2009 –
pågående
Advokatfirmaet Haavind representerte Arne Trondrud i
ankesaken (i Odelessaken)
som i august 2008 gikk for Borgarting lagmannsrett. Alle advokathonorarer og
andre utgifter ble betalt punktlig og etter hvert som de ble presentert. Straks
før hovedforhandlingen i lagmannsretten sensommeren 2008 krevde Haavind å få
utbetalt et forskudd på hele kr. 90.000,-. Før dette hadde Trondrud forskuttert
flere titalls tusen kroner, dette etter hvert som advokaten hadde utbedt seg
forskudd. Trondrud hadde følgelig – etter at saken var avsluttet i
lagmannsretten – ingen grunn til å tro at han ikke hadde gjort opp for seg mht
hovedforhandlingen og oppdraget.
Omtrent et halvt år etter at saken var over, og etter at
Trondrud hadde betalt Haavinds siste krav, fikk Trondrud en ny solid regning
fra advokatfirmaet, på kr 55.000,-.
Som naturlig var, etterspurte Trondrud en redegjørelse for
kravet, og fikk i all korthet søksmål til svar. Før hovedforhandlingen i Nore
og Uvdal forliksråd skulle gjennomføres 15. desember 2009, reiste Trondrud
habilitetsinnsigelse mot forliksrådets formann, og det med god grunn.
Senere hen viste det seg at forliksrådets formann hadde
underslått Trondruds siste prosesskriv til forliksrådet, samt at han i fraværsdommen hadde løyet bort habilitetsinnsigelsen som
var reist mot ham, hvilket ble gjort på denne måten:
”Det fremkom ingen innvendinger mot forliksrådets habilitet”
Det skulle også vise seg at ett av forliksrådets
medlemmer, Lars Inge Enerstvedt – den tidligere næringssjefen i Nore og Uvdal
som på 1990-tallet over en lengre periode hadde nektet å gi Trondrud en
erklæring på at han drev gårdsbruk, dette med den følge at Trondrud ikke fikk
kjøpt tilleggsjord (Herjulfsgaardsaken)
og følgelig ikke fant annen løsning enn å slakte ned buskapen – åpenbart ikke
kunne og heller ikke kan sitte som dommer, dette da han er utstyrt med
begrenset politimyndighet. Ja, Enerstvedt kunne ikke engang stille til valg som
dommer, jf domstolloven § 71 (5). Selv dette åpenbare rettsovergrepet har
domstolene latt seile videre, hvor det til slutt ble forseglet av Høyesteretts
eget segl 15. desember 2010.
Dette faktum alene; 1)
at forliksrådets formann bevisst løy og unndro både prosesskrift så vel som
habilitetsinnsigelsen mot ham selv, samt 2)
at domstolen/forliksrådet var besatt av en person som gjennom lov (dl § 71 nr.
5) ikke engang kunne stille til valg og selvsagt ikke kunne sitte som dommer,
er i seg selv tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne slå fast at avgjørelsen
av 15. desember 2009 er en rettslig nullitet, uten rettskraft.
Jeg nevner her at straks Enerstvedt ble gjort kjent med at
Trondrud hadde klaget til Fylkesmannen over hans dømmende og utøvende makt i en
og samme hånd, trakk Enerstvedt seg fra sine verv som forliksrådsmedlem og
jordskiftedommer.
Heller ikke rettsgrunnlaget for denne avgjørelsen har
Trondrud fått prøve i noen norsk rett. I stedet benyttes denne åpenbare
nulliteten som rettsgrunnlag for tvangssalg og tvangsfravikelse.
In Exile
Nuku’alofa, Tonga
RettsNorge.no
RettsNorge.com © 1997 – 2014 • Copyright