Denne kjennelsen er i strid med domstolloven § 160

* * *

1992-09-10. Rt 1992 1184. Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse.

Stikkord: Sivilprosess. Forkynnelse - domstolloven § 160.

Sammendrag: Forkynnelse kan skje ved at bekreftet kopi av kjæremålsutvalgets kjennelse er forkynt etter domstollovens regler. Høyesterettsdommernes underskrift fremgår av kjæremålsutvalgets protokoll, og det originale eksemplar av kjennelsen er også underskrevet. At underskriftene ikke tas med i utskriften er i samsvar med fast praksis.

Parter:
Eldbjørg Tuxen Borlaug mot Ila borettslag (advokat Wiggo Tanding).

Saksnummer:
[408-92]

Publisert:
Rt. 1992 s. 1184 [408-92]

Dommerne Sinding-Larsen, Dolva og Lund.

Ved rettskraftig dom 8. november 1990 er det fastslått at Eldbjørg T. Borlaug - i likhet med de andre leieboerne i Ila borettslag - er forpliktet til å la borettslaget skifte vinduer.

Borlaug har ikke villet medvirke til utskiftning av vinduer. På denne bakgrunn begjærte Ila borettslag 31. januar 1992 midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelseslovens § 262 nr. 1.

Oslo namsrett avsa 28. april 1992 kjennelse med slik slutning:

"1. Ila borettslag v/styrets formann gis rett til å skaffe seg adgang til Eldbjørg T. Borlaugs leilighet i Maridalsveien 90, 0458 Oslo, for å skifte vinduer i leiligheten. Saksøkeren kan få bistand av en namsfullmektig til å gjennomføre den midlertidige forføyning.

2. Den midlertidige forføyning gjelder inntil det er skiftet vinduer i leiligheten. - - - "

Borlaug påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett og ba om at kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Lagmannsretten avsa kjennelse 23. juni 1992 med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse av 28.4.1992 stadfestes. - - -"

Kjæremålet ble ikke gitt oppsettende virkning. - - - Borlaug har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at det ikke er grunnlag for å begjære midlertidig forføyning. Kjæremålsutvalgets kjennelse 22. mars 1991, som nekter Borlaugs anke fremmet i sak om utskifting av vinduer, har ikke dommernes underskrifter, hverken håndskrevne eller maskinskrevne, og er derfor ugyldig. Det vises til tvistemålslovens (skal være domstolslovens) § 160 som i første ledd fastslår:

"Det, som skal forkyndes, maa foreligge skriftlig. Det maa være underskrevet og datert..."

Underskriftene må foreligge på det dokument som forkynnes. Det er ikke tilstrekkelig at de finnes i en offentlig protokoll som oppbevares i Høyesterett.

Kjennelsen er altså ikke lovlig forkynt, og ingen tvangsfullbyrdelse kan da iverksettes. Tvangsfullbyrdelseslovens § 8 og § 3 er tolket feil. Hverken Oslo byretts dom eller Eidsivating lagmannsretts dom er rettskraftig før kjæremålsutvalgets kjennelse er lovlig forkynt.

Det er begjært oppsettende virkning av kjæremålet. - - -

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreligger et videre kjæremål hvor kjæremålsadgangen og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset som angitt i tvistemålslovens § 404. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking - § 404 nr. 3.

Den kjærende part anfører at lagmannsretten har tolket domstolslovens - i kjæremålserklæringen uriktig benevnt tvistemålslovens - §§ 160 og 164 og tvangsfullbyrdelseslovens §§ 3 og 8 feil. Det hevdes at de nevnte paragrafene er feiltolket, når lagmannsretten har lagt til grunn at Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 22. mars 1991 er lovlig forkynt for henne med den virkning at Eidsivating lagmannsretts dom av 8. november 1990 er rettskraftig og tvangskraftig.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre frem. Lagmannsretten har riktig lagt til grunn at forkynnelse av kjæremålsutvalgets kjennelse lovlig er skjedd ved at kopi av kjennelsen, bekreftet av Høyesteretts kontor, er forkynt for henne etter domstolslovens regler. Som nevnt i lagmannsrettens kjennelse fremgår høyesterettsdommernes underskrift av kjæremålsutvalgets protokoll og det originale eksemplar av kjennelsen er også underskrevet. At underskriften ikke tas med i utskriften er i samsvar med fast praksis.

Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge med kr. 750 i medhold av hovedregelen i tvistemålslovens § 180 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig. - - -