Advokat Ole Kristian Aabø-Evensen anmeldt

Time to read
11 minutes
Read so far

Advokat Ole Kristian Aabø-Evensen anmeldt

Mon, 07/05/2007 - 20:04
0 comments

Norsk rett har nå gått inn i en ny epoke hvor kriminelle advokater ikke lenger behøver å skjule sine straffbare handlinger. Nå får de til og med støtte av offentlige myndigheter til å fortsette sin virksomhet. Advokat Ole Kristian Aabø-Evensen, ex KPMG-advokat, er anmeldt for utpressing av ex-klient, Amelia Riis. Hun ble truet til å inngå forlik med advokaten, betale erstatning, samt engasjere Aabø-Evensen til å bli hennes advokat igjen. Aabø-Evensen har opptrådt som en førerløs gategutt med våpen. Les den godt dokumenterte anmeldelsen mot advokaten, og døm selv. Anmeldelsen med bilag kan leses her.

Riksadvokaten
Postboks 8002 Dep
0030 Oslo

ANMELDELSE

Jeg ber herved om at advokat Ole Kristian Aabø-Evensen, Olaf Bulls vei 70, 0765 Oslo, samt medvirkere på hans advokatkontor, Fr. Nansens Plass 2, 0160 Oslo, settes under tiltale og straffes for overtredelse av:

Strl §266, første ledd – Utpresning
Ved at anmeldte den 17. august 2006 og i den påfølgende uken, i den hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd tvang Amelia Riis, Michelets vei 23 A, 1366 Lysaker, til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for henne eller den hun handler for.

Grunnlaget er følgende:
Forlik i ankesak mellom Riis og advokat Ole Kristian Aabø-Evensen
Den 17. august 2006 ble det inngått forlik mellom Amelia Riis og anmeldte. Forliket gikk ut på at den ankesak som lå til behandling mellom partene i Borgarting lagmannsrett skulle trekkes. Det ble videre produsert og signert en pressemelding,

          Bilag nr 1: Pressemelding av 17. august 2006

samt at anmeldte fikk utbetalt omkring kr 290.000,-. Se Bilag nr 2 for kort historikk over forholdet mellom Riis og anmeldte, samt ankesakens tema.

          Bilag nr 2: Kort historikk over sak Riis v Aabø-Evensen,

Det ble aldri forfattet noen forliksavtale som regulerte de forhold Aabø-Evensen og Riis nå hadde forlikt.

Pressemeldingen som anmeldte har truet til seg, er en solid frikjennelse av hans tidligere handlinger mot Riis, hvor hun spesielt i avsnitt 8 klart går imot meg og Einar.

På dette tidspunkt representerte jeg Amelia Riis i alle hennes rettstvister, også i tvisten mot anmeldte; hennes tidligere advokat.

På morgenen den 18. august 2006 ringte Amelia til meg. Da jeg ikke rakk telefonen, ringte jeg henne opp straks etter, hvorpå hun fortalte meg hva som hadde skjedd på kontoret til anmeldte dagen i forveien.

Einar Riis, Amelia Riis’ avdøde ektemann, påla meg å ta opp alle samtaler og møter med familien, slik at det aldri skulle oppstå spørsmål om hva som hadde skjedd, hva som hadde blitt sagt og hva som hadde blitt avtalt. Amelia var klar over dette (noe som fremgår bl.a. av samtale den 21. august 2006, jf bilag nr 6 nedenfor, pkt 6 og 8). Samtalen mellom meg og Amelia ble i tråd med våre avtaler derfor tatt opp på bånd.

Bilag nr 3: Avskrift av opptak av samtale mellom Amelia Riis og Herman J Berge den 18. august 2006 kl 0816.

Som en vil se av samtalen kom det flere ganger frem at Amelia oppfattet anmeldte som farlig, noe hun også ved flere tidligere anledninger hadde gitt uttrykk for (og som var den direkte årsak til at hun ønsket å bli ferdig med anmeldte, en gang for alle), se pkt 9, 11, 25, 51, 81 og 125. Hun forsøkte å overtale/presse meg til å ikke si noe, og ikke gjøre noe i relasjon til den pressemelding som hun nå hadde signert, se pkt 9, 11, 25, 57 og 59. Det kom også frem at anmeldte forsøkte å presse Amelia til å si at hun ble presset av meg og Einar til å gå til søksmål mot ham, se pkt 138, 139 og 183. Han truet også med å komme med beskyldninger mot meg, se pkt 9.

Hun var helt klart blitt presset av anmeldte, og hun presset meg ved å videreføre anmeldtes trussel, nemlig at dersom hun ikke signerte ville anmeldte gå mot meg, altså gå til sak mot meg, noe som selvsagt ville skade både meg og Amelia, i og med at jeg representerte henne i alle saker, var hennes juridiske rådgiver og beste venn, som hun sa til presten under bisettelsen av Einar (som også er tatt opp på bånd).

Meget tidlig i samtalen ber Amelia meg om å for Guds skyld ikke si noe til noen som helst. Hun fortsatte med å utrykkelig understreke at anmeldte er farlig, og at dersom jeg kom til å si noe eller kommentere noe mht pressemeldingen, så hadde han truet henne med å reise sak mot meg, se Bilag nr 3, pkt 9.

I løpet av denne samtalen uttaler Amelia hele syv ganger at anmeldte er farlig. Dette for å understreke trusselen, og for å søke å manipulere eller presse meg til å ikke kommentere pressemeldingen. Dersom jeg gjorde noe som helst i tilknytning til denne pressemeldingen, ville også forliket dem imellom være brutt, samt at han ville gå til sak mot meg.

Under møtet den 17. august 2006 har derved advokat Ole Kristian Aabø-Evensen pådratt seg straffansvar ved at han gjennom å true med å reise sak mot Amelia Riis’ representant, undertegnede, og truet med å komme med beskyldninger mot meg, fikk fremtvunget et forlik hvor han fikk utbetalt nær kr 100.000,- mer enn det beløp han var tilkjent ved dom i den nå forlikte sak. I tillegg fikk han gjennom bruk av de samme trusler fremtvunget en signatur på en pressemelding han selv hadde forfattet, hvor han der hadde frifunnet seg selv for de påstander og krav som Riis hadde reist mot ham. I tillegg til dette, også gjennom bruk av samme trusler, fikk han Amelia til å innrømme noe som var vitterlig uriktig, nemlig at jeg på det tidspunkt ikke var hennes representant i denne saken. I tillegg til dette hentet anmeldte inn en annen medarbeider på sitt advokatkontor som skulle bevitne at Amelia Riis skrev under på pressemeldingen, prosesskriftet til Borgarting lagmannsrett, og et dokument som tilkjennegir at hun ikke signerte alt dette under press. Han skulle videre bevitne at hun var ved sine fulle fem da hun signerte dokumentene.

I følge flere samtaler med Amelia, samt samtale med hennes sønn, Kenneth Riis, Via Ponte Pietra, 9, 37121 Verona, Italia, den 25. august 2006, bekrefter begge at Aabø-Evensen hentet inn en av de ansatte på kontoret for å bevitne at Amelia signerte under fri vilje, og at hun var klar over hva hun gjorde, og at hennes handlinger ikke var gjort under press.

Amelia ble – som hun selv har uttalt flere ganger og som hennes sønn har uttalt at han har forstått sin mor – truet til å 1) signere pressemeldingen, 2) innrømme mot vitterlig kjensgjerning at undertegnede ikke var hennes representant i denne sak, 3) inngå avtale om å betale anmeldte kr 290.000,- (nær kr 100.000,- over domsbeløpet) 4) signere på dokument at hun ikke var under press og handlet av fri vilje, samt 5) å avslutte saken for Borgarting lagmannsrett. Amelia’s handlinger ble fremtvunget ved hjelp av følgende pressmiddel: Trussel om å reise sak mot Amelia Riis’ representant, undertegnede, samt trussel om å komme med beskyldninger mot undertegnede. Anmeldte hadde understreket for Amelia Riis at dersom hun signerte, og Herman Berge holdt seg lavt i terrenget, ville han ikke gå mot Berge. Som følge av Amelia Riis’ meget irrasjonelle og helt uforståelige handlinger i perioden frem til i dag, se Bilag nr 2, er det stor sannsynlighet for at anmeldte har gitt ut andre alvorlige trusler som jeg ikke kjenner til.

Amelia ble – som nevnt – tvunget av anmeldte til å signere på et dokument som redegjorde for at hun ikke signerte pressemelding og prosesskrift til Borgarting lagmannsrett om å trekke saken, under press. Dette kommer frem i samtale mellom undertegnede og Amelia den 25. august 2006.

Bilag nr. 4: Utdrag I – Avskrift fra møte mellom Amelia Riis og Herman J Berge hjemme hos Amelia den 25. august 2006

Den 18. august 2006 møtte anmeldte opp på Amelia’s bopel med en ny revidert pressemelding som han ønsket hennes signatur på. I stedet for å signere på denne pressemeldingen, skrev Amelia en erklæring til anmeldte som hun mente måtte holde. Denne erklæringen ble utstedt den 19. august 2006, hvor hun bl.a. hadde tatt ut at hun hadde vært imot søksmålet mot anmeldte, samt det aller meste som var til skade for hennes avdøde ektemann og undertegnede.

          Bilag nr. 5: Brev og Erklæring fra Amelia Riis av 19. august 2006

Den 21. august 2006 møtte anmeldte atter en gang opp på Amelia’s bopel, med enda en revidert utgave av pressemeldingen. Igjen truet han Amelia med at dersom hun ikke signerte denne avtalen, kom han til å gå mot meg. Se avskrift av opptak av telefonsamtale mellom Amelia Riis og meg den 21. august 2006, avskrift av opptak av telefonsamtale mellom Kenneth Riis og meg den 25. august 2006, samt Bilag nr 4.

Bilag nr 6: Utdrag – avskrift av opptak av samtale mellom Amelia Riis og Herman J Berge den 21. august 2006.

Bilag nr 7: Utdrag – avskrift av opptak av samtale mellom Kenneth Riis og Herman J Berge den 25. august 2006.

Den 25. august 2006 signerte Amelia Riis på en erklæring om at hun hadde blitt presset til å signere på de dokumenter som ble produsert av anmeldte i perioden 17 til 21 august 2006. Samtidig trakk hun tilbake alt det som sto i de nevnte pressemeldingene.

Bilag nr 8: Erklæring fra Amelia Riis av 25. august 2006 vedrørende pressemeldingene

Amelia Riis har overfor sin sønn, Kenneth Riis, overfor meg, hennes representant, samt i båndopptak og i erklæring av 25. august 2006 uttalt at hun ble presset av anmeldte til å signere på pressemeldinger samt andre dokumenter i tilknytning til forliket. Hun har også uttalt at hun ikke står ved noe av innholdet i pressemeldingen.

Bilag nr 9: Utdrag II – Avskrift fra møte mellom Amelia Riis og Herman J Berge hjemme hos Amelia den 25. august 2006

Amelia Riis gikk i møtet med anmeldte den 17. august 2006 med det for øyet å få forlikt den tvist han hadde reist mot henne, dette som følge av at hun var redd han og hva han kunne finne på hvis hun ikke gjorde det. I stedet ble hun presset til å inngå et forlik på hans premisser, hvor han derved har presset henne til ikke bare å signere på disse dokumentene, men også til å utbetale ca kr. 100.000,- mer enn hva som hadde vært nødvendig for Amelia å betale dersom hun hadde trukket saken fra retten i stedet for å forlike den. Resultatet for advokat Ole Kristian Aabo-Evensen og hans advokatfirma med samme navn, ble alene muliggjort ved å true Amelia Riis med at dersom hun ikke gjorde som han ønsket, ville han gå mot undertegnede. Amelia var – som hun sier – avhengig av meg og min støtte, og uttrykte alltid at hun ønsket at vårt samarbeid skulle fortsette. Dette var et tilstrekkelig pressmiddel for å få Amelia Riis’ signatur.

Under det korte møtet mellom Amelia Riis og anmeldte, på hennes bopel den 21. august 2006, handlet anmeldte på ny straffbetingende, idet han truet Amelia Riis til å signere på en ny pressemelding, hvor Amelia Riis ble forelagt de samme trusler om at han kom til å gå mot meg. Denne gangen hadde han et større pressmiddel i og med at han allerede hadde fått presset Amelia Riis til å signere den første pressemeldingen, som jo roset anmeldte over alle grenser, og som samtidig tilsidesatte og eliminerte alt det arbeidet som undertegnede og Einar Riis hadde utført i årenes løp. Også dette forholdet må subsumeres under strl §266, første ledd.

Vilkårene for straff i forhold til strl §266, første ledd, er oppfylt, idet handlingene den 17. august 2006 (utpresning), 18. august 2006 (forsøk på utpresning) samt den 21. august 2006 (utpresning), er gjort under forsett. Anmeldte var klar over at hans opptreden ble oppfattet som en trussel. Anmeldte var videre klar over at han og hans advokatfirma truet med rettsstridig atferd. Det er ingen tvil om at trussel om søksmål er rettsstridig adferd, jf eksempelvis Kjerschow 1930, s. 665 og s. 558, pkt 3 og 4. Det er heller ingen tvil om at Amelia Riis oppfattet dette som trusler (hun var redd for å miste meg og hun var avhengig av meg), og at hun lot seg styre av truslene til å handle slik anmeldte ønsket. Anmeldte var åpenbart klar over at den fremtvungne disposisjonen ville volde tap for Amelia Riis. Endelig var anmeldte klar over at han ved dette press og disse trusler ville oppnå en vinning han ellers ikke ville ha krav på. Var han riktig flink med truslene mot Amelia Riis, ville han også kunne klare å overta mitt arbeid som familien Riis’ representant, noe han også har lykkes med.

I og med at den urettmessige økonomiske vinning ville bli delt mellom advokatene i advokatkontoret, hvor det er klart at en eller flere av advokatene (eller andre ansatte) deltok i utpresningen, vil medvirkerne kunne bli dømt under samme straffebud.

Som følge av en rekke forhold som det i denne omgang blir for kort tid til å gjennomgå, se dog Bilag nr 2, har anmeldte nå tatt over mitt arbeid som familien Riis’ juridiske rådgiver og advokat, hvor han samtidig har gått til sak mot meg. Det vil da åpenbart kunne bli problematisk å få Amelia Riis til å innrømme at hun den gang i august 2006 ble truet og presset. Det er samtidig vanskelig å si om hun i dag fremdeles blir truet og presset til å gå mot meg, men mye tyder på dette. Vi har hatt et 9 år langt nært og godt samarbeidsforhold frem til den dagen hun ble truet til å signere på forliket med anmeldte.

Selv om Amelia Riis i dag lar seg representere av den advokaten som hun i august 2006 ble truet og presset til å forlike en årelang tvist med, vil de anmeldte forhold på de gitte tidspunkt være straffbare. Forhold som subsumeres under §266, første ledd, er undergitt offentlig påtale. 

Det er, uansett dagens forhold mellom Amelia Riis og anmeldte, ikke heldig at advokater på en slik måte, gjennom straffbare trusler og utpresning tiltvinger seg forlik, klienter og oppdrag. Slik virksomhet kan ikke aksepteres og det må derfor reageres mot med adekvate tiltak.

Det skal også nevnes i dette bildet at Amelia Riis, etter sin manns død, sitter på en formue på omkring NOK 40 millioner. Amelia Riis er en eldre dame, og selv om hun er åndsfrisk så har hun flere ganger gitt uttrykk for at hun plages av press fra barna og at hun ønsket å beholde pengene selv til hun døde, og at barna først da skulle få sin arv. Barna på sin side vurderte i fjor sommer å umyndiggjøre henne for å få hånd om arven etter sin far, som hun selv ønsket å overta i uskifte. Samtidig kommer hennes tidligere bitre fiende (anmeldte) inn og overtar min stilling som familiens medhjelper samtidig som han skyver meg ut. Det er ikke utenkelig at anmeldte har sett på Amelia som et lett offer for å kunne utøve sitt hat mot meg, og at han samtidig kunne tjene penger på dette.

I og med at jeg er den som lider mest av de straffbare handlinger som anmeldte utførte i august 2006 og fremover, ber jeg påtalemyndigheten også å vurdere andre sider ved handlingene, og hvorvidt andre straffebud også kommer til anvendelse, i og med at truslene var rettet mot meg, og at de ble rettet mot meg av Amelia Riis, jf hennes første samtale med meg den 18. august 2006, hvor jeg blir presset til å ikke gjøre noe.

Det kan også nevnes at jeg i en samtale med en tidligere bankdirektør i februar i år ble informert om at anmeldte og en annen advokat, Ingjald Ørbeck Sørheim, hadde planlagt å ta meg. Dette hadde han fått høre under samtale med disse i november i fjor.

Jeg ber om at saken etterforskes, og at det reises tiltale mot anmeldte, samt andre medvirkere. Jeg ber også om at det blir iverksatt adekvate tiltak mht advokatkontorets drift, samt bevillinger. For å sikre bevis bør det foretas adekvat undersøkelse på anmeldtes kontor, pc-utstyr, safer, og annet, hvor man der vil finne forarbeidene og produksjonen til disse pressemeldingene og andre sentrale dokumenter i tilknytning til utpresningen, og hvem som deltok.

Jeg ber også om å bli orientert om hvorvidt jeg har anledning til å legge inn borgerlige rettskrav.

Endelig ber jeg om at det blir vurdert hvorvidt jeg og min familie kan løpe en risiko for represalier fra anmeldte når saken nå har tatt denne vending. Jeg kjenner anmeldte og vet at han kan reagere uten å ha kontroll på seg selv. Situasjonen han har satt seg selv og sitt advokatfirma i, er så alvorlig at jeg frykter for min og min families helse dersom han får lov å reagere uten kontroll.

I følge Einar Riis var hans sønn, Kenneth Riis, en beundrer av Johnny Olsen (jeg forstod Einar slik at han til og med skal ha møtt Olsen før udåden i 1981) og sympatisør av høyreekstreme krefter både i Norge og i Italia. Dette engasjementet førte til at han – som følge av handlinger jeg ikke kjenner detaljene i (Einar fortalte bl.a. at det militære politiet (Arma dei Carabinieri) gjorde en stor razzia i deres hjem i Roma på leting etter våpen) – måtte rømme fra Italia. Einar benyttet sitt nettverk og de beste advokater for å fjerne de hindre som stoppet Kenneth fra å komme tilbake til Italia, noe han til slutt lyktes med. Som følge av de historier jeg har fått av Einar, og som jeg har på bånd, er jeg også redd for at Kenneth kan finne på å benytte seg av et mulig høyreekstremt nettverk for å true meg og min familie, eller til og med gå enda lengre mot meg. Jeg har allerede begynt å få truende tomme telefoner, og drosjer som er blitt bestilt til min adresse. I tillegg vil det kunne bli kjent at Amelia Riis på 90-tallet flere ganger ringte inn drapstrusler til Einar’s mangeårige venninne, trusler som gjorde at hun måtte flytte ut av Oslo. Dette bildet sett under ett, gjør at jeg føler meg truet, og at jeg mener jeg har grunn til å tro at dette trusselbildet kan eskalere dramatisk når nå anmeldelsen gjøres til et offentlig dokument. Jeg ber om at dette tas hensyn til i det videre arbeid.

Takk.

 

Med hilsen

Herman J Berge
665, rue de Neudorf
2220-Luxembourg

Tlf      : 00352 43 12 65
Fax     : 00352 2643 1211

Luxembourg 7. mai 2007