Retten til å snakke fritt og retten til å stemme

Time to read
2 minutes
Read so far

Retten til å snakke fritt og retten til å stemme

Sun, 21/10/2012 - 11:40
Posted in:
0 comments

Det er snart presidentvalg i USA, og vi vet jo alle hvordan det pleier å gå i slike ” midterm ” valg. I min søken etter interessant materiale, fant jeg en nettside som omtaler valget og som bl.a. beskriver Republikanernes angivelige angrep mot ytringsfriheten og retten til å stemme.

Det slo meg – straks jeg begynte å lese – hvor galt alt egentlig er fatt her i disse boksene vi er blitt plassert i. La meg da med en gang forsøke å oversette de første linjene av Simon Theory: GOP attacks the Right To Vote posted August 31, 2012:

For lenge siden, da amerikanerne sa at Amerika er det flotteste landet i verden, var dette en allment akseptert sannhet hovedsakelig som følge av to menneskerettigheter som mange andre land ikke hadde: 1. Retten til å tale fritt, 2. Retten til å stemme.”

Landets jusselite, menneskerettighetsforkjempere og andre forståsegpåere nikker nok stivt og anerkjennende til slike store ord. Ikke så rart kanskje, for daglig leser vi – på de forskjelligste Internet sider – at vi har rett til å ytre oss fritt, til ikke å bli plaget og terrorisert, ja, vi har til og med fått det nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens Artikkel 2 at vi har rett til liv, og i dens Artikkel 3; frihet fra tortur. Jøss, her har noen vært virkelig flinke til å forhandle, dere! Man må likevel straks spørre seg hvilket forhandlingsgrunnlag partene hadde som utgangspunkt, og ikke minst; hvem partene var.

Retten til? Tenk litt på hva disse to ordene betyr, og kravets opphav.

Hvordan kunne det overhodet oppstå et krav om retten til liv, retten til å snakke fritt, og etter hvert; retten til å stemme? Hvem i alle dager var det som – så småning om, som svenskene sier – ga oss disse rettighetene? Jo, det må jo ha vært noen som satt med disse rettighetene, det. Ja vel, og hvordan har så vedkommende fått disse rettighetene, og det av alle ting til sin frie forvaltning? Tror dere kanskje at folket i sin tid overleverte til sin herre alle dets rettigheter, deriblant retten til livet, og så plutselig ombestemte folket seg og begynte å kreve tilbake den ene rettigheten etter den andre? Jeg skal la være å vri mer på denne kluten, idet jeg regner med at dere forstår mitt hint.

Retten til ” forteller ikke noe annet enn at folket lever i slaveri, og har gjort det i alle år. Kravene om den ene rettighet etter den andre kommer som følge av store lidelser etter år med utbytting og utpining, og blir bare oppfylt etter et opprør eller annen tilstand hvor det ikke finnes annen utvei. Kravenes eksistens viser også at folket i alle tider har akseptert sin posisjon som slaver. Dette betyr, dere, at noen sitter med en kjeller full av rettigheter, og hver gang folket har blitt pint litt for mye og derfor overreagerer med fæle opprør osv, så tar en eller annen turen ned i kjelleren, plukker frem en ny rettighet, og stapper den i kjeften på de som bråker høyest. Det var slik vi fikk retten til livet.

Retten til ” beskriver egentlig et globalt styresett i et nøtteskal, hvor noen få har stjålet alle rettighetene, eller hevder å være rette innehaver av alle rettighetene, og så sitter de der, da, og kontrollerer slavene, og slaveopptøyer, så som i Hellas, med å ta seg en tur ned i kjelleren ved behov.

Så, hvor stort (”great”) var Amerika egentlig da de ga alle sine innbyggere rett til å snakke fritt og endog stemme? Og hvem i alle dager var det som ga folket disse rettighetene? Folket kan det jo ikke ha vært, idet det jo var folket som ba om og deretter fikk disse rettighetene.

 

Herman

Nuku'alofa