, siden de intet får høre om protesten i skiftesamlingen. Dermed sitter dommeren og domstolen med hele ansvaret, dersom den protesterende kreditor vinner frem med sin innsigelse. I dette tilfellet vet kreditorene så vel som skifteretten om protesten, men man har altså valgt å ignorere den.

"...verste justismord i nyere norsk historie"

Subjektivt sett, ser en at familien Riis blir valset over ende av rettsapparatet enda en gang. Det er ikke for ingen ting at sjefredaktør i Dagens Næringsliv uttalte i Universitas i fjor høst at: "-Hele det juridiske Norge innrømmer privat at dette er et av de verste justismord i nyere norsk historie." Og på spørsmål om hvorfor familien ikke når frem, svarer sjefredaktøren at: "-Du er dum hvis du forsøker å gå til sak mot Regjeringen og DnB."

Familien Riis var innkalt til denne utlodningen (rettsmøtet). I innkallelsen står familien som kreditor. Vi spurte Rasmussen om familien Riis var å anse som kreditor. -Jeg uttalte vel i retten, og førte også inn i listen over tilstedeværende at familien Riis ikke er å anse som kreditorer. Jeg var ikke kjent med at de var innkalt.

Einar Riis reiste seg opp for å prøve å protestere. -Mener du det er riktig å avvise han i å si noe som helst? -Rettens administrator er suveren. Ut fra det som var tema på rettsmøtet, så var det den myndighet jeg hadde. Det var ingen som skulle si noe i dette rettsmøtet. Møtet var en ren formalitet, da den gamle konkursloven henviser all utlodning til et rettsmøte. Eneste formål med rettsmøtet var at jeg skulle lese opp det jeg leste opp. -Du syns ikke Riis burde fått sagt noe, siden han var innkalt som kreditor, og hadde innsigelser? -Nei. Ingen skulle si noe. Selv ikke bostyrer eller de andre kreditorene hadde noe å si i dette møtet. Utlodningen her var lagt ut for kommentarer med frist for innsigelser eller protester den 26 mai. De protester som kom inn, er de som kommer frem i rettsboken, avrunder Rasmusssen.

Førstebyfogden har altså utelatt familien Riis' protest. De andre kreditorene er da ikke blitt informert om protesten fra Rasmussen's side, noe som må få følger for Bergen skifterett.

Nytt justismord!

Einar Riis er tydelig opprømt over den behandling han igjen får fra en domstol. – Det er en menneskerett å få stille spørsmål! Jeg fikk ikke engang lov til å spørre om å få lov til å stille et spørsmål. Retten har innkalt oss som kreditor, og jeg har levert inn protest mot utlodningen i tide. Når jeg oppdager at dommeren ikke har berørt min protest med et eneste ord, så må det være min menneskerett i det minste å få spørre dommeren om hvorfor. Dette tillot ikke dommeren. Jeg anser dette rettsmøtet som et nytt justismord mot min familie, avslutter Riis.

Internal banner image(s)