I april 2007 sendte Ole Kristian Aabø-Evensen inn en stevning mot meg – i Oslo, ikke i Luxembourg, hvor jeg bor – på vegne av Amelia Riis. Stevningen til Oslo tingrett skulle ha vært avvist. Etter å ha lest denne artikkelen kan dere få en liten formening om hvor langt det er mulig å gå og fremdeles få lov til å praktisere som advokat i Norge. Noen av dere vil nok protestere og si at de ikke kan se at han har gjort noe galt, og at vi kanskje til og med trenger flere slike advokater. I så fall foreslår jeg en reality check.

Jeg har selvsagt benyttet meg av de muligheter jeg her nede i Luxembourg hadde til rådighet for å stoppe galskapen i Norge, deriblant begjæring om oppfriskning av uteblivelsesdom, men å kjempe en slik kamp mot korrupte dommere er, som mange av dere allerede vet, en fånyttes kamp. Denne begjæringen om oppfriskning kan med hell benyttes i opplæring av nye studenter som en beskrivelse av hvor galt det egentlig er fatt i det norske rettsvesen, i dag.

Advokat Ina Elisabet Strømstad fra advokatfirmaet Hjort (hun som forsvarte Ole Kristian Aabø-Evensens arbeidskamerater i KPMG, revisor-/advoaktfirmaet som gjorde hele Finance Credit svindelen mulig) ble plassert som dommer i Oslo tingrett like før stevningen ble sendt inn i april 2007. Hennes senere handlinger peker i retning av at hun ble plassert der for å ta seg av meg, og ikke minst av krigshelten Einar Riis Johansens dødsbo. Uansett årsaken til at denne ukvalifiserte advokaten ble plassert i Oslo tingrett, har Strømstad gjort mye kriminelt i denne saken, og når jeg skriver kriminelt, så mener jeg virkelig det.

I forbindelse med saksanlegget mot meg og Einar Riis Johansens dødsbo, ble PST-/POT-sjef Jørn Holme stevnet som vitne. Før jeg går inn på Holmes reaksjon på at han ble innstevnet – hvor han begikk en alvorlig straffbar handling - må jeg fortelle litt om bakteppet for saken.

Det som nå kort skal gjennomgås her høres for menigmann kanskje noe tørt ut, men det er like fullt et sentralt poeng i hva man liker å omtale som; rettferdig rettergang (EMD = Fair trial).

Av Strømstads kriminelle [1] handlinger som dommer, nevner jeg bl.a. at hun avsluttet den forberedende saksbehandlingen og berammet saken for hovedforhandling før stevningen var forkynt for meg. Den samme handlingen har dommer Jon Bonnevie Høyer [2] utført i Asker og Bærum tingrett mot meg og dødsboet. Også advokatfullmektig Hugo Rolf Hansen har handlet imot folks rettsfølelse da han i 2001 som dommerfullmektig dømte en mann som var tatt med 4,14 i promille til gruppesamling (samtaleterapi) i stedet for det som er standard i slike saker: Ubetinget fengsel. Det er kanskje ikke så overraskende at også denne karen er involvert i operasjonen mot meg og Einar Riis Johansens dødsbo. Hugo er nemlig Amelia Riis’ sin ”advokat” i bosaken i Stockholm.

Det hører med til historien at Hugo Rolf Hansen fremdeles ikke har klart å presentere en gyldig fullmakt til tingsrätten i Stockholm. Like alvorlig er det at denne tidligere dommerfullmektigen presenterer seg som advokat, til tross for at han kun er ansatt som fullmektig, under helt andre arbeids-, lønns- og forsikringsbetingelser enn hva som gjelder en advokat. Tilsynsrådet nekter å reagere mot denne praksisen hos Aabø-Evensen advokatfirma & co hvor hele arbeidsstokken fremstår som advokater, mens realiteten er at halvparten av dem er ansatt som advokatfullmektiger. På den måten villeder man klientene til å få den oppfatning at de sitter overfor en ansvarlig advokat, samtidig som partnerne i selskapet sparer store beløp på forsikring og lønn.

I og med at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet nekter å gjøre noe med denne tilsynelatende enkle saken, får vi et klart signal om at problemet er omfattende. Man kan nærmest ha følgende som en tommelfingerregel: I de saker hvor Tilsynsrådet unnlater å handle, finner vi de virkelig store problemene.

Dette – at dommeren utelater saksøkte i en sak – er ikke en alvorlig saksbehandlingsfeil, rett og slett fordi ingen dommer med vettet i behold ville ha funnet på å beramme en sak før hun/han hadde sørget for at motparten, den anklagede, hadde fått gjort seg kjent med stevningen, og (etter å ha blitt gitt forsvarlig tid) hadde fått komme med tilsvar. Strømstads handling er derimot – som dere vil kunne se – kriminell, og i alle normaltilfeller ville hun i dag ha sittet på Ullersmo under soning av en 5 år lang straff. Hennes handlinger er gjennomgått i anmeldelse til Kongen, men intet skjer.

Norge – eller kanskje noe mer presist: Norsk rett, hører ikke til den virkelige verden, noe som er grunnen til at Strømstad fremdeles sitter i Oslo tingrett, hvor hun populært sagt utfolder seg med andres liv som terapi for de lidelser hun selv sliter med. Det er på ingen måte noe ukjent fenomen at personer med forskjellige mentale lidelser søker yrker og stillinger hvor de kan få gratis terapi. Det er litt av et sammentreff at hun som hobbypsykolog nettopp søkte seg til en domstol.

Strømstads handlinger ligger så fjernt fra det man kan forvente av en dommer at jeg fant det nødvendig å begjære tvungen psykiatrisk vurdering av henne. Her kan du lese grunnlaget for begjæringen hvor du også finner dokumentasjonen på hennes straffbare handlinger. Jeg minner dere lesere om at strl §110 anviser opp til 5 års fengsel for den dommer som handler mot bedre viten (bestemmelsen er tragisk nok for folket fjernet i ny straffelov. Den nye straffelov § 173 er et dårlig substitutt, og bekrefter at lovgiver ønsket å beskytte dommere som forgriper seg mot loven). Det er altså tilstrekkelig for å straffe at dommeren vet at handlingen han/hun har tenkt å iverksette er straffbar.

Det finnes for øvrig et annet alternativ for årsaken til slike handlinger som Strømstad står ansvarlig for; at hun er korrumpert, altså at hun har tatt imot betaling eller annen type godtgjørelse fra Ole Kristian Aabø-Evensen eller hans bakmenn for å handle til hans fordel. Dersom dette siste alternativet skulle være det riktige, vil jeg likevel påstå at Strømstad må være mentalt tilbakestående idet intet normalt menneske ville ha utført de handlinger hun her står ansvarlig for, enn si ta imot betaling for å handle slik.

For den som ikke forstår forskjellen mellom det å utføre dommerhandlinger etter loven og det å handle slik dommer Strømstad har gjort, kan det kanskje hjelpe litt på forståelsen ved å overføre hennes handlinger til tenkte handlinger i andre yrker: Strømstads handlinger kan eksempelvis sammenlignes med en flykaptein som beordrer gaten bort fra flyet før passasjerene kommer, og deretter ber dem hoppe om bord eller hoppe et annet sted, eller med en trikkefører som kjører med åpen dør og stenger den hver gang han nærmer seg en holdeplass for så å kjøre videre med åpen dør, eller med en ambulansesjåfør som kjører lege og pasient til krematoriet i stedet for til sykehuset, eller med en arbeidsleder som ber tømrerne sine om å montere takstolene direkte på grunnmuren for deretter å spikre på reiseverket over taket, eller med en flykaptein som beordrer passasjerene sine til å ta av seg setebeltene hver gang de skal fly inn i kraftig turbulens. Vi forbinder ikke disse handlingene med verken klokskap eller forstand.

Nå kommer jeg etter hvert til dagens lille sak, og det er altså Jørn Holme, tidligere statssekretær til Odd Einar Dørum. La dere nå endelig ikke bevege av overskriften til Dørum-artikkelen. Les heller innholdet, og tenk på hva denne Dørum egentlig er for noe. Jeg vil si at en hvilken som helst politiker som er medlem av to eller flere forskjellige politiske organisasjoner, sviker minst en av dem. Dørum er medlem av de to partipolitiske organisasjonene En Verden og Venstre. Hvem han sviker er for så vidt likegyldig bare man er klar over situasjonen. For å forstå problemet med medlemskap i begge disse organisasjonene samtidig, må dere fordype dere litt mer i hva Venstre står for (hvilken politikk de fører) og hva En Verden står for (hvilken politikk de fører).

Dørum lovet å hjelpe Einar da han møtte Einar på sitt lille kott av et kontor (som Einar beskrev det) i Oslo Rådhus, og han lovet oss hjelp da han var samferdselsminister og møtte oss i sitt departement. Da han kom inn som justisminister, hadde han muligheten til å gjøre noe stort; forlike saken med Riis. Mot slutten av 2001 hadde Dørum med alle sine lovnader (som kom både over og under bordet) opparbeidet et aldri så lite håp hos Riis. Men, Dørum hadde helt andre planer for familien Riis; han gjorde det motsatte av å hjelpe, og det gjorde han på det mest umenneskelige vis, ved å slå til i den største høytiden av dem alle, Julen (2001). Ved denne handlingen likestilles Dørum med psykopater av den utspekulerte sort, for det å peke ut julehøytiden for sitt endelige slag, som var ment å treffe Riis midt i trynet under høytiden, kan ikke likestilles med annet enn uforurenset ondskap.

Dagens PST-/Pot sjef, Jørn Holme, var altså statssekretær hos Dørum, og var involvert i Riis-saken så lenge han satt som statssekretær. Det var jeg som ”forhandlet” med Holme de siste ukene (han ringte meg stadig) før jeg fikk telefonen fra Jan Gotaas om at de var klare for å møte meg og familien Riis med det for øyet å inngå forlik. Et halvt år etter at det andre forliksforsøket (les om saken her) hadde lykkes, ble jeg fortalt at Gotaas bare noen uker etter forliket høyst sannsynlig hadde blitt utsatt for et selvmord hvor han ble funnet på kantinetaket i regjeringsbygget (?). Han skal angivelig plutselig ha blitt manisk depressiv og deretter ha tippet seg selv ut av sitt kontor i 6 etasjen i dette bygget.

Holmes kjennskap til Riis-saken, og til faktum som ble holdt tilbake for Riis da forliket ble inngått, var årsaken til at jeg stevnet Holme til denne håpløse saken for Ina Elisabet Strømstad. Holmes reaksjon på at han var blitt stevnet som vitne var voldsom.

Holme signerte mottakelsen av forkynningen 10. desember 2007 kl 1440. Han må enten ha fått panikk eller så ble han forbannet, for bare 8 minutter etter å ha signert på forkynnelsen sendte han en e-mail til meg hvor han forsøkte å overbevise meg om at han ikke hadde noe å tilføye denne saken (hvordan kunne han kjenne til mine spørsmål?), at han så vidt husket forliket, at han ikke husker noe annet, at han ikke hadde noen rolle i denne saken og ikke minst at han kom til å beordre dommeren (enten det nå var sorenskriver Geir Engebretsen eller Strømstad) til å frita ham for møteplikt.

Intet innstevnet vitne, muligens foruten Kongen, kan nekte å la seg avhøre for en domstol. Holme gikk noen skritt lengre da han ga uttrykk for at han ikke bare ville nekte å møte, men at han også kom til å instruere domstolen til ikke å kalle ham inn, altså at domstolen og dommeren skulle se bort fra den allerede lovlig forkynte vitneinnkalling.

Jeg tviler på at det finnes særlig mange med alminnelig sunn fornuft som ville ha tenkt tanken på å ringe dommeren for å instruere denne i en eller annen retning, for derved å unngå å måtte møte i retten. Holme gjorde det, og han er ingen hvem som helst, sjefen for PST. Holme er tydeligvis også nettverksjef for enkelte dommere bl.a. i Oslo tingrett, så som Ina Elisabet Strømstad, Geir Engebretsen og Per Gammelgård (som kommer fra en stilling som nestkommanderende i POT) i og med at han ikke engang tenker seg om når han forteller meg om sine instruksjonsplaner for Oslo tingrett. Dette er rutine for Holme.

Med sin handling og sin e-mail av 10. desember 2007 har Holme krenket straffeloven §132 a – motvirking av rettsvesenet, som kan gi opp til 10 års fengsel – en alvorlig krenkelse som Holme selvsagt skulle ha vært tiltalt og straffet for.

Saken er anmeldt til Kongen, jf strpl §64, samt til Riksadvokaten, men naturlig nok blir saken dekket over og gjemt bort av nettverkets folk hos riksadvokaten. Som vi ser møter vi igjen problemet med dette kriminelle nasjonalfiendtlige nettverket som synes å ha infiltrert og derved overtatt de aller mest sentrale stillingene i styringen av Norge. Det Holme sa og senere gjorde, er høykriminelt. Likevel slipper han unna.

Kriminelt? Hva svarer dere?
For å konkludere: De fleste av dere vil svare ja, dersom jeg spør dere om det er straffbart å påvirke dommeren til å foreta en handling som er i strid med loven. Det som er litt skremmende er at dersom jeg presiserer spørsmålet litt og i stedet spør dere om det er straffbart av sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste, Jørn Holme, å påvirke dommeren til å foreta en straffbar handling, så vil de aller fleste av dere ha problemer med å svare. Hvorfor?

Jo, en av grunnene er kanskje at man har vanskelig for å tro at de som skal passe på landet deres kan finne på å gjøre noe straffbart, en annen forklaring kan være at man tror at de som skal passe på landet må ha litt friere spillerom for å gjøre jobben, en tredje forklaring kan være at man tror at de som jobber med overvåking og etterretning har lov å gjøre hva som helst, fordi det uansett er til det beste for landet. Jeg skal ikke tvære dette ut mer enn nødvendig, men bare konkludere med at e-mailen av 10. desember 2007 er et tilstrekkelig bevis for å putte Holme i fengsel i opp til ti år.

Jeg må igjen nevne at det ikke er første gangen at en høyerestående offentlig norsk tjenestemann involverer dommere i kriminell virksomhet. Jeg viser her til regjeringsadvokat Bjørn Haugs engasjering av kst. lagdommer Nils B. Hohle, hvor Hohle ble spurt om han som dommer kunne punktere Riis saksanlegg i lagmannsretten (se min redegjørelse omkring dette i anmeldelse av 101207). Som vi vet skrev Hohle tilbake og aksepterte tilbudet. I denne listen over høyerestående tjenestemenn som forpurrer rettergang finner vi regjeringsadvokat Sven Ole Fagernes som har iverksatt regjeringens ordre om å iverksette totalt yrkesforbud for meg, og derved svarteliste meg for alt juridisk arbeid i Norge, for all fremtid. Alt for Norge, ikke sant? Hva er det de er så redd for?

Slike mennesker har ingen rett til å arbeide for samfunnet, og fjerner man dem ikke umiddelbart etter at man oppdager deres kriminelle holdning, vil resultatet bli det samme som man vil kunne finne ved å ta en titt oppi den kjente eplekassen som nå utover vinteren, hos dem som glemmer å sjekke denne, er full av pill råtne epler.

Andreas Skartveit skrev om Råten i det norske rettsvesen i Aftenposten 6. juli 1998. Han ble straks innkalt av Dommerforeningen til å holde foredrag for dem. Noe skjedde, og råten kunne fortsette sin utbredelse.

For øvrig anbefaler jeg dere om å lese denne artikkelen som viser at dommere er uangripelige i Norge.

Slik Holmes e-mail til meg er utformet kan han også bli straffet for prosessbedrageri idet han forsøker å få meg til å unnlate å kalle ham inn begrunnet i at han ikke har noe å tilføye, at han ikke husker noe, og at han ikke hadde noen rolle i hva det nå er han tror at jeg tenker på. Uansett, den som forleder noen til å foreta en handling som kan resultere i økonomisk tap, skal straffes med fengsel i 6 år, idet bedrageriet eller forsøk på bedrageri er grovt, se strl §270.

Uansett hvordan man snur og vender på PST-sjefens handling er den en skandale. Jeg har anmeldt Holme for hans handling og jeg forventer at det blir reist tiltale mot ham og at han blir straffet etter loven. Intet skjer.

Dersom ingen offentlige myndigheter vil røre anmeldelsen eller Holme eller de som eventuelt står bak ham, er det Stortingets oppgave å instruere regjeringen til å handle. EOS-utvalget har vært klar over forholdet i flere år, men gså dette utvalget har valgt den enkle vei: Taushet.

I og med at alle har lagt ned våpnene sine rundt Holme, forventer jeg at Stortinget nå handler i tråd med Grunnloven, som gir meg og samfunnet en rett til beskyttelse mot slike handlinger, jf bl.a. §110 c.

Dere i Norge kan selvsagt ikke ha en PST-sjef som ikke bare lyver, men som også misbruker sin makt og instruerer den ”uavhengige” norske domstol i en for ham ønsket retning, for derved å unngå ubehagelige situasjoner og spørsmål, ja, endog for å unngå å selv bli stilt til ansvar. På dette grunnlag må dere kreve hans umiddelbare avgang. Det finnes en rekke gode mennesker full av faglig og menneskelig kvalitet som kan overta roret.

*        *        *

Til forskjell fra det oppkok av løgner som Finansavisen og Stup-journalisten Sæter har videreformidlet fra dette kriminelle miljøet gjennom sine massive angrep mot meg og dødsboet, er det jeg her skriver virkeligheten. I stedet for å leke budbringer for en gjeng med sjarlataner, burde Hegnar benytte muligheten gjennom sin kontroll av Finansavisen og Kapital til å fortelle leserne om alle de justismord som skjer i Norge som følge av at et kriminelt adelsmiljø har infiltrert og fått slå rot i det norske hus.

Hegnar burde også ha fortalt at Amelia Riis villedet Einar til å signere på en overførsel til Patrizio K. Riis og hans søster Benedicte på en million kroner hver seg i november 2005, like etter at han hadde våknet til på Bærum Sykehus fra et av drapsforsøkene (noen hadde puttet i ham omkring 20 dagsdoser rottegift/warfarin). Amelia sa til meg (i båndopptak) at hun benyttet sjansen til å finne frem skrivemaskinen og få Einar til å signere på en overføring av penger, angivelig til barna. Årsaken til at Einar signerte var at han plutselig hadde fått se sin avdøde mor, Valborg, hvor han til og med hadde snakket med henne og trodde derfor at hans siste time var like om hjørnet. Men, hvorfor var det da så nødvendig å få hans underskrift på denne solide utbetalingen når døden likevel lurte rundt hjørnet? Hva var det som hastet slik? Var de ikke arvinger likevel? Nei, mye tyder på nettopp det, og det skal jeg komme tilbake til i en egen artikkel.

For øvrig: Hadde det ikke vært mer menneskelig om Amelia hadde holdt sin ”ektemann” i hånden og takket Gud for at han våknet, i stedet for å takke en eller annen der nede for at han var såpass klar at hun kunne presentere en pengeoverføring for signering idet han våknet?

Hegnar burde vel også ha fortalt sine jeg-tror-alt-Hegnar-sier-lesere om de omkring kr 8 millioner som Einar av en eller annen grunn hadde utbetalt til Patrizio K. Riis og hans søster Benedicte, og ikke minst om de 5. millionene som Amelia allerede hadde fått. Men, men, det får jeg komme tilbake til, for her er det virkelig mye spennende stoff for dem som har sansen for sannheten.

Herman J Berge
Luxembourg