2004 –
pågående
I 2004 ble enkelte landbrukseiendommer solgt til en Roar Gravermoen. Da Arne Trondrud
hevder å ha odelsrett til disse eiendommene, fremmet advokatfirmaet Schiøtz, på
hans vegne, odelssøksmål for Kongsberg tingrett.
Dette ble gjort 16. november 2005. Etter at sorenskriveren, Stein Husby,
gjennom flere års saksbehandling hadde tilsidesatt Trondruds
rettigheter, ble han – våren 2007 – dømt inhabil til å handle i saken, av
Borgarting lagmannsrett. Dette var den første av en rekke avgjørelser fra
Borgarting lagmannsrett hvor Husby enten ble erklært inhabil eller på annen
måte ble fratatt saker som følge av inhabilitet.
En av hovedårsakene til at det tok tid før odelssaken ble
behandlet i tingretten, var at Trondrud
protesterte mot advokat Trine Buttingsrud Mathiesens forhold til partene/saken
og Husby. Advokatfirmaet Buttingsrud Mathiesen har nemlig bistått Trondrud tidligere (1996-2000). Senere hen har Trine
Buttingsrid Mathiesen dømt imot Trondrud (i 2004, som
medlem av Tilsynsutvalget for dommere), til fordel for og – av alle ting –
etter ordre[1] fra den nå innhabile Husby.
Handlinger som ble foretatt og uttalelser som ble gitt under den korte perioden
saken var til behandling hos Tilsynsutvalget, var da også en av årsakene til at
det igjen ble reist habilitetsinnsigelse mot Husby, hvilket i mars 2007 endte
med at han ble erklært inhabil. Da jeg foreløpig ikke har tilgang til den
første habilitetskjennelsen, legger jeg her inn den andre kjennelsen fra
Borgarting (240609) som viser til og også gjengir fra den første
kjennelsen. Buttingsrid Mathiesen har de siste 8 årene bistått Trondruds motpart
I og med at Husby er enedommer i
sin tingrett, skulle saken (etter lagmannsrettens
habilitetskjennelse) derved ha vært overført til annen tingrett.
Problemet var at Husby hadde ”glemt” å søke om overføring i medhold av dl §
119, første ledd, for det tilfellet at han ble erklært inhabil. Følgelig ble
saken liggende ”død” i Kongsberg tingrett, og idet
det ikke eksisterer prosessregler som løser en slik situasjon hvor enedommeren er innhabil og derved ikke kan røre saken,
skjedde intet før høsten 2007, hvor Husby plutselig og uten noe forvarsel,
igjen tok tak i saken (det skulle senere hen vise seg at han i realiteten aldri
hadde sluppet den) og berammet hovedforhandling i sin egen tingrett.
Deretter konstituerte Husby sorenskriver Morten Gunnes ved Sør Trøndelag tingrett. Husbys konstitusjon av Gunnes var av åpenbare
grunner ugyldig (en inhabil dommer har ikke anledning til å oppnevne en dommer
i sitt sted), følgelig skulle både innkalling og konstitusjon ha vært foretatt
på ny, denne gang av en habil dommer. Dette skjedde ikke. Mot denne bakgrunn
reiste Trondrud 1. september 2007 kjæremål mot
innkallingen. Sorenskriver Husby underslo[2] kjæremålet, dette til tross for
at kjæremålsgebyret var betalt.
5. september 2007 – dagen før den ugyldig innkalte hovedforhandling
skulle gjennomføres – ble Trondrud oppringt av sorenskriver Gunnes. I opptaket av samtalen –
hvor Trondrud igjen reiste sine innsigelser mot at
Gunnes var blitt konstituert av den inhabile vennen, Husby, og at han følgelig
ikke kunne møte i retten – går det frem at Gunnes allerede hadde bestemt seg
for utfallet;
”…du har fått annen dommer, som, som du ba om,
og dermed så er løpet kjørt,[3] for deg.”
[4]
Under samtalen ble Trondrud i
realiteten truet til å akseptere Gunnes som dommer (til tross for den uhørte og
ulovlige konstitusjonen), samt at han ble forsøkt villedet
til å tro at han ikke hadde krav på å få vite hvilke dommere som skulle dømme i
saken. Mot denne bakgrunn henvendte Trondrud
seg til Borgarting lagmannsrett og informerte retten om truslene, Gunnes
oppfatning av hemmelig rettergang, samt om hans habilitetsinnsigelse mot
Gunnes.
Som det for øvrig fremgår av samtalen mellom Trondrud og sorenskriver Gunnes, påstår Gunnes å ha blitt
oppnevnt/konstituert at Domstoladministrasjonen en
gang på sommeren 2007. Av dokumentlisten fra Kongsberg tingrett
fremgår det derimot at han ble konstituert av Husby selv 30. august 2007; altså
av en inhabil sorenskriver, og det
omtrent en uke etter at den inhabile
sorenskriveren hadde sendt ut innkallingen.
Av Domstoladministrasjonens
dokumentasjon fremgår det derimot at Gunnes ble konstituert ca 1 time før
hovedforhandlingen skulle gjennomføres, på morgenen 6. september 2007, og det av DA selv. Gunnes var på
tidspunktet for telefonsamtalen med Trondrud følgelig
ikke kjent med det rettslige grunnlaget for hans egen konstitusjon i
forbindelse med den hovedforhandling han skulle avholde i underkant av 24 timer
senere. Gunnes handlet altså uten kompetanse da han ringte Trondrud.
Uansett hvordan man ser på dette fremstår i hvert fall to momenter som rimelig
klare: 1) at sorenskriver Gunnes
snakket mot bedre viten, og 2) at
sorenskriver Gunnes ikke var lovlig konstituert. Konklusjonen var etter dette
klar; enhver handling av Gunnes i denne odelssaken ville måtte bli å anse som
en nullitet.
Gunnes avholdt sin hovedforhandling og dømte i saken,
likegyldig til habilitetsinnsigelser og de alvorlige mangler som forelå mht
både innkalling så vel som hans egen konstitusjon. Da Gunnes oppdaget at hans
konstitusjon var gått ut da han tre uker senere skulle skrive dommen,
produserte DA – i etterkant – enda en
konstitusjon, slik at Gunnes kunne skrive ut dommen under et tilsynelatende
gyldig mandat.
Til tross for dommens manglende rettskraft, har den
likevel fått leve i beste velgående, frem til i dag, og har følgelig også
kastet av seg en rekke nye og unødvendige rettstvister som alle blir brukt som
rettsgrunnlag for de tvangsforretninger som er blitt reist mot Trondrud.
Det som har skjedd under domstolsbehandlingen i
hovedsaken; Odelssaken, er i beste fall ulovlig, og er hovedårsaken til at Trondrud har protestert og gang på gang har forsøkt å få
sine rettigheter prøvet gjennom en rimelig og rettferdig rettergang, av en
uavhengig og upartisk domstol. Denne konvensjonsbestemte rett har domstolene
frem til i dag fratatt ham. I stedet for å få en fair trial har Trondrud blitt gjenstand for kontinuerlige rettsovergrep
med tilhørende trakasseringer og fornærmelser, hvor alt peker i retning av et
tett samarbeid mellom Husby, Buttingsrud Mathiesen og lensmann / namsmann Arve Bjerke. Mer om dette her.
In
Exile
Nuku’alofa, Tonga
RettsNorge.no
RettsNorge.com © 1997 – 2014 • Copyright
[1] Klagen mot Husby var blitt trukket av Trondrud i november 2004. Til tross for at det derved ikke eksisterte noen tilsynssak mot Husby, beordret han like fullt Tilsynsutvalget og Buttingsrud Mathisen til å åpne saken slik at han skulle få medhold. Buttingsrud Mathiesen medvirket i dette ulovlige opplegget, og avgjorde saken (vedtak av 15. desember 2004) til fordel for Husby.
[2] Det kan se ut for at kjæremålet ble sendt til lagmannsretten et par måneder etter at Gunnes hadde avgjort saken.
[3] Ja, de får jo sagt det. Trondrud var dømt på forhånd.
[4] Merk her at det er Husby som har oppnevnt sin venn, Gunnes, og at Husby – som allerede var dømt inhabil – selvsagt ikke kunne røre saken, langt mindre sette seg i sving og oppnevne dommer. Trondrud har følgelig ikke fått en annen dommer. For øvrig har ikke Trondrud bedt Husby om å oppnevne sin venn som dommer.