”Rettferdighet” på billigsalg – nå også i Sverige

Time to read
4 minutes
Read so far

”Rettferdighet” på billigsalg – nå også i Sverige

Mon, 29/06/2009 - 16:37
0 comments

Familien Olsen/Riis legger ned mye unyttig arbeid for å stoppe meg i å utføre hva jeg er blitt satt til å utføre i medhold av Einar Riis Johannessens testament. I sin virksomhet har de måttet gå så langt som til å hente tjenester fra norske og svenske dommere, fra den tvilsomme TV2 journalisten Mats Ektvedt (oppført av Einar Riis Johannessen selv som kreditor i hans dødsbo. Se testamentet øverst side 2 nr 11), og ikke minst fra journalisten/avismannen Trygve Hegnar. De har med andre ord åpnet døren og steget inn i det sorte rom hvor lov og rett verken eksisterer eller påkalles, og hvor den tilstedeværende forsamling av mer eller mindre innflytelsesrike maktmennesker sverger til helt andre ting enn fedreland og folket.

Etter at Einar ble drept 30. mai 2006, synes Olsen-familien (mht Dagny Amelia Olsen og hennes to barn vil jeg benytte denne termen fremover, dette idet det ikke finnes dokumentasjon på at Dagny Amelia Olsen var lovlig gift med Einar samt at det heller ikke finnes dokumentasjon på at Riis er et etternavn i denne saken) å ha utpekt sitt nye overhode; advokaten Ole Kristian Aabø-Evensen. Han har i sin tur overlatt en del av drittarbeidet til den angivelige sønnen til Einar; Patrizio Kenneth Riis. Mens Patrizio gjemmer seg for Italienske myndigheter har han fått i oppgave å drive en utstrakt utpresningsvirksomhet, hvor han reiser rundt og terroriserer personer som har hatt tilknytning til saken, dette i tillegg til å produsere desinformasjon av et visst omfang. 

Når man først har satt i gang å lyve, har man to muligheter: 1) komme til fornuft, beklage løgnene og gjøre opp for den skade man har påført andre; 2) la fornuft være fornuft, fortsette løgnhistorien og håpe på det verste.

Olsen-familien og deres nye overhode har valgt det siste alternativet. Problemet med et slikt valg er at, ja, problemene multipliseres og tårner seg opp etter hvert som den ene løgnen avslører den andre. Til slutt når man det uunngåelige punkt hvor til og med de mest religiøse stopper å tro på dem, til tross for uvurderlig bistand fra Trygve Hegnars Finansavis.

Hvem var Einar Riis Johannessen? Hva var hans egentlige navn? Vokste han opp uten å kjenne sine virkelige foreldre? Var han en SOE-agent slik Olsen-familien påstår? Hva drev han med etter krigen? Hvor mange barn hadde han? Var han gift? Hvorfor rømte Patrizio Kenneth Riis til Norge da han ble ettersøkt av Italiensk politi i 1980? Hva er Riis-familiens forhold til afrikanske land og Mellom-Amerika? Var Riis-familien lutfattige da de gikk ut og søkte juridisk hjelp på 70-, 80-, og 90-tallet? Hvorfor fortalte ikke Einar og hans ”familie” at de eide eiendommer i Italia, Monaco, Spania (en landsby med 34 luksusleiligheter) og USA (+15 eiendommer) da de gikk ut i pressen og fortalte at de var lutfattige? Hvorfor fortalte ikke Einar om sine hemmelige konti i Sveits og Monaco, konti som ble benyttet til hvitvasking av penger fra fattige afrikanske land? Hvorfor har ikke Dagny betalt skatt av formuen og ”inntektene” siden hun flyttet til Norge i oktober 1978? Hvorfor har Einars mistress gjennom en årrekke – for øvrig Dagny Amelia og barnas verste fiende – plutselig blitt venner med familien Riis og over natten blitt gjeldfri overfor familien? Hvordan kan det ha seg at mistress’en allerede i 1976 fremstilte seg selv som fru Riis i Monaco, 16 år før hun angivelig traff Einar for første gang? Hva døde Einar av? Hvorfor ble han smuglet ut av Sverige? Hvordan har det seg at Einar er kremert til tross for at politiet i Sverige ikke har frigitt liket av Einar? Hvorfor ble Einar kremert 70 timer etter at han ble drept? Hvordan kan det ha seg at Einar ble kremert når det står i dødsfallsprotokollen at han skal begraves, i tråd med Einars ”Siste Ønske” ved tvilsom dødsårsak? Hvorfor ble ikke Einar obdusert? Hvem var de to personene Einar møtte i Kongsvinger like før han ble dødssyk? Hvem var sammen med Einar de siste dagene av hans liv? Hva kan være årsaken til at domstolene i Norge og Sverige avsier rettsavgjørelser som man ikke finner motstykket til selv i den mørkeste middelalder? Hva kan være årsaken til at disse domstolene holder rettsavgjørelser hemmelige, hemmeligholder dokumenter og samarbeider med journalister i sitt arbeid med Riis-saken? Hva er årsaken til at disse dommerne som er involvert så åpenlyst viser fullstendig og ekte forakt for lov og rett?

Spørsmålsrekken kunne fortsatt side etter side. Svarene jeg kan gi viser at man her står overfor en sak som kanskje ikke savner sitt sidestykke, men som likevel bekrefter fatale svakheter i det helt spesielle norske rettssystemet, hvor kriminelle miljøer i en årrekke har kunnet styre institusjoner som av folket (trodde folket) var satt til å forvalte lov og rett.

For hver dag som går med denne forakt for lov og rett – som i ord og handling støttes opp av den alt mer nøytraliserte Jens Stoltenberg og hans i all hovedsak uvesentlige henchman, Knut Storberget – blir det stadig lysere rundt avdøde Jens Kristian Hauges navn, Norges kanskje verste folkefiende og samfunnsdestruktør, og hans nære krets som fortsetter destruksjonen som Hauge påbegynte.

Det som burde spore den alminnelige lesers interesse er at det er så få av oss som overhodet tenker enn si tør å stille, og ikke minst ønsker å avklare de ovennevnte spørsmål omkring Riis-saken. Hva kan være årsaken? Svaret vil bli klarere etter hvert som vi avslører denne krimgåten.

Som en innledning til de spørsmål jeg har stilt kan du nå lese mitt siste brev til Svea hovrätt av 27. juni 2009 i artikkelen "Hvem var Einar Riis?".

Saken i Svea hovrätt har sitt utgangspunkt i at jeg for to år siden – i tråd med Einar Riis Johannessens testament – begjærte meg selv oppnevnt som boutredningsmann (bobestyrer) for den delen av hans dødsbo som er underlagt Svensk jurisdiksjon.

I saker hvor avdøde etterlater seg testament og hvor avdøde i testamentet har utpekt en eksekutor, slik tilfellet er med Einars testament, skal vedkommende som hovedregel aksepteres som boutredningsmann. Arvinger kan altså ikke sette seg imot avdødes vilje i Sverige, dette i motsetning til norsk rett hvor avdødes vilje mht oppnevnelse av eksekutor ikke har noen beskyttelse.

Olsen-familien har naturlig nok protestert mot en slik oppnevnelse. Stockholms tingsrätt har latt seg ”overtale” av det ovennevnte miljøet i Norge og har oppnevnte – i strid med avdødes vilje, i strid med faktum og i strid med svensk lov – en annen person som boutredningsmann. Denne personen (advokaten), som er nabo til det begravelsesbyrået i Arvika som smuglet Einars lik ut av Sverige og inn i Norge til en særdeles hurtig kremasjon, vet ikke hva hun skal gjøre og har derfor ikke foretatt seg noe som helst i saken. Jeg har påklaget tingsrättens avgjørelse, og saken ligger nå til behandling i Svea hovrätt.

Under behandlingen i Svea hovrätt har det vist seg at motpartens/Olsens korrespondanse med tingsrätten og hovrätten i all hovedsak er blitt holdt tilbake av de to domstolene. Disse to svenske domstolene har altså, i strid med EMK art. 6, og Walston vs Norway (2003) hemmeligholdt dokumenter for den annen part.

Selv om saken tilsynelatende utvikler seg i negativ retning, er dette likevel positivt idet man her får belyst hvor råttent også deler av det svenske rettssystemet er. Jeg skal forsøke å holde leserne orientert om utviklingen også i denne saken.

 

Herman J Berge
Luxembourg